Oslo

Oslo før: En kirke til Marias ære

Som ved et Guds under «gjenoppsto» Mariakirken sist fredag. Modellen viser hvordan kong Håkon V Magnussons kirkebygg fra 1300-tallet kan ha sett ut.

Tett ved ruinen etter Mariakirken viser nå den flotte bronsemodellen hvordan kirken en gang så ut. Foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Modellen er laget etter rekonstruksjonsforslag av Morten Stige og Petter Snekkestad.

Kong Håkon V Magnussons kirke rett ved middelalderbyens travle havn var det tredje kirkebygget på samme sted. Allerede tidlig på 1000-tallet lå det en liten trekirke her. Den ble på 1100-tallet erstattet av en ny og større steinkirke.

Da Håkon V Magnusson ble landets konge i 1299, bygget han ut Mariakirken til datidens tredje største kirkebygg i landet. Den er bare overgått av Nidarosdomen i Trondheim og St. Hallvardskatedralen 600 meter lenger oppe, i dagens ruinpark ved Oslogate.

Med to høye tårn raget den store Mariakirken som kong Håkons prestisjebygg. Den strålte ut kongens makt og viste verden hvor han hadde sitt hovedsete. I 1311 bestemte dessuten kong Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være « … Landets kansler til evig tid!» og skulle styre landet i kongens sted. Det gjorde Oslo til Norges «hovedstad» og Mariakirken til landets regjeringskontor.

Igjen kan Mariakirken skue over til Akershus festning, begge anlagt av kong Håkon V Magnusson rundt år 1300. Foto: Leif Gjerland

Men « … til evig tid» varte ikke lenge. Etter dansk kongedømme, en brann i 1523 og reformasjonen 14 år senere, ble den nedbrente kirken revet. Og da Christian IV la det gamle Oslo øde på 1600-tallet, ble området rundt Mariakirkens ruin dekket med jord og brukt til dyrking. Ja, etter hvert gikk hele den begravde middelalderbyen Oslo rett og slett i glemmeboken, som et «Nordens Pompeii».

Da jernbanen på 1870-tallet skulle legge et nytt spor østover, ble toglinjen planlagt der arkeologer fryktet at ruinen etter Mariakirken lå gjemt. I forkant av jernbaneanlegget ba derfor fagfolk om tillatelse til å grave frem kirkeruinen. De ville vise at akkurat der kunne man ikke legge noen jernbane.

Aller nådigst fikk man lov til å grave ut på gartneriet som lå der da. Samtidig måtte arkeologene love at de etterpå skulle legge jorden tilbake så gartneriet kunne få fortsette sin virksomhet neste vår.

Resultatet var at Mariakirkens ruiner ble oppdaget, og togsporet ble lagt rett bak kirkeruinen. Men jernbanen ga seg ikke. På 1930-tallet ble det lagt lastespor rett foran kirkeinngangen, slik at kirkeruinen ble omringet av jernbane.

Takket være datidens sta arkeologer ble ruinen etter Mariakirken værende da Smaalensbanen skulle anlegges. Den ble «bare» omringet av jernbanen på 1960-tallet. Foto: Per Svensson, Riksantikvarens ark

To senere utgravinger og et nytt historiesyn førte til at Oslo på 1980-tallet kjøpte hele Sørenga-området av staten, fjernet jernbanesporene foran kirken og laget det vi i dag kjenner som Middelalderparken.

Om få år vil dessuten Follobanetunnelen legge sporene på baksiden under et nytt terreng. Sentralt i den nye store Middelalderparken ved Vannspeilet vil da Mariakirkens ruiner på nytt komme til heder, tydeliggjort med den nye, flotte bronsemodellen.

Les mer om

  1. Oslo før