Oslo

Naboene kjemper for å bevare de små butikkene på Grünerløkka

Er småbutikkene i ferd med å forsvinne? Bydelsbevegelsen Unik har talt opp 17 ombygginger fra næring til bolig i et lite område på Grünerløkka.

Olav Fergus Kvalnes, Heidi Larsen og Sara Afonso håper nærbutikken i Markveien 16 ikke legges ned. Her med innehaveren «Bobby» Chaudry Mahboob Elah (stående), som har drevet Markveien Frukt og Tobakk siden 1995.
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist
«Bobby» Chaudry Mahboob Elahi har drevet Markveien Frukt og Tobakk i Markveien siden 1995. Det ønsker han å fortsette med, men leiekontrakten går ut 30. november. Borettslaget, som eier lokalene, har søkt om tillatelse til å regulere lokalene om til bolig. Så langt har Bobby fått 405 underskrifter fra folk som ønsker at butikken består. Her sammen med Olav Sara Afonso, Heidi Larsen og Fergus Kvalnes, og ønsker å beholde nærbutikken.
Unik har kartlagt hvor mange næringslokaler som er gjort om til bolig i noen kvartaler på Grünerløkka. De røde kulene viser lokaler som er bygget om fra næring til bolig. De gule viser lokaler som er uavklart eller i prosess av å bli til boliger. UNIK har sendt inn kartet til Plan- og bygningsetaten sammen med en protest til at borettslaget Markveien 16 har søkt om å få regulere om næringslokalet i første etasje til bolig.

I Markveien 16 har det vært butikk siden 1890. Nå har borettslaget søkt om å få regulere om butikklokalet til bolig. Bobby, som har drevet butikk i lokalet siden 1995, må ut.

Chauhdry Mahboob Elahi, som går under navnet «Bobby», har drevet Markveien Frukt og Tobakk siden 1995. Det ønsker han å fortsette med, men 30. november går leiekontrakten ut. Borettslaget, som eier butikklokalet, har søkt om omregulering fra næring til bolig.

Underskriftskampanje for å redde butikken

Så langt har 405 kunder skrevet under på de ønsker at Bobbys butikk skal bli i Markveien 16.

— Naboene er glade i Bobby. Butikken er en viktig møteplass for oss. Butikken er et personlig og trivelig alternativ til kjedebutikkene og kioskene som dominerer ellers på Løkka. Dette er en av de originale Løkka-butikkene som vi mener det er kjempeviktig å bevare, sier Olav Fergus Kvalnes.

Kvalnes er nabo. Han jobber også som arkitekt i arkitektkontoret Lala Tøyen. Sammen med arkitektkjæresten Sara Afonso har han hjulpet Bobby med forslag til hvordan lokalet kan restaureres.

  • Lyst til å lese om hva bilfriitt sentrum betyr for handelen? - Bilfrie gater kan være en fordel for butikkene
    En rekke småbutikker i første etasjer i bygårder i Oslo er blitt bygget om til bolig. Unik Oslo, bydelsbevegelsen som består av beboere, enkeltstående nærings- og kulturaktører i Oslo, har talt opp antallet i et lite område av Grünerløkka.
Butikkeier Bobby fått mange støtterklæringer. Så langt har 405 naboer og kunder skrevet under på at de ønsker at butikken hans består.

— 17 butikklokaler bygget om til boliger

— Bare rundt Bobbys butikk har vi talt opp 17 butikklokaler som er bygget om til boliger. I tillegg er det fire uavklarte, deriblant Bobbys butikk. De tre andre er lokaler som det ikke lenger er utadrettet virksomhet i, sier Heidi Larsen, talsperson i Unik.

Noen av lokalene ligger i et område som er fredet etter kulturminneloven. Fredningen innebærer at man ikke kan iverksette tiltak, inngrep eller virksomhet som kan endre eksteriøret på bygningene.

Unik har kartlagt hvor mange næringslokaler som er gjort om til bolig i noen kvartaler på Grünerløkka. De røde kulene viser lokaler som er bygget om fra næring til bolig. De gule viser lokaler som er uavklart eller i prosess av å bli til boliger. UNIK har sendt inn kartet til Plan- og bygningsetaten sammen med en protest til at borettslaget Markveien 16 har søkt om å få regulere om næringslokalet i første etasje til bolig.

— At butikker og næringslokaler i første etasje bygges om til bolig er blitt en trend. Trenden har fortsatt også etter at Birkelunden ble fredet etter kulturminneloven for noen år siden. Vi mener fredningen må gjelde gateløpene og den lokale næringsvirksomheten også, sier Larsen.

Frostet glass mot innsyn

Arkitekt Kvalnes mener butikklokalene egner seg dårlig som bosted fordi de ofte har store utstillingsvinduer.

— De som bor i de tidligere butikklokalene velger ofte å skjerme for innsyn med frostet glass, noe som gjør boligen lite lys. Samtidig blir fasadene og gateløpene kjedelige og lite sosiale. Velfungerende bygater må ha en sosial og variert første etasje, sier Kvalnes.

Heidi Larsen i Unik Oslo påpeker mener nedlagte butikker vil trekke til seg uønsket aktivitet.

— Man har jo ikke lyst til å bo i en by som ikke har utadrettede sosiale møtepunkter. Det er kjempeviktig med småbedrifter rundt omkring, påpeker Larsen.

En trussel for Løkka som turistattraksjon

— Næringslokalene er også viktige for å kunne bidra til å skape bevegelse og kundegrunnlag for de få som er igjen, og mulighet for nyetablering. En av de viktigste turistattraksjonene i Oslo er jo det aktive miljøet her på Grünerløkka. Når man ikke gjør det mulig å drive næring ødelegges det som gjør at turister og besøkende kommer hit, påpeker Larsen.

Bobby ønsker langtidsleie eller kjøp.

— Frem til nå har jeg kun hatt fireårs leiekontrakter. Med så korte kontrakter har det ikke vært aktuelt for meg å pusse opp. Med en langsiktig leieavtale eller kjøp er det interessant for meg å renovere lokalet, sier Bobby.

Dette lokