Oslo

Det skal spire og gro mellom blokkene på Enerhaugen

Enerhaugen borettslag kaster seg på den grønne bølgen, starter med urbant landbruk og anlegger parsellhager.

Til våren skal Eivind Løvdal og beboerne i Enerhaugen borettslag legge bort snøskuffa og ta hagespadene fatt. Da skal det spire og gro i dette området, og borettslaget skal bli det frodigste innenfor Ring 2.
  • Stein Erik Kirkebøen

— Jada, selv om vi bor veldig sentralt midt i byen, så er det bortgjemte kroker hos oss også. En dame som har bodd i borettslaget siden det var nytt midt på 60-tallet, har aldri vært her oppe, sier leder i borettslaget, Eivind Løvdal. Han står på plassen hvor enerhaugingene skal begynne med urbant landbruk.

Og dermed er en ring på en måte sluttet; for noen hundre år siden var området en klosterhage.

Munke-arv

— Ja, vi tar opp arvene etter munkene. I løpet av vinteren skal vi klargjøre området slik at det til våren kan spire og gro i 40 parsellhager, hver på fem kvadratmeter. Dyrkingen skal skje oppe i pallekarmer. Fem kvadratmeter høres ikke mye ut, men det er nok til at en familie kan være selvforsynt med grønnsaker i en lang periode, sier Løvdal.

Søknaden om å gjøre en bortgjemt om til en blomstrende hage er ferdigkvernet i de kommunale organer og snart rykker gravemaskiner inn for å gjøre grunnarbeider. Og til sommeren skal det dyrkes for fulle mugger. Men matauk er ikke hovedpoenget for borettslagets jordbrukssatsing.

Mange grunner til å begynne med jordbruk

— Vi har mange grunner til å satse på parsellhager. At vi der kan dyrke kortreist mat er en av dem, men det som er viktigst for oss, er at vi ønsker å skape enda en sosial møteplass i borettslaget. Dessuten ønsker vi å etablere en positiv aktivitet som kan fortrenge narkohandelen og den kriminelle aktiviteten som i dag tidvis skjer på den litt bortgjemte plassen mellom barnehagen og kirken.

— For det tredje ønsker vi å utnytte vår store tomt best mulig. Og så er dette enda et lite bidrag til det store Tøyen-løftet, sier Løvdal, som ikke ser bort fra at de også kan finne plass til både barnehagen og pleiehjemmet, som er den fremtidige parsellhagens aller nærmeste naboer, blant alle bybøndene. Og kanskje til et biesamfunn eller to.

Det siste året er det satt i gang flere redningsaksjoner for Oslos bier og humler. Les om noen av dem her.

Man tager hva man haver... Eivind Løvdal må gjøre noe med redskapen i løpet avvinteren, en snøskuffe er lite egnet i grønnsakhagen.

— Og byfolket er interessert i å dyrke jorden? - Det er en trend i tiden. Det gjelder her også. En undersøkelse vi har gjort blant dem som bor i de 470 leilighetene våre, viser at drøyt hundre sier at de er interessert i en parsellhage. Hvis interessen virkelig er så stor, kan det kanskje bli aktuelt å finne plass til enda flere pallekarmer på tomten vår, sier Løvdal.

Mer enn et blaff

Han ønsker at det urbane landbruket ikke bare skal bli mer enn et kortvarig blaff, derfor vil han lære de interesserte å dyrke. - Jeg jobber på Geitmyra matkultursenter for barn, og prøver å få til et samarbeid med dem for å lære beboerne våre urban dyrking.

Og så er det vel duket for en kamp mellom parsellhagene på Sørenga og Enerhaugen om hvem som har byens mest urbane jorde.

— Uansett så tror jeg ikke det er noe borettslag innenfor Ring 2 som dyrker mer enn oss neste sommer.

Les også

  1. Nå skal det bli seter og kornåker midt i Bjørvika

  2. Drømmen om det grønne

  3. Lange ventelister for kortreist økologisk mat

  4. Dyrker grønnsaker i asfaltjungelen