Neste år kan byggingen av denne hagebyen for personer med demens i Oslo starte
Inne på eiendommen planlegges det turløyper, butikk, kafé og trær. Sykehjemmet skal være åpent både for beboere og naboene.
Det kommunale sykehjemmet Furuset Hageby skal være innflytningsklart i 2023, hvis bystyret gir grønt lys. Sykehjemmet er vedtatt i byråd. Prosjektet må godkjennes av bystyret.
– Her vil beboerne få stor frihet innenfor trygge rammer, med mulighet til å bevege seg fritt i gode, trygge omgivelser, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
Furuset Hageby planlegges etter samme mal som Dronning Ingrids Hage på Tøyen. Den skal stå ferdig i 2022.
De to sykehjemmene er tiltenkt innbyggere med langt fremskreden demens.
Fellesområdene i det planlagte sykehjemmet på Furuset ligger sentralt langs en såkalt landsbygate. Det planlegges butikk, kafé, vandreruter og sansehage på eiendommen, opplyser Harald Øvland, avdelingsdirektør i plan og bygningsetaten i Oslo kommune.
Henter frem bekken
Landsbykonseptet blir bra for beboerne, men det vil også gi masse tilbake til nærmiljøet, naboer og alle på Furuset, mener byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG).
– Her får vi både et klimasmart bygg og byutvikling, sier han.
Landsbyen og området rundt skal romme:
- Bekken som renner under området, skal åpnes opp igjen.
- Tomten får 100 nye trær
- Takene blir grønne og skal være i bruk av beboerne
- Solceller skal varme opp bygningene
- Offentlig park skal bygges i tilknytning til sykehjemmet
På tomten planlegges også en frisør, butikk, kafé og fastboende dyr.
Skal ligne på vanlige hjem
– Farmor lå på det gamle sykehjemmet på Furuset de siste årene hun levde. Så jeg har vært mye der. Furuset sykehjem var et gammelt og institusjonspreget sykehjem, som jo de fleste sykehjem er. Slik jeg ser det, bør sykehjem være hjem for eldre, ikke institusjoner for eldre, sier Raymond Johansen.
Folk fra kommunen har besøkt eldre innbyggere i Oslo for å få ideer til hvordan de skal designe sykehjemmet mest mulig likt der de nå bor, ifølge Johansen.
Poenget er at de eldre skal kjenne seg igjen.
– Dette handler om menneskeverd og livskvalitet i livets siste fase, sier Johansen.
Byrådslederen vil at denne typen sykehjem skal bli malen for de neste sykehjemmene som skal bygges i Oslo også. Ifølge byrådet skal ni kommunale sykehjem bygges eller pusses opp innen 2024.
– De neste fire årene vil vi bygge og pusse opp sykehjem for 4,5 milliarder kroner, sier han.
Arkitekten bak Aker brygge og Tjuvholmen med nye Filipstad-tegninger. Foreslår kunstig øy i Oslofjorden.
Økningen av eldre
Ifølge Henrik Mevold, direktør for samfunnskontakt i sykehjemsetaten, har Oslo kommune omtrent 3600 langtidsplasser i dag.
– Siden 2015 er det lagt ned rundt 500 sykehjemsplasser i Oslo. Årsaken er at etterspørselen etter sykehjemsplasser fra bydelene har sunket, sier Mevold.
Økningen av eldre i målgruppen øker mot midten av 2020-tallet, og vi forventer ikke det store behovet for sykehjemsplasser før mot slutten av 2020-tallet, forteller Mevold.
– Plassene som ferdigstilles frem til 2022, erstatter plasser som tidligere var i gamle og dårlige bygg. Plassene som ferdigstilles fra 2023 og senere, blir nye plasser utover det antallet vi har i dag, sier Mevold.
Ut i butikken på hjørnet
Flere kommuner har hentet inspirasjon fra landsbyer for personer med demens Nederland.
Kari Midtbø Kristiansen, sykepleier og daglig leder i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og Helse, har besøkt hagelandsbyen Hogeweyk for personer med demens i Nederland.
– Det var mye bra der, men ikke alt passer inn i Norge, sier Kristiansen.
Hun mener kommunene som nå bygger slike landsbyer, har tilpasset seg norske forhold.
– De har små enheter, utearealer og boenheter som ligner på vanlige hjem. Det er kjempebra. Det gjenstår å se om kafeen blir for alle. Det er viktig at man har en koordinator som holder i dette. Vi skal ha et samfunn for alle, som også inkluderer personer med demens, sier Kristiansen.
Savner forskning på boformen
Hun synes det er fint at man forsøker å få lokalmiljøet inn i landsbyen for personer med demens.
– Men man må også få beboerne med demens ut i butikken på hjørnet. Da kreves tilstrekkelig bemanning og kompetanse, sier Kristiansen.
Hun mener det er viktig å dele inn beboerne etter funksjonsnivå, ikke etter etnisitet, interesser eller kulturell bakgrunn, som i Nederland.
– For en person med alvorlig demens er det viktigere å bo med andre på samme funksjonsnivå enn å bo sammen med folk du har hatt felles interesser med. Det handler blant annet om kommunikasjonsevne. Å ikke bli forstått er fryktelig for den som opplever det. Derfor er det viktig at de som bor sammen, er på samme nivå, sier Kristiansen. Hun savner forskning på boformen.
– Det er viktig å følge opp modellene med forskning. Morgendagens eldreomsorg vil kreve mange ulike modeller. Demenslandsbyer er en av dem, sier Kristiansen.
Hun har tro på varierte botilbud når det i fremtiden blir flere eldre.
– Da blir det kanskje sånn at de som er best fungerende, bor hjemme, med et tilbud i hjemmet. Da må vi ha et demensvennlig samfunn og ikke egne samfunn for personer med demens, understreker Kristiansen.
