Ghettoskoler

Politikere som mener det er greit at innvandrerbarn går på skoler i Oslo uten norske klassekamerater, snakker morsmålet i skolegården og i verste fall går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, bør ta en tur til barnas hjemland.

DET HAR statssekretær Cathrin Bretzeg (h) i Kommunaldepartementet gjort. Hun var i Pakistan i høst. Der var hun blant annet innom Bloomfield Hall School i Kharian-området, der over halvparten av norsk-pakistanerne kommer fra. Aftenposten Aften kunne før jul fortelle at skolen allerede er i gang med å gi norsk-pakistanske elever norskundervisning, og vil samarbeide med Lindeberg skole for å tilby enda bedre norskundervisning i Pakistan.Bretzeg er rosende i sin omtale av skolen, og er imponert over skolens høye standard. Like begeistret er ikke hennes partikollega i Oslo, skolebyråd Torger Ødegaard (h). Lederen i kirke-, utdannings— og forskningskomiteen på Stortinget, Rolf Reikvam (sv), mener at norskkurs i Pakistan kan gi et uheldig signal om at norske skolemyndigheter støtter foreldre som tar barn ut av norsk skole.

Kan ikke norsk.

Det jeg lurer på, er hvilket signal det gir at flere Oslo-skoler i løpet av de siste 20 årene er blitt ghettoskoler med en innvandrerandel på over 90 prosent. Veldig mange innvandrerbarn begynner på skolen uten å kunne noe særlig norsk. Endel elever har til og med gått i klasser uten én eneste elev med etnisk norsk bakgrunn.Situasjonen blir ikke bedre når de kan snakke morsmålet med mange klassekamerater. Både i timen og i skolegården. I fritiden er elevene sammen, og igjen kommuniserer de på morsmålet. Det er ikke rart at flere elever med innvandrerbakgrunn sliter på skolen og at integreringen nesten står på stedet hvil.

Bråk og uro.

Flere rapporter slår samtidig fast at norsk skole er preget av bråk og uro i klasserommene, og at elevene er dårligere enn andre europeiske elever. Er det så rart at enkelte foreldre sender barna til skoler i sine hjemland? Det er nemlig ikke så ille der som mange nordmenn har inntrykk av. For eksempel blir pakistanske elever sendt til dyre privatskoler med høye prestasjonskrav. Der snakker de i hovedsak engelsk. Skolene streber etter å skolere sine elever i vestlige verdier og har ofte engelsk som talespråk. For eksempel kunne Farrukh Raja, som har gått på privatskole i Pakistan i to år, fortelle at "skolen var streng. Der tvinger lærerne elevene til å lese. I Norge er lærerne milde. Altfor milde. Hvis læreren i Pakistan kjefter på deg, kjefter du ikke tilbake, slik mange gjør her."

Folkeskikk.

Nå er det lenge siden jeg gikk ut av barneskolen, og jeg håper mye har skjedd siden den gang. Men når skoler i andre land, som for eksempel Pakistan, skal begynne å gi norskundervisning, er det ikke så dumt at elevene tilbringer et par år der. Sammen med norskundervisning og morsmålsundervisning vil elevene også lære litt folkeskikk og disiplin, noe flere ønsker seg mer av i Norge. Et annet alternativ er å splitte ghettoene i Oslo.Wasim Riaz er journalist

i Aftenposten Aften.