Forsinket karbonfangst på Klemetsrud torpederer byrådets klimamål

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må åpne lommeboken for at Oslo kommune skal nå klimamålene. Nå må målet nedjusteres.

Representanter for byrådet i Oslo, Raymond Johansen (Ap) og Lan Marie Nguyen Berg (MDG), var vertskap da olje- og energiminister Tord Lien (Frp) besøkte forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

En minister og to byråder, to journalister og fotografer og en haug med politiske rådgivere og kommunikasjonsansvarlige står foran et stort industrianlegg på Klemetsrud i Oslo.

Her gjøres mye av avfallet i Oslo om til fjernvarme, og det er det største enkeltpunktet for utslipp av CO² i hovedstaden.

Både Storting og bystyre har vedtatt 2020

Både Stortinget og bystyre har hatt som målsetning at det et sted i Norge skal være på plass et fullskala anlegg for CO²-fangst innen 2020.

Politikerne fra Oslo mener selvsagt det skal være i Oslo, men det er ministeren som skal velge mellom tre alternativer. Han kan anbefale én, to eller alle tre.

Så ble det 2022

Fredag i forrige uke, samme dag som det ble klart at et flertall i Storbritannia stemte for å melde seg ut av EU, kom intervjuet med olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om at et renseanlegg ikke vil være på plass før 2022.

– Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sa Lien til NTB.

Vil eksportere teknologien ut i verden

Han sier det er de industrielle aktørene som skal gjennomføre det, som har sagt at de trenger tiden frem til 2022.

– Om vi skal gjøre dette må vi sørge for at det blir en suksess. Europa tåler ikke nok et havarert prosjekt, sier Lien, og viser til den berømte månelandingen på Mongstad.

– Målet med dette er å bidra til teknologispredning.

– Var det tilfeldig at denne nyheten kom ti minutter før resultatet av folkeavstemningen i Storbritannia ble kjent?

– Jeg synes de som spekulerer på det får spørre NTB. Sitatene ble godkjent halv fem onsdag ettermiddag, sier Lien til Aftenposten. Nyheten om Brexit og utsettelsen til 2022 kom tidlig fredag morgen.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp), samferdsels- og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) møttes tirsdag på forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Oslo håper ministeren og regjeringen vil åpne lommeboken for CO²-fangst på anlegget.

Oslo er avhengig av staten

I byrådserklæringen står det at Oslos klimamål avhenger av at staten åpner lommeboken for CO²-fangst på Klemetsrud.

Aftenposten har tidligere skrevet at miljøorganisasjoner som Bellona og Zero mener det ikke vil være mulig for byrådet å nå klimamålet de har satt seg om å kutte 50 prosent CO²-utslipp fra 1990-nivå innen 2020.

– Vi har hele tiden sagt at vi er avhengig av et samarbeid og bidrag fra staten. Oslo kommune kan ikke ta denne kostnaden alene, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Aftenposten.

Byrådslederen åpner for å justere klimamålene i Oslo

Han mener Oslo kommune og Klemetsrudanlegget er klare til å sette i gang og understreker at de er utålmodige.

– Men vi må tilpasse oss. Det er tre ulike faser, med fangst, transport og lagring.

– Nå sier ministeren at dette ikke er klart til 2020. Vil dere fortsatt stå ved målsetningen bystyret nettopp har vedtatt?

– Vi har ambisjoner også utover dette. Men for å få til den prosentvise reduksjonen er vi avhengig av dette prosjektet.

– Og det har nettopp ministeren sagt ikke vil være klart til 2020. Hvor mye av CO²-utslippene i Oslo skal dere kutte innen 2020?

– Vi skal se på tallene, vi skal se på mulighetsstudien som kommer 4. juli og vi skal diskutere med Energigjenvinningsetaten, så skal vi komme tibake med våre tall på det. Det kommer fremdeles til å være ambisiøst, men det viktigste enkelttiltaket ser det ut som om vi må utsette noen år, sier Johansen.

Oslo konkurrerer mot to andre anlegg

Det står mellom tre prosjekter. Anlegget i Oslo konkurrerer mot Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras amoniakkfabrikk i Porsgrunn.

Lien har allerede avslørt at mulighetsstudien viser at det vil være mulig å gjennomføre et pilotprosjekt ved alle tre anleggene, til en pris langt under det månelandingen endte opp med å koste.

4. juli kommer mulighetsstudien som avslører prisen. Regjeringen skal så ta stilling til hvilke anlegg man skal gå videre med. Det blir trolig ikke klart før etter budsjettbehandlingen for 2017-budsjettet.

Dermed gjenstår det å se om hovedstaden, som ikke får OL dette året, får noe som på sikt kan bli viktigere for verden enn noen ukers idrettsfest.

Vil du lese mer om politikk i Oslo?