Oslo

Forskere måler G-krefter på Tusenfryd

Studenter og forskere ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo demonstrerer realfag i praksis.

  • Anders R. Christensen

Hvilke krefter påvirker oss i berg-og-dal-baner? Det har en gruppe forskere og studenter fra Universitetet i Oslo (UiO) bestemt seg for å finne ut denne sommeren.

I disse dager er de til stede på Tusenfryd og måler g-krefter og akselerasjon i en av fornøyelsesparkens attraksjoner. I Skycoaster trekkes forskerne og frivillige 33 meter opp i luften, før de slippes og svinger som en pendel. Hva som skjer underveis måles av instrumenter som er festet på kroppen.

Les bloggen fra "den beste sommerjobben noensinne" her.

Målet er å levendegjøre vitenskapen for et større publikum.

Spennende matte og fysikk

— Det vi ønsker å gjøre er å få frem at forskning og vitenskap, og særlig matematikk og fysikk, er mer spennende og levende enn mange kanskje tror. Ved å gjøre noe annerledes vil vi skape undring blant folk. Det var derfor vi tok for oss berg-og-dal-baner. Der er det så mye krefter i sving, og så utrolig mye som skjer, sier Roger Antonsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

- Hvor mange G er det? Hvor mange ganger er man i fritt fall? Og hvor lenge er man det? Alt sånt er interessant å vite, sier Antonsen.

Les også

Ikke ny Tusenfryd-rekord

Mandag var han selv oppe i Skycoaster, og fikk kjenne g-kreftene på kroppen.

— Jeg kunne se på grafen i etterkant at vi var i fritt fall i kun kort tid. Vi var utsatt for mest krefter i bunnen av banen, og der hadde vi også størst fart. Dermedfår man et mer konkret forhold til det hele. Ved å oppleve det selv blir det enklere å forstårhva det vil si å utsettes for tre ganger tyngdekraften.

Slik ser det ut når forskerne forsøker å beskrive G-kreftene live:

— Noe vi synes er interessant er hvor viktig det er å ikke ha for kraftige og lange strekker med negative g-krefter i berg-og-dal-baner. Ved negative g-krefter får man for mye blod i hodet, noe som gjør at man kan miste bevisstheten og omkomme. Positive g-krefter tåler man bedre. Da går blodet ned i bena, og det takler kroppen bedre, sier Antonsen.

Vil skape undring

Han påpeker at forskerne nok likevel ikke vil gjøre noen store vitenskapelige gjennombrudd ved å måle g-kreftene i berg-og-dal-banen.

- Dette er ikke noe nytt. I vitenskapen vet man mye om hva akselerasjon og fart er for noe, men vi fremstiller det på en annen måte. Vi vil skape en positiv opplevelse av hva vitenskap er, sier Antonsen.

Les også

  1. Tusenfryd om matslakt: «Skjønner at vi må skjerpe oss»

  2. Inn i Midgardsormens rike

  3. Formidlingsrevolusjonen