Oslo

Permitterer skuespillere på Folketeateret

De tre musketerer fikk strålende kritikker. Her er de tre, pluss en aspirant. Fra venstre Benjamin Helstad, Mattis Herman Nyquist, Henrik Rafaelsen og Robert Skjærstad.
  • Kaja Korsvold
    Journalist
  • Umulig å konkurrere med teater som får millioner i offentlig støtte, sier teatersjef Atle Halstensen. Kulturministeren lover å se på saken.

De Tre Musketerer som hadde premiere 11. februar, tas av plakaten etter forestillingen lørdag kveld, og de medvirkende permitteres.

25.000 har sett forestillingen som fikk svært gode kritikker. Etter påske har det ikke vært mulig å selge fulle hus. Dermed er det slutt.

— Gjør dette for å unngå konkurs.

— Vi har ikke råd til å spille for halvfulle hus og gjør dette for å unngå konkurs. Nettopp fordi det er en så vellykket forestilling vil vi sette den opp igjen senere, sier Atle Halstensen.

Atle Halstensen driver Oslos største scene uten et øre i støtte fra det offentlige. - Problemet er at teatrene jeg konkurrerer med har tilsammen 1 milliard i samlet støtte, sier han.

Halstensen har drevet Folketeateret, Norges største private teater, siden 2010.

— Det er første gang vi tar en forestilling av plakaten og det er ikke med lett hjerte. De 40–50 medvirkende må alle gå på NAV for å hente lønn ut perioden forestillingen skulle gått.

Ble for tung å selge

Halstensens selskap Scenekvelder har tidligere bare hatt solide suksesser som Annie, Billy Elliot og My Fair Lady på plakaten.

Det er ikke fare for driften generelt på Folketeateret, sier Halstensen.

- Teatret går over all forventning, vi har 100.000 publikummere inne pr. år. Høstens forestilling Mary Poppins selger allerede bra. Folk ønsker virkelig et lite stykke Broadway i Oslo, men i det øyeblikk vi setter opp en tittel som ikke er superkjent, får vi konkurranse fra institusjonsteatrene som spiller rene kommersielle forestillinger som for eksempel Oslo Nye Teaters Chicago.

Tre av fem nedlagt det siste året

Av Oslos fem private teatre, er tre nedlagt det siste året. Det gjelder Edderkoppen, Christiania Teater og Dizzie. På Chat Noir har det vært spilt gjestespill og færre egne produksjoner. Bare Folketeateret har holdt det gående med selvstendige satsinger.

Atle Halstensen er ikke overrasket over at Folketeateret og Chat Noir nå er eneste privatteatre i Oslo.

- Pøser penger inn i norske kulturinstitusjoner

Situasjonen er blitt uholdbar for de private produsentene etter at den forrige regjeringen pøste penger inn i norske kulturinstitusjoner uten rammer for hva pengene skulle brukes til, mener Halstensen.

- Enten må vi kunne søke om en underskuddsgaranti, institusjonsteatrene må pålegges et visst samarbeide eller så må vi få gaveforsterkningsordning, der private oppmuntres til å være investorer.

Halstensen nevner filmbransjen som eksempel på hvordan statsstøtten kan brukes og man samtidig får plass til forskjellige aktører.

— Kanskje kulturministeren skulle se om filmstøtteordningen også kunne brukes på teatrene I filmbransjen teller kommersielt potensial og du kan få underskuddsgaranti.

En garanti kunne reddet forestillingen

En slik offentlig underskuddsgaranti ville med moderate midler kunne redde hele den private sektoren av norsk scenekunst, sier Halstensen.

— Vi har nå lånt penger for å betale lønninger og for å sikre kjernedriften. Vi har ikke råd til å spille for halvfulle saler og vil ikke ramme høstens store satsing Mary Poppins .

Widvey tar saken

Thorhild Widvey sier Regjeringen generelt er positiv til at noen bidrar til at det blir mangfold på teaterfeltet.

Thorhild Widvey

— Privat teatre er en veldig viktig del av tilbudet til folk. Vi må se om noe kan gjøres på dette feltet.

Hun viser til at Halstensen nevner gaveforsterkningsordningen, og at det og finnes en etterhåndsstøtte for film.

— Jeg vil ikke låse meg til å si at det ene kan være bedre enn det andre. Men en underskuddsgaranti blir ikke aktuelt. Vi kan ikke garantere at det offentlige tar regningen hvis forestillingene ikke blir suksess, og vi vil se om det kan være andre ordninger som er positive, sier Widvey.

KOMMENTAR:

Les også

«Vil du ha mangfold, så finn frem verktøykassen, Widvey»

— Vi bruker inntjeningen fra musikalene til barneteater

Oslo Nye Teater er det teateret som får skarpest kritikk for å føre en kommersiell profil som skaper store utfordringer for private aktører. Oslo kommune støtter teateret med 80 millioner kroner i året.

Teatersjef Kim Bjarke, som begynte i jobben i januar i fjor, har ikke tenkt å slutte med musikaler.

Kim Bjarke

— For det tilskuddet vi får, skal vi lage mest mulig teater til publikum. De siste fire årene før jeg kom, var det ikke så mye av det. Men det er klart at musikaler og musikkteater er populært hos publikum. Og vi bruker inntjeningen fra disse til blant annet å lage figurteater for barn på Trikkestallen. - Bør institusjonsteatrene pålegges et visst samarbeid med de private?

— Jeg er grunnleggende tilhenger av samarbeid, enten det er frie grupper eller større private produsenter.

- Vi har bidratt til å skolere artister

Teatersjef på Det Norske Teatret Erik Ulfsby sier det vil være underlig om det offentlige skulle mene noe om programmeringen på norske scener.

Erik Ulfsby

— Det Norske Teatret har gjennom sin 100-årige eksistens markert seg som et ledende musikkteater og har vært sentral i utviklingen av sjangeren, også gjennom mange dristige satsinger. Gjennom dette arbeidet har vi bidratt til å skolere dyktige musikalartister som igjen privatteatrene har hatt stor glede av. Ulfsby mener det kan være andre grunner enn andre teatres repertoar at De Tre Musketer er nå må permittere.

— Ser man en god musikal ett sted, er sjansen større for at man har lyst å gå på musikal igjen. Det er jo et paradoks er at på 80-tallet, da institusjonene spilte de bredeste West End-titlene som Les Misérables og Cats , gikk også privatteatrene for fulle seil. I dag spiller DNT et vesentlig mer sammensatt og mindre kommersielt repertoar.

Les også:

Les også

  1. Oslo Nye faser ut faste ansettelser

  2. Drama har hjulpet meg!