Oslo

Nytt regjeringskvartal: - Viktig å unngå festning i sentrum

Ordføreren og byrådslederen mener det er naturlig at det blir høye bygg i det nye regjeringskvartalet.

I sitt visjonære forslag har Snøhetta valgt tre tårn som skal tydeliggjøre regjeringens plassering i Oslo, samtidig som byrommet på bakkeplan åpnes for publikum. Samtidig foreslår de at Youngstorget blir den nye inngangsplassen til Regjeringskvartalet. En svakt skrånende Regjeringspassasje forbinder Storgata, Folketeaterpassasjen, Torggata og Youngstorget med Akersgata og den nye Regjeringsparken.
  • Sol Sigurjonsdottir

Som Aftenposten skriver i dag, har seks arkitekt— og konsulentteam jobbet med forslag til nytt regjeringskvartal siden januar i år.

Mandag blir forslagene presentert for allmenheten for første gang, gjennom en fire uker lang utstilling i paviljongen i Høyblokken.

Stem på din favoritt blant forslagene her!

Ordfører Fabian Stang (H) forventer mye debatt om forslagene.

Oslos ordfører Fabian Stang.

— Vi må nok innse at det blir høye og store bygg for å få inn så mye areal som planlagt. Det er jo litt kult med høyhus også, det må vi bli vant til også for boliger og andre bygg i Oslo, sier Fabian Stang.Det han liker best med forslagene er at det er tilrettelagt for publikum.

— Jeg liker forslagene som inkluderer parkløsninger og åpne plasser for publikum. Og at enkelte tar på alvor byens behov for kommunikasjon, som bussruter, gjennom området. Det er viktig at det ikke blir en festning folk føler seg sperret ute fra, sier Stang.

Han har tidligere tegnet sitt eget forslag til nytt regjeringskvartal - se hans løsning her.

- Heftige forslag

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) synes forslagene er heftige og spennende, og synes de virker lovende i forhold til å åpne byrommet.

— Fra kommunens side har vi vært opptatt av hvordan byrommet fungerer mer enn hvordan bygningene skal se ut. Da er det viktig at vi unngår av regjeringskvartalet blir en festning i sentrum. Forslagene har et spennende, moderne uttrykk, og de inviterer til høyere bygg enn vi er vant til, sier Røsland.

- Naturlig med mye høyere bygg

Han mener mye av debatten kommer til å gå på høyden, men sier det er en naturlig konsekvens hvis man også skal ha et så åpent byrom som mulig. Ett av forslagene inkluderer for eksempel et bygg på 128 meter. Til sammenligning er Høyblokken 60 meter.

— Skal man imøtegå ønsket om et funksjonelt byliv innimellom bygningene må man nødvendigvis bygge ganske mye høyere enn man er vant til. Skal man gå vesentlig lavere, er faren for at man får en festning i byen ganske sterk, og det har vi i kommunen vært tydelige på at vi ikke ønsker, sier Røsland.

Høye tårn kombinert med gjennomgående passasjer og parkarealer åpne for publikum er inkludert i noen av forslagene. Se alle forslagene nederst i saken.

- De fleste har tegnet for høye profiler

— Dette er utrolig spennende, det et av de viktigste byplanleggingsgrepene vi kommer til å ta i hovedstaden i moderne tid. Da jeg så gjennom forslagene var min første reaksjon at her er det lang vei å gå frem til en endelig gjennomføring, og at det generelt sett er for høye volumer, sier Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Oslo Byes Vel.

Han understreker at Oslo Byes vel ikke har behandlet forslagene i sine organer enda. Den partipolitisk nøytrale organisasjonen har i mange år hatt som sin fanesak at det ikke må bygges for høye nybygg i Oslo.

- Den absolutte majoriteten av deltagerne har tegnet for høye profiler. Premisset om å bevare Høyblokken medfører en respekt og en innordning om at den skal synes, og ikke utkonkurreres av volum.

Høisæther trekker frem at noen av prosjektene har fasader som slipper inn mye lys som et positivt trekk, men at det ikke rokker ved det at byggene er for høye.

— Det er fortsatt på et tidlig stadium, og vi er spent på hva publikum sier og hva opinionen blir om prosjektet.

- Må sjekke sikkerheten med takhager

Direktør i Oslos Plan- og bygningsetat, Ellen de Vibe, lar seg ikke avskrekke av høyden til byggene i noen av forslagene.

— Er det én konstruksjon i norsk samfunnsliv som kan ha en slik høyde, så må det være regjeringsbyggene. Det må man tåle, sier hun,og mener det er spennende at forslagene er såpass forskjellige.

Ett av de viktigste elementene hun mener skal vurderes i forslagene, er byggenes samspill med byrommet rundt, tilgjengeligheten for folk flest.

— Det aller viktigste er at det er lagt til rette for åpenhet for publikum. Jeg ser imidlertid at noen av forslagene innebærer takhager for publikum, og her må det sjekkes i hvilken grad dette er gjennomførbart opp mot sikkerhet, sier de Vibe.

- Tror mange trekker et lettelsens sukk

Arkitekt og kritiker Gaute Brochmann synes mange av forslagene er gode.

— Jeg tror de fleste som ser forslagene trekker et lettelsens sukk, for det har ikke blitt så hardt, totaldominerende og menneskefiendtlig som endel hadde fryktet. Umiddelbart liker jeg særlig forslaget til det danske firmaet BIG, som viser at man både kan få stor åpenhet og vanlig kvartalsstruktur uten at man trenger å bygge så massivt og høyt at det omdefinerer bybildet, sier Brochmann.

Men at det blir bygget høyt, er det ingen tvil om, mener han.

— Hvis man godtar premisset om at alt skal inn i kvartalet, så må det bli høyt. Men utfordringen blir å holde bybildet gjenkjennelig. Og så gjenstår det å se om det kan bli så åpent og tilgjengelig som forslagene tilsier, på grunn av sikkerhet, sier han.

Her er forslagene:

Forslaget til Snøhetta:

Forslaget til BIG:

Forslaget til Asplan Viak:

Forslaget til MVRDV:

Forslaget til LPO:

Forslaget til White:

Hva mener du om forslagene til nytt regjeringskvartal?

Les også

  1. Slik vil arkitektene gjenskape regjeringskvartalet

  2. Nå starter jobben med å gjenoppbygge Regjeringskvartalet

  3. Slik skal 22. juli-terroren minnes i Oslo

  4. - Regjeringskvartalet må bli en del av byen