Arkitekter: Slik kan Oslo fortettes uten å viske ut byens historie

– Byens identitet og særpreg er truet når politikere og kommersielle krefter presser frem en hurtig boligutvikling, sier den nyutdannede arkitekten Sebastian Fjellingsdal Berg.

Han og medstudenten Magnus Hellum hadde befolkningsvekst og boligmangel i hjembyen Oslo som tema for masteroppgaven ved Kunstakademiets Arkitektskole i København.

Tittelen var "En studie i fortetting av Oslo". Arkitektene har lagt vekt på Grønland og Tøyen, og å undersøke ulike utbyggingsmuligheter hvor identiten bevares.

Utfordrer boligmastodontene

– Målet har vært å utfordre en tendens vi har sett i Oslo de siste ti år med nedriving av bebyggelse til fordel for nye, ekstremt arealeffektive leilighetskomplekser uten lokal tilknytning. Vi vil vise at det er potensial for vekst uten at man må viske ut deler av byens historie, og dette området var spesielt utpekt av Oslo kommune for vekst og fornyelse, sier Berg.

For å vise potensialet for fortetting så de på fem forskjellige typologier - infill (nybygg på inneklemt tomt mellom to eksisterende bygninger), hjørnebygg, påbygg, punkthus i bakgårder og tilbygg til klassiske gavlvegger. De fant ut at med en gjennomsnittshøyde på seks etasjer ville man kunne gi 4463 nye boenheter av ulik størrelse - med et gjennomsnittsareal på 60 kvm - på Grønland/Tøyen.

– Har dere tenkt på konkrete eksempler?

– Vi brukte Hollenderkvartalet på Grønland som utgangspunkt for våre tanker om hvordan fortetting kan skje, og gitt tre eksempler på det med et infill, et hjørnebygg og et punkthus. Punkthuset rager åtte-ni etasjer i været, men gir til gjengjeld plass til et lite byrom. Vi legger vekt på større fellesskap og deling av rom og tjenester. I en tett by, som Oslo er på vei til å bli, er det ikke plass til at alle skal ha eget hjemmekontor og vaskerom. Vi har derfor arbeidet med mindre leilighetsstørrelser og større fellsarealer som oppfordrer til interaksjon mellom beboerne.

• Les også: Slik er det å bo i en prisvinnende leilighet - Det grønne huset ser ut som et tre.

– Er små byrom og åpne plasser et prioritert gode?

– Det er en nødvendighet. Det er viktig med noen pauser og opphold i bygningsmassen, der man får oppleve spennende byrom og plasser i byen, i stedet for tette fasader hele veien. Mer transparente og åpne bygninger inviterer folk inn bak fasadene. De skal ikke bare måtte gå langs lange gateløp med lukkede fasader. Man må skape siktlinjer, så man kan se lenger enn til nærmeste gatehjørne. I våre forslag har alle bygninger en offentlig første etasje med kaféer og butikker og aktiviteter som skaper liv. Det er på bakkenivå man opplever byen.

–Kan dette brukes som modell for andre områder i byen?

– Absolutt, vi har nedfelt fem prinsipielle punkter som er viktige for å skape en god by uansett, men de må brukes i samspill med eksisterende arkitektur og stemning på stedet.

– Vil du gi ett eksempel på vellykket boligfortetting og ett på dårlig, som folk kan se med egne øyne?

– "Green House" i Dælenenggata 36, som Element arkitekter har tegnet for entreprenøren Infill, er bygget på en ubrukt hjørnetomt mot et grøntområde. En forbilledlig prisvinner. Ringnes park eller Wexels plass, derimot, er trange og kjedelige boligkompleks som ikke bidrar med noe sosialt liv til byen.

– Som arkitektstudenter i København har dere fulgt med på utviklingen i hjembyen. Hva er det lettest å få øye på?

– At politikere med press på seg for å møte en økende boligmangel og kommersielle utbyggere som vil bygge mest mulig, har gitt Oslo mange arealeffektive, identitetsløse anlegg som ikke gir noe til omgivelsene. Det sosiale liv er nedprioritert. Gode planløsninger og lysforhold er blitt mindre viktig.

– Dere representerer fremtidens arkitekter og byboere. Hvilke råd vil du gi dagens byutviklere?

– Sett mennesket i sentrum! En tid utviklet byen seg på bilens premisser, nå utvikles sykkelbyen. Hierarkiet og infrastrukturen endres. Planlegg byen ut fra gangavstander og hvordan man opplever byen og detaljer i sakte fart. La parker være hellige, bygg dem for all del ikke igjen, sier Sebastian Fjellingsdal Berg.

Han har mer på hjertet:

– Ta hensyn til lokalmiljø og eksisterende nabolag. På Skøyen står for eksempel nå to lave, fredede bygninger - Sofienlund og Skøyen stasjon - i akutt fare for å bli dominert av høyhus som ikke samspiller. Høyhusprosjektene her er et resultat av globalisering av arkitekturen; de kunne stått hvor som helst, og er det motsatte av tilpasning. Dyrk lokale arkitekter som kjenner stedet, ikke den internasjonale stjernearkitekten og flashy signalbygg som arbeider mot stedets kvaliteter, i stedet for med dem, sier den unge arkitekten.

Han mener det er sunt med fortløpende debatt om byutvikling.

– I København er det mye mer offentlig debatt når nytt skal bygges. I Oslo er den fraværende. Her blir det debatt først når et forferdelig bygg er reist, eller vedtatt reist.

Hilser debatten velkommen

Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG), er enig i at hovedstaden trenger en offentlig debatt om dette.

– Jeg synes det er en viktig problemstilling de tar opp, og dette er noe jeg er opptatt av. Oslo vokser raskt, og vi trenger flere nye boliger. Da er det ekstra viktig å klare å balansere bevaring av kulturminneverdier opp mot nybygging. Dette er også et viktig tema i arbeidet med en ny arkitekturpolitikk for Oslo kommune, som vi starter opp for fullt med til høsten, sier Marcussen.

– Så du mener dette er noe dere kan ta mer hensyn til?

– Vi er opptatt av å skape et bymiljø med sterk identitet, som tar vare på kulturminneverdier og som også er miljø- og klimavennlig. Vi kan utfordre utbyggerne til å tenke kreativt når de bygger nytt. Hvordan kan man bygge for å bevare identitet og tidsdybde? Utbygging og gjenbruk av eldre bygg er bra også i et klimaperspektiv. Dette er noe av det vi vil belyse i arbeidet med arkitekturpolitikken, sier Marcussen.

Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektøren i Obos, er gjort oppmerksom på innholdet i masteroppgaven og har følgende å si til Aftenposten:

– Når OBOS utvikler et område, er vi opptatt av at det også skal være gode vilkår for livet utenfor hjemmet i form av gode uteområder og tilrettelegging for et levende miljø også på gateplan, sier Pettersen.