Delicatessen: Er det noen servitører her?

Delicatessen på Majorstuen har god mat, men servicen er som sunket i jorden.

Vår vurdering:

— Nå tekster servitøren i mobilen igjen. Det er tredje gang nå, hvisker spisefølget. Det er selvsagt lov å være på mobilen, men ikke når servicen er treg og fraværende.

Det er nokså fullt hos Delicatessen i det vi ankommer denne kvelden, men vi får et fint bord i det avlange lokalet, og sniker oss forbi små to— og firemannsbord som står tett i tett. Den intime restauranten har en fin atmosfære, men det er mye lyd, så det funker best med to eller fire ute sammen. Vi bestiller et par øl, men væsken har tydeligvis fordampet et sted, for de dukker ikke opp før maten står på bordet.

Klart for sugekopper

— Bra variasjon i menyen, imponerende spansk vinliste, men veldig mye likt som de har på de andre to Delicatessen-avdelingene. Vi har valgt både blekksprut, chorizo, lam, pimientos, chèvre, scampi, albondigas, kyllingconfit, oliven og Pata Negra. Servitøren får så vidt plass til to lange fat på bordet, som også har noen skiver brød og god aioli på enden. Servitøren forteller hva som er i de ulike skålene, og så kaster vi oss over tapasrettene.

— Meget gode retter, skryter spisefølget som har begynt med de varme go'bitene. En av de beste er ukens tapas med to saftige biter grillet lammefilet, med grillet minipurreløk og en litt tam og luftig tomathollandaise. Deilig er også de to grillede blekksprutbitene vi dypper i en god gazpacho. Scampiene er marinert i masse chili og hvitløk og har med en båt lime som vi presser over. Klassisk, saftig og godt. Det gjelder også de meget salte chorizobitene.

Vin?

— Denne har vi smakt noen ganger før. En meget vellykket rett! På en skiferplate ligger et par sprø salattyper med saltbakte rødbeter, store biter grillet chèvre og en jordbærsaus over. Det er søtt, salt, friskt og syrlig og en av kveldens høydepunkter. Kyllingconfitsalaten er også god med masse cherrytomater og runde artisjokk-baller, men det er albondigas, kjøttbollene, som går av med seieren. Det er ingen andre tapasrestauranter i byen som serverer så gode kjøttboller. De er saftige, fulle av smak, og det er bra sting i den krydrede tomatsausen. Her kjenner vi smaken av både chili, paprika, hvitløk og et snev av karri og karve. Vi dypper brødet i restene av sausen og er nesten fornøyd med livet.

— Ønsker dere å bestille noe å drikke? Servitøren ser spørrende på oss.

— Vi har bestilt vin for en stund siden, men nå er vi snart ferdig med maten. Det hadde vært fint om den snart kom.

Servitøren tusler videre, men det går fortsatt lang tid før en annen servitør kommer og forteller at de ikke har den vinen. Vi bestiller en annen Riojavin, som endelig kommer i glasset etter enda mer venting. Da er det bare noen grønne og svarte oliven igjen, noen få salte og grillede paprikaer fra Padron, samt en del nydelig jamon Iberico de Bellota. Skinken har så mye smak og er aldeles fantastisk. Delicatessen er også raus med porsjonene i forhold til en del spanske konkurrenter i Oslo.

Bringebær— og limesorbet

Vi vurderer å bestille et spansk ostefat, men får ikke noe kontakt med servitørene. Det er flere av dem på jobb denne kvelden, men de er ikke til stede i det hele tatt. De kommer ikke til bordet for å spørre om det smaker, om vi vil ha noe mer å drikke, og det tar evigheter før de til slutt henter de tomme fatene. Da har vi drukket opp vinen, og kjapper oss med å bestille litt søtt og regning i samme slengen.— Gode desserter! Crema Catalana er tykk og god med et tynt, sprøtt sukkerlag på toppen. Til dette serverer Delicatessen en frisk og god bringebær- og limesorbet til. Sjokoladefondanten er lett og luftig, fint stekt, og kommer med deilig vaniljeiskrem.

Ingen spør om maten smakte eller sier ha det bra i det vi forlater restauranten. Skjerpings!