Varsler nytt avgiftshopp i Oslo. Og betaler skattesmell med byens pensjonsfond.

Byrådet varsler en ny avgiftssmell i sitt justerte budsjett. Vann- og avløpsavgiftene øker enda mer enn først varslet.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) har løst neste års milliardsmell ved i stor grad å skyve problemet foran seg.

– Jeg har hatt ganske mye vondt i magen de siste tre ukene. Dette har vært kjempevanskelig og er ikke noe jeg gjør med lett hjerte.

Det sier Oslos finansbyråd, Einar Wilhelmsen (MDG), om grepet han nå tyr til for å få byens budsjett for 2023 til å gå opp.

Han tar ut 700 millioner kroner av det som heter premieavviksfondet. Dette er et slags oljefond for kommunen og er satt av for å dekke fremtidige pensjonskostnader. Fondet er i dag i underkant av 3 milliarder kroner.

Bakgrunnen er regjeringens nye skatt på vannkraft. Oslo hadde budsjettert med 2,5 milliarder kroner i utbytte fra Hafslund neste år. Med skatten, som Einar Wilhelmsen kaller «en kjip julegave fra regjeringen», må Oslo kutte 1 milliard fra budsjettet. Det skjer i tilleggsinnstillingen som ble lagt frem torsdag.

Frps Lars Petter Solås reagerer sterkt på at vann- og avløpsavgiften øker enda mer fremover.

Vann- og avløpsavgiften eksploderer

I tillegg legger byrådet frem en ny avgiftsbombe i det justerte budsjettet. Det er kjent fra før at vann- og avløpsavgiftene i Oslo øker kraftig neste år, og vil fortsette å øke de neste årene.

I Oslo-budsjettet fra september varslet byrådet en økning på 16 prosent. Det skjer fordi kostnadene til vann og avløp øker.

Nå viser det seg at kostnadene øker enda mer enn det kommunen trodde i september.

Neste år stiger ikke vann- og avløpsavgiften i Oslo med 16 prosent, men med hele 23,4 prosent. Oslo har allerede høyere gebyrer enn de andre store byene i Norge, viser en kartlegging Aftenposten har gjort.

Og den skal fortsette å stige mer i årene som kommer. Aftenpostens beregning viser at avgiften vil mer enn doble seg på fem år. I år betaler en familie med en leilighet på 120 kvadratmeter 5656 kroner i årlig avgift.

Dersom de nye prognosene stemmer, vil den samme familien betale 12.600 kroner i året i 2026. Da er ikke moms inkludert.

«Enorm prisvekst og renteøkning»

Miljøbyråd Sirin Stav (MDG) peker på at Oslo lenge har hatt et av landets laveste vann- og avløpsgebyrer.

– Gebyrene øker fordi dette byrådet nå tar igjen et enormt etterslep på kritiske viktige investeringer etter at andre politikere i årevis har unnlat å ta ansvar, skriver hun i en e-post og fortsetter.

– Det koster, men vi er nødt til å rense utslipp til en Oslofjord som trues av kollaps, og gi Oslo en ny og trygg vannforsyning. Det gjør vi nå. Dessverre har vi på toppen fått en enorm prisvekst og renteøkning.

Hun presiserer videre at det er normal praksis at dette dekkes over gebyrer.

– Og vi jobber selvsagt alltid med å holde gebyrer og avgifter så lave som mulig. Når gebyret øker, er det fordi det blir dyrere å produsere drikkevann og rense avløpsvannet, skriver Stav.

Hun legger til at dersom kommunen selv skulle dekket inn de økte vannutgiftene, ville det gått på bekostning av andre velferdstilbud. Byråden mener dessuten at regjeringen bør hjelpe Oslo med midler til den nye vannforsyningen.

– Hårreisende

Frp-topp i Oslo Lars Petter Solås reagerer kraftig.

– Jeg synes det er hårreisende eksempel på hvor fjernt fra Oslo-folks hverdag byrådet sitter. Det kommer til å koste dyrt for de allerede hardt pressede familieøkonomiene i Oslo, sier Solås.

– Byrådet styrer de store investeringene dårlig, og regningen havner hos innbyggerne gjennom høyere avgifter, sier Venstres gruppeleder Hallstein Bjercke.

