Guide til arkitekturperler i hovedstaden
Ta en tur til ekspertenes favorittbygninger. Det er én av få kulturopplevelser som fortsatt er mulig i Oslo nå.
I Oslo fortsetter de strenge smitteverntiltakene under koronapandemien. Det betyr at teatre, kinoer og andre kulturarrangører har stengt. Føler du likevel et sug etter kulturelt påfyll, har vi hentet inn to arkitektureksperter til å gi deg tips om opplevelser utendørs.
Nye bygninger i hovedstaden kan føre med seg en stor debatt. Det nye Munch-museet og Nasjonalmuseet er to ferske eksempler.
Aftenposten ba to eksperter på arkitektur om å navngi sine favoritter og fortelle om hvilken arkitektur-tradisjon disse representerer. Det kunne både være mindre kjente bygninger, og bygninger som mange Oslo-beboere ser daglig. Noen av bygningene har du nok ofte spasert forbi uten å tenke over dem.
Ekspertene:
- Mari Hvattum er professor ved Institutt for form, teori og historie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
- Hun forsker blant annet på 1800-tallets arkitekturtenkning, særlig forholdet mellom arkitektur, offentlighet og historieforståelse.
- Gaute Brochmann er arkitekt og redaktør for fagtidsskriftet Arkitektur N.
- I tillegg skriver han ofte om arkitektur og byutvikling i Morgenbladet.
– Hvis noen leser dette og mistenker at jeg har en forkjærlighet for mellomkrigstiden og brytningen mellom det klassiske og moderne, ja, så har de helt rett, sier Brochmann.
Under finner du de to ekspertenes favoritter:
Start året med en fasade-safari for å gjøre deg opp din egen mening. Det ligger kart til bygningene nederst i artikkelen.
St. Hallvard kirke
Sto ferdig: 1966
Tegnet av: Arkitektkontoret Lund & Slaatto.
– Kirken er i betong og tegl, og utenfra ser den streng og lukket ut. Men når du kommer inn, åpenbarer det seg en fantastisk verden. Det runde kirkerommet hvelves av en omvendt kuppel som henger ned, nesten som en klode, forteller Mari Hvattum.
Kirken ligger på Enerhaugen.
– Oslos største arkitekturopplevelse, mener professoren.
Drammensveien 82
Sto ferdig: 1928 og 1930.
Tegnet av: Drammensveien 82 deles av Eindride Slaatto og Reidar Sveaas’ funksjonalistiske leilighetsbyggeri og Eivind Gleditschs nybarokke villa.
Sistnevnte er nå ambassade for Kroatia og Venezuela.
– Drammensveien er en fest for alle som er interessert i arkitektur. Begge hus er flotte i seg selv, men mest interessant er dette som et bilde på tidenes brytningstid i norsk arkitektur, sier Gaute Brochmann.
Botsfengselet
Sto ferdig: 1851.
Tegnet av: Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.
– I dag er fengsler ofte gjemt bort i anonyme industrilandskap, men på 1800-tallet tenkte man på fengselet som et offentlig monument, «en særlig prydelse for byen», som det het i en Christiania-guide, forteller Mari Hvattum om «Botsen» på Grønland, Norges første moderne fengsel.
Da det åpnet i 1851, het det Christiania Bodsfængsel.
– Schirmers lavmælte, monumentale teglbygninger
utstråler alvor og verdighet. Portbygningen, kjent fra utallige Olsenbanden-filmer, har preget flere generasjoners idé om hva et fengsel er.
Folketeateret
Sto ferdig: 1935.
Tegnet av: Morgenstierne og Eide.
– Den ene feilen er at det ikke er høyt nok. Det burde vært 50 etasjer til i midtpartiet! Da hadde det nådd helt opp til forbildene Chrysler-bygningen og Empire State Building, som ble ferdigstilt noen år i forveien, sier Gaute Brochmann.
– Kombinasjonen av rike tilbud på gateplan, kulturprogram, henvendelse mot bytorg og bar på toppen, gjør dette til Oslos mest urbane bygning, mener redaktøren.
Gaustad sykehus
Sto ferdig: 1855.
Tegnet av: Heinrich Ernst Schirmer.
– Dette var Norges første sykehus for sinnslidelser, og Schirmer utformet det sammen med sin svoger, psykiateren Herman Wedel Major, forteller Mari Hvattum.
– Og om Gaustad senere ble kjent for sine gjerder, var det opprinnelige anlegget uten gjerder og murer: «Alt fængselsaktigt maa undgaaes», formante Major. Gaustad er et pionéranlegg og et bygget motstykke til den banebrytende norske Sinnsykeloven av 1848.
– De ville skape en institusjon preget av ro, orden og skjønnhet, og derfor brøt de anlegget opp i frittstående paviljonger omgitt av vakre hager.
Mortensrud kirke
Sto ferdig: 2002.
Tegnet av: Jensen & Skodvin.
– Hvis dere skal se ett Oslo-hus som legemliggjør norsk arkitektur for det 21. århundre, må dere ta T-banen til Mortensrud, sier Gaute Brochmann.
– Denne kirken tok norsk modernisme inn i vår tid, med nærhet til natur, ærlige materialer og konstruksjoner. Dette ble kombinert med en frihet i formspråket, som rett og slett satte standarden for hvordan vi skulle bygge på 2000-tallet.
Trappegangen i Historisk museum
Sto ferdig: 1904.
Tegnet av: Henrik Bull.
Historisk museum er en av Oslos få helstøpte bygninger i jugendstil.
– Et av Oslos vakreste rom finner du i Historisk museum. Om du går opp den monumentale hovedtrappen og helt opp til tredje etasje, befinner du deg under en buet himling med forgylte ornamenter, skimrende i lyset fra et stort, halvsirkelformet vindu, forteller Mari Hvattum.
– Museet inneholder dessuten enda en arkitekturskatt, nemlig Sverre Fehns fantastiske design for middelalderutstillingen. Den demonteres dessverre snart, så løp og se den før det er for sent.
Telegrafbygningen
Sto ferdig: 1924, åpner på nytt våren 2021.
Tegnet av: Arneberg og Poulsson, settes i stand av Kima arkitektur.
– Ok, så er ikke prosjektet helt ferdig ennå. Men her møtes de historiske størrelsene som blant annet tegnet rådhuset, og vår tids beste arkitekter på gjenbruk og ombygging, sier Gaute Brochmann.
– Resultatet er en gave til byen, intet mindre, mener redaktøren.
