Oslo

Oslo før: Eikene på Ekeberg

Uten den store snauhugsten på 1600- og 1700-tallet hadde Ekeberg i dag sett helt annerledes ut. (Fotomontasje) Foto: Leif Gjerland

En gang i tiden navnga man den store åsen rett ved Oslo etter den store eikeskog der oppe. Nå er bare navnet tilbake. Hvor ble det av Ekebergs eikeskog?

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Kong Christian IVs sterke krigslyst og store tro på egne evner som hærfører var adskillig større enn hans vinnerlykke; han tapte de fleste av de krigene han gikk inn i og måtte ut med krigserstatning før han kastet seg inn i nye konflikter.

Følgelig var behovet for nye krigsskip stort, og det er her eikeskogen på Ekeberg kommer inn. For Christian hadde satt sin svigersønn Hannibal Sehested til stattholder i Norge, og med tilhold på Akershus festning ville stattholderen anlegge et verft i nærheten, et som kunne bygge nye krigsskip for svigerfar-kongen.

Verft på Hovedøya

En av teoriene om Hovedøya-verftets plassering sier at det lå rett ved siden av Revierhavnen båtforening helt nord på øya. I så fall kan steinsettingen være en rest av bedding. Foto: Leif Gjerland

Akkurat som i dag var eik også på 1600-tallet det desidert beste materialet for skipsbygging, og skipsverftet ble den gang derfor anlagt nær Ekebergs store eikeskog. Hvor det kom? Ute på Hovedøya et sted; det enkleste var jo den gang å frakte tømmeret på vannet.

Ingen vet i dag helt nøyaktig hvor på Hovedøya Hannibal Sehested lot verftet bygge, men sikkert er det at det ble bygget meget store krigsskip der ute under ledelse av en engelsk skipsbygger.

Første krigsskip

I 1647 ble krigsskipet «Hannibal» bygget på Hovedøya. Det var 40 meter langt og 10 meter bredt, og ga plass til 280 mann og 63 kanoner. (Modell på Forsvarsmuseet) Foto: Leif Gjerland

Det første sto ferdig i 1647 og var datidens dansk-norske flåtes største krigsskip, ca. 40 meter langt. Det fikk navnet «Hannibal» etter stattholderen, som fire år senere fikk bygget verdens største krigsskip på Hovedøya-verftet. Det het «Sophie Amalie» og hadde plass til hele 108 kanoner og 700 mann, fordelt på tre dekk.

Rovdrift

Eiker kan bli flere hundre år gamle. Kanskje var dagens eneste eik på Ekeberg en som unnslapp 1600-tallets storhugst. Foto: Leif Gjerland

Produksjonen ved skipsverftet fortsatt til godt inn på 1700-tallet. Da var Ekebergs store eikeskog brukt opp, og Hovedøya-verftet ble lagt ned. I stedet ble et nytt verft anlagt nær en annen eikeskog nede på Sørlandskysten.

I dag ville selvsagt en slik konsentrert hugst ikke blitt tillatt, men i en tid som ennå ikke hadde funnet opp ordet «miljøvern», var det ingen som protesterte mot en rovdrift som denne. Derfor står Ekeberg der i dag kun med et stolt navn som et minne om sin nedhugde fortid.

Vel, ikke helt nedhugd: på Holtet står det en gjenglemt gammel eik tilbake som en siste rest.

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er historieformidler og byvandrer. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Les mer om

  1. Oslo før