Utsetter to barnehageopptak i året

Byrådsleder Stian Berger Røsland frykter at to årlige barnehageopptak må utsettes. Han kunne ikke se at dagens statsbudsjett gir rom for en slik reform.
  • Vi kan ikke innføre to barnehageopptak i året når to av tre kroner det vil koste, mangler, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Byrådslederen må enten sette sin lit til at hans egne partifeller gjør en vri når de rykker inn i departementskontorene og begynner å revidere de rødgrønnes siste budsjett – eller gripe dypt i Oslos kommunekasse.

  1. juni i år vedtok Oslo bystyre å endre fra ett til to barnehageopptak i året som et steg mot kontinuerlig opptak en gang i fremtiden. Foreløpig er det sånn at foreldrene må søke før 1. mars, og barnet må være født før 1. september for å ha rett på barnehageplass ved skolestart, i august, året etter.
Les også

To barnehageopptak i Oslo

For å gjøre det mer rettferdig, og for å redusere fødselsboomen i dagene og ukene før 1. september, vedtok bystyret å innføre opptak både på ettersommeren og på ettervinteren. Byrådet ble pålagt å få dette på plass til barnehageåret som begynner om et snaut år. Men det krever enda flere barnehageplasser, og det koster penger. Penger som ikke kom i dagens utgave av neste års statsbudsjett.

Mangler penger

Nå, etter at de rødgrønne fremla sitt statsbudsjett, tok sine hatter og forlot regjeringskvartalet, henger prosjektet i en tynn tråd.

— Vi skrev i vårt budsjett at det var fornuftig å avvente statsbudsjettet for å se statens innsats på dette området. Den ser beskjeden ut. Det er bare en delvis opptrapping når det gjelder to barnehageopptak i året, sa Røsland etter at statsbudsjettet ble lagt frem mandag.

Byrådslederen sier videre at det vil bli en diskusjon fremover om hva man skal gjøre.

Les også

Oslo må bygge 75 barnehager

— Så vidt vi kan se, foreslår man bare å dekke en tredjedel av behovet for etablering av nye barnehageplasser. Jeg tror ikke vi vil få gjennomført det når to av tre kroner mangler, sa Røsland.Han er ikke veldig imponert over den inntektsveksten som statsbudsjettet tilsynelatende vil gi kommunene:

— De økte inntektene er i all hovedsak koblet til økte oppgaver, og derfor ikke inntekter som kommunene selv kan disponere fritt. De såkalte frie inntektene må disponeres for å dekke utgiftsøkningene knyttet til en større befolkning og veksten i pensjonskostnader. Dette bekrefter at det var både riktig og nødvendig av byrådet å foreslå visse innstramminger i sitt forslag til budsjett for Oslo som ble lagt frem tidligere i høst, sa Røsland i sin første kommentar til statsbudsjettet.

Voksesmerter

— Oslo er en av de raskest voksende byene i Europa og blir på ingen måte kompensert fullt ut i forslaget til statsbudsjett for 2014. Det er uforståelig at regjeringen konsekvent har unnlatt å innføre statlige investeringstilskudd til skoler, slik det allerede finnes for sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringens opplegg dekker ikke kostnadene til vekstkommuner som Oslo, sier fung. finansbyråd Hallstein Bjercke (V) i en pressemelding.

Han har imidlertid funnet noe å glede seg over i budsjettet; at regjeringen følger opp Oslo kommunes igangsatte satsing på Tøyen ved å legge inn en statlig deltagelse tilsvarende Oslos bidrag med 25 mill. til satsinger i indre Oslo øst.