I fjor sommer ble det kjent at Oslos nye reservevannsforsyningsprosjekt blir minst 7 milliarder kroner dyrere enn først antatt.

Vannavgiften blir satt ut fra det såkalte selvkostprinsippet. Det betyr at avgiften som Oslos innbyggere betaler, skal finansiere hele vann- og avløpssystemet i byen.

Det er forbudt for kommunen å ta mer i gebyr enn de faktiske kostnadene. Men kommunen har lov til å ta mindre i avgift.

Utsetter ny lavprisbillett

Når det gjelder skattesmellen fra regjeringen, henter byrådet inn penger på flere måter. I tillegg til å ta nesten en tredjedel av pensjonsfondet foreslår de også en rekke kutt. Disse er de viktigste:

  • Den nye lavere billettprisen for enkeltbilletter utsettes fra 7. januar til etter påske. Det gir 50 millioner spart på neste års budsjett.
  • Oslobygg, som har ansvar skoler, barnehager og de andre kommunale bygningene, får et kutt i sitt tilskudd på 50 millioner kroner. Det vil gi utsettelser og kutt på vedlikehold og bygninger og på IKT-området.

Resten av milliarden dekkes inn ved høyere skatteinntekter enn ventet og noe mer i forventet korona-kompensasjon fra staten. I tillegg har Wilhelmsen inndratt mange små summer fra ulike deler av kommunen.

Byrådet må kutte 1 milliard kroner neste år, men har klart å skjerme sine hjertesaker. Her fra budsjettfremleggelsen 21. september. Fra v.: Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Einar Wilhelmsen (MDG).

Sparer egne satsinger

Det som derimot ikke kuttes, er byrådet egne satsinger. Her finner vi skolemat, gratis aktivitetsskole for alle fra 1. til 4. klasse, sykkelveier og CO₂-fangst på Klemetsrud.

– Skyver dere kostnadene frem i tid i stedet for å ta ansvar i eget budsjett og kutte?

– I den situasjonen vi nå er i, mener jeg det er viktig at kommunen opprettholder velferdstilbudet til innbyggerne. Det er heller ingen grunn til å kutte i klimaarbeidet vårt. Tvert imot, det er utrolig viktig at vi står i det og gjennomfører de satsingene vi har satt oss fore, sier han.

Høyres Eirik Lae Solberg reagerer sterkt på at byrådet vil tappe nesten en tredjedel av pensjonsfondet for å dekke utgiftene til neste år.

Vil betale tilbake

Einar Wilhelmsen understreker også at uttaket fra fondet gjøres for å redde dem inn i en ekstraordinær, men forbigående situasjon. Byrådet legger opp til å betale tilbake alt til fondet innen slutten av perioden.

Høyre reagerer imidlertid sterkt på at byrådet vil løse skattekrisen på denne måten.

– I en situasjon hvor alle må spare og snu på kronene for å få husholdningsbudsjettet eller bedriftsbudsjettet til å gå opp, så velger Ap-byrådet å øke pengebruken og sette ny Oslo-rekord i pengebruk, sier gruppeleder Eirik Lae Solberg.

– De finansierer det ved å tappe pensjonsfondet med nesten en tredjedel og skyve på vedlikehold av skoler, barnehager og sykehjem, sier Solberg.

Også Venstre reagerer sterkt. Gruppeleder Hallstein Bjercke mener byrådet fortsetter å «pøse» penger inn i driften av kommunen og ikke evner å prioritere og effektivisere offentlig sektor.

Byrådet er avhengig av Rødt for å få flertall for budsjettet. Gruppeleder Siavash Mobasheri er glad for byrådet har klart å skjerme velferdstilbudene.

Rødt: – Har forståelse

Byrådets budsjettpartner Rødt har derimot forståelse for bruken av pengene fra fondet.

– Det er uheldig, men vi har forståelse for at byrådet ikke vil kutte i velferden nå. Og slik vi har skjønt det, har de også en plan for å tilbakebetale de pengene i årene fremover, sier Rødts gruppeleder, Siavash Mobasheri.

Byrådet er avhengig av Rødt for å få flertall for budsjettet. Forhandlingene vil nå starte for fullt.

Mobasheri sier at partiet vil jobbe for å sosialsatsene ytterligere opp. De mener man også må vurdere å øke eiendomsskatten enda mer for de rikeste for å få mer penger til dem som har minst.