Kjørte taxi med falsk kjøreseddel – ble frikjent og får beholde pengene

27 menn er i tingretten dømt for å ha kjørt taxi med falsk kjøreseddel. 13 av sakene havnet i lagmannsretten. Der ble én av sjåførene frikjent.

For å kjøre taxi må man ha en kjøreseddel fra politiet som bevis på at sjåføren har bestått kjentmannsprøve for distriktet, oppfyller helsekravene, og har alminnelig god vandel.

Sjåførene må vise frem denne tillatelsen fra politiet til taxisentralen for å få ID-kort, et såkalt sjåførkort. Det må på plass før man kan starte jobben som taxisjåfør.

I 2014 kunne Aftenposten fortelle at flere taxisjåfører kjørte rundt i hovedstaden med falske kjøresedler. Etter en omfattende etterforskning ble det avslørt at 32 sjåfører hadde skaffet seg kjøreseddel på uærlig vis. Flere skal ha betalt over 25.000 kroner for dokumentet.

• Kunden skulle spy: Taxisjåfør fikk bot

Strengere straff

På bakgrunn av dette ble 32 menn tiltalt for å ha kjørt taxi med falsk kjøreseddel. Alle har utenlandsk bakgrunn.

Fem av mennene befinner seg trolig i utlandet, og har derfor ikke fått sakene sine opp i tingretten. Av de 27 andre ble samtlige dømt i tingretten. Straffen ble satt til fengsel fra 18 til 60 dager, avhengig av hvor mye de hadde kjørt.

Nå er også Borgarting lagmannsrett i ferd med å avvikle ankesakene. Av de 13 ankene som slapp inn til lagmannsretten, er det blitt avsagt dom i ti saker. I ni av disse ble sjåføren dømt, mens i den siste saken ble det frikfinnelse. En person trakk anken sin.

– Straffen for de fleste tiltalte ble skjerpet i lagmannsretten. Retten har i flere saker sagt at utgangspunktet for straffen er 60 dager dersom man har kjørt i en betydelig periode, sier Bente Vengstad, politiadvokat i Oslo politidistrikt.

Blant annet ble straffen for en av sjåførene hevet fra 18 til 40 dager.

Vengstad har ledet etterforskningen hele veien, og er tilfreds med at lagmannsretten ser strengt på denne type forfalskninger.

– De fleste sakene har fått en avgjørelse som er mer eller mindre i tråd med påtalemyndighetens syn. Det er vi fornøyd med, sier Vengstad.

• Taxieieren som først tipset om drosjejukset i Oslo, hadde selv unndratt 1,3 millioner fra beskatning: Skattejuks-tipser har levd i frykt i ti år

Én er frikjent

Den ene sjåføren som hittil er frikjent, kjørte taxi med falsk kjøreseddel i ni måneder frem til mai 2014. Han sluttet å kjøre omtrent samtidig som saken ble kjent i Aftenposten. I denne perioden hadde han tjent 210.000 kroner.

I Oslo tingrett ble han dømt til fengsel i 60 dager. Han måtte også tåle inndragning av 40.000 kroner. I Borgarting lagmannsrett klarte han å overbevise rettens flertall om at han ikke var klar over at han hadde en falsk kjøreseddel.

Ifølge sin egen forklaring, strøk han på kjentmannsprøven én gang. Deretter fikk han tips om en kjøreskole på Grønland som kunne tilby taxikurs for cirka 5000 kroner. Han tok kurset på denne skolen, gjennomførte en prøve og fikk kjøreseddel i en konvolutt et par uker senere.

Han skal også ha vist kjøreseddelen til politiet da han tilfeldigvis ble stoppet i kontroll. Retten var også inne på at det var merkverdig at han sluttet å kjøre taxi da saken om falske kjøresedler ble kjent i Aftenposten. Selv mente 27-åringen at han sluttet å kjøre på grunn av en skade i ryggen.

Får beholde pengene

– I denne saken holdt ikke bevisene, særlig av to grunner. For det første har min klient hele tiden hevdet at han tok undervisning på en trafikkskole og betalte en akseptabel pris for det. For det andre kunne politiet ha sjekket historien hans ved å oppsøke kjøreskolen. Dette ble ikke gjort, sier mannens forsvarer, advokat Per Johan Zimmer ved Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum.

Dette betyr at 27-åringen også beholder pengene han har tjent ved hjelp av en falsk kjøreseddel.

– Han har jo jobbet for pengene. Det var ingen formelle krav som skulle tilsi at han ikke kunne kjøre taxi. Når det gjelder kjøreseddelen, så trodde han at den var ekte, sier Zimmer.

Politiadvokat Vengstad mener derimot at det har vært en grundig etterforskning i samtlige saker i sakskomplekset, noe også dommene i sakskomplekset viser.

– Jeg har imidlertid merket meg at lagmannsretten i denne saken mener at politiet burde gjort mer for å finne ut om tiltaltes forklaring stemte. Politiet undersøkte opplysninger om angivelige skoler i flere av sakene i sakskomplekset, uten å finne tegn til at det hadde vært skoler på de angitte stedene. I dette tilfellet fikk vi opplysningene cirka halvannet år etter at vedkommende skal ha gått på skolen, og uten noen konkret adresse, bare en omtrentlig plassering. På det tidspunktet så politiet det derfor ikke som hensiktsmessig å undersøke dette videre.