Oslo

Oslo Vest deles mellom «Utdanningseliten og pengeeliten»

Korsvoll og Ullevål Hageby tiltrekker seg flere med høyere utdanning enn pengesterke områder som Bygdøy og Holmenkollen. - Kanskje synes folk med mye kulturell kapital at det er vulgært å bosette seg i de aller dyreste områdene, sier forsker.

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Halve Oslo har høyere utdanning, men innad i byen er det store variasjoner.

I Stovner bydel har 30 prosent av beboerne kun fullført grunnskolen, mens Nordre Aker skiller seg ut i motsatt ende av skalaen.

Ullevål hageby, Korsvoll og Nordberg er de eneste områdene i Oslo hvor beboere med høyere universitetsutdannelse er i flertall.

«Korsvoll-uniform»

Øyvind Ørbæk kommer syklende fra jobb i regnet. Han er styreleder i Korsvoll vel, har fire år på NTNU og to år med lederutdanning fra BI (MBA), men erkjenner at han ikke sitter med noe fasitsvar på hvorfor akkurat hans nabolag er blant byens høyest utdannede.

På Korsvoll har nesten 40 prosent av beboerne fire år eller mer på høyskole/universitet. Styreleder Øyvind Ørbæk i Korsvoll vel har selv seks års høyere utdanning, det samme har kona Toril Jensvold.

— Prisnivået har steget veldig, og hvis utdannelse har noe å si for inntekt, så kan det jo ha en sammenheng. Og kan det ha noe med nærheten til Marka å gjøre, nærmest spør Ørbæk.

- «Uniformen» på Korsvoll er treningstøy, det er positivt å holde seg aktivt. Jeg vet ikke, men hvis man er høyt utdannet, så tilhører man kanskje den delen av befolkningen som beveger seg mest?

Styrelederen vil ikke sette to streker under noe som helst. Det enesten han slår fast er at «det er fantastisk flott å bo her». Og at det kryr av engasjerte folk i nærmiljøet. En av dem er kona, Toril Jensvold, som også har seks års høyere utdannelse. Hun sitter i styret i idrettslaget med 1400–1500 medlemmer.

Og det er nettopp en idrettssak som har skapt litt røre på Korsvoll. Frontene mellom de som ønsker en idrettshall, og de som mener det er en dårlig idé, blant annet på grunn av trafikk, er sterke.

— Det er klart, hvis det er en sak som engasjerer Korsvoll-beboerne, så er det mange som mener noe og legger tyngde bak, sier Ørbæk.

«Litt topptungt»

Ullevål hageby ligger helt på topp på utdanningsstatistikken (se fakta). Her har 42,3 prosent lang høyere utdanning mens et fåtall kun har fullført grunnskolen.

Den største gruppen i Oslo, 30,1 prosent, har noen år på høyskole eller universitet, mens 26,6 prosent har videregående som høyeste utdanningsnivå. 15,6 prosent har kun grunnskole, mens 20,1 prosent har lang høyere utdanning.

Styreleder Morten Falch Milde i borettslaget Ullevål Hageby er ikke overrasket over at de ligger på topp.

— Nei, dette vet vi. Det er litt topptungt med professorer her, og det har nok en sammenheng med beliggenhet ved Universitetet og Forskningsparken. Jeg vil også tro at det litt spesielle hagebymiljøet appellerer til denne type mennesker.

- Hvordan preger det nabolaget?

— Det er et stille og fredelig område og et relativt homogent miljø. Vi opplever ikke så mye problemer.

«Gylne ghettoer»

Andelen med lang, høyere utdanning i pengesterke områder som Bygdøy og Holmenkollen ligger 10–15 prosentpoeng lavere enn Ullevål hageby. Storbyforsker og sosialantropolog Bengt Andersen mener man må skille mellom det han kaller utdanningseliten og pengeeliten.

- Du trenger ikke doktorgrad eller mastergrad for å eie de store firmaene. Ullevål Hageby, Korsvoll og Nordberg er områder som ligger i nærheten av universitetet, og det er antagelig boliger og boområder som tiltrekker seg denne type mennesker.

Stipendiat Jørn Ljunggren ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har sammen med Patrick Lie Andersen forsket på inntekts- og bosettingsmønsteret i Oslo og funnet det han kaller et øst-vest-skille på vestkanten.

I studien er det nettopp områder som Ullevål Hageby, Korsvoll og Nordberg som skiller seg ut med en stor dose såkalt kulturell kapital, mens vestkantens vestkant i større grad består av mennesker med mye penger, men som kanskje ikke har like mye av det som kalles kulturell kompetanse.

— Det overordnede bildet er at det er mye ressurser på vestkanten og Nordstrand, men hvis man begynner å se nærmere på de to gruppene penger og utdanning, så ser vi endel forskjeller. De med mye kulturelle ressurser, som handler om dannelse, kunnskap, utdanning og det å kunne kodene, bosetter seg i større grad sammen med, eller i nærheten av, arbeiderklassen. Kanskje synes folk med mye kulturell kapital at det er vulgært å bosette seg i de aller dyreste områdene, sier Ljunggren.

- Du har brukt ordet gylne ghettoer?

— Vi har faglige grunner for å si det. Hva skal til for at noe er en ghetto? Jo, lite ressurser, forfallen bygningsmasse, støy, kriminalitet. Hvis du snur alt det på hodet så har du et ganske godt bilde av områdene vi kaller gylne ghettoer.

Korsvoll med nabolagseffekt

Mens de høyt utdannede gjerne bosetter seg i Nordre Aker, ligger fire områder i Stovner bydel på bunn. På Fossum har 37,1 prosent kun fullført grunnskolen, mens 3,7 prosent har lang høyere utdanning. Haugenstua, Rommen, Vestli, Romsås og Furuset ligger omtrent på samme nivå.

Men har det noe å si? Er det et problem at folk med høy eller lav utdanning klumper seg sammen?

Samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo, Ingar Brattbakk, har sammen med Terje Wessel sett nærmere på nettopp dette. Han fulgte 14-18-åringer fra hele byen (født i 1976-1977) inn i 1990-årene for å se hvilken utdannelse de valgte, om de fikk seg jobb og hvor mye de tjente. Studien avdekker en såkalt nabolagseffekt.

Det betyr at når det er kontrollert for foreldrenes bakgrunn, så er det fortsatt forskjeller mellom ulike nabolag, og mellom øst og vest.

Ifølge Brattbakk valgte ungdommer i enkelte nabolag i øst i mindre grad høyere utdanning, og dette kan delvis forklares med trekk ved befolkningssammensetningen i nabolaget, særlig andelen lavt utdannede naboer. Derfor mener han å ha funnet en signifikant nabolagseffekt.

— I den studien er det interessant nok ungdom fra Korsvoll-området som har størst drahjelp av nabolaget. Det er naturlig å tenke seg at det har noe med normer å gjøre. Det å satse på skole er viktigere i enkelte miljøer enn i andre.

Les også

  1. Ny rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge

  2. Flere tar elitestudier i utlandet

  3. Øst eller vest?