Oslo

Mannen som tegnet Torshov

Oslos kommuneplan ble nylig lagt frem. Greit nok, men den fratar ikke Harald Hals tittelen som Oslos STORE byplanlegger.

Med stor autoritet og fagtyngde skapte byplanlegger Harald Hals sin generalplan i 1929 og visualiserte med en stor bymodell.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Byplansjef Harald Hals var de store helhetsplaners mann og kan gjerne betegnes som den største og mest betydningsfulle byutvikler siden 1600-tallets Christian IV. Hans generalplan fra 1929 inneholdt mange og nye tanker om et fremtidig Oslo, ryddig og klassisk inndelt i tre deler: «Det som var», «Det som er» og «Det som skal komme».

Torshovbyen ble bygd med stolthet, med lys, luft, søyler og symmetri som den mer fornemme Vestkanten.

I et tilbakeblikk på Christianias struktur, slo han fast at « ... planen i Christian Quarts by har en fast holdning, men flyter ut i et åndsforlatt tegnebrettsystem» . Og gatenettet « ... følger linjalen uten hensyn til terrengets form ». Videre konkretiserte han sine fremtidstanker med tegninger og skisser. Og selv om lite av det ble gjennomført, lyttet ettertiden til hans tanker og logikk; i stor grad er dagens Oslo organisert slik han skisserte, ikke minst kan prinsippet med dagens ringveisystem spores tilbake til Hals’ generalplan.

Så inn i fremtiden

For å kunne vise hvordan byen kunne bli, fikk Harald Hals laget en over 30 m² stor modell av sin generalplan. Den viser Oslo fra 1930-tallet, ispedd endringer frem til 1940. Modellen, som ble påbegynt i 1923, ble brukt av planleggingskontoret til å utforme og teste ut planer i byen. Med bylandskapets topografi og med fargekoder etter type bygninger, ble dette en meget instruktiv måte å oppleve, forstå og tenke ut byen på.

Et skryteprosjekt

Harald Hals’ over 30 m² store bymodell ble et nyttig planleggingsverktøy i mellomkrigstidens Oslo. Frognerparken er nærmest kamera.

Harald Hals sto for utbygging mange steder, med Torshov som det ypperste. For å gjøre noe med mellomkrigstidens mangel på boliger øst i byen, hadde kommunen kjøpt opp storparten av de flate Torshovjordene ved datidens bygrense. Harald Hals’ kommunale boligkontor sørget for uttegning og bygging av det som skulle bli et skikkelig skryteprosjekt på hele 2002 leiligheter, større enn datidens Kongsberg og Lillehammer. Og det var med ikke liten stolthet at kommunen selv oppsummerte sitt boligarbeid i mellomkrigsårene slik: «I nittiårenes kaserner kunde folk få husrom, i den moderne leiegård er det mulig å skape et hjem!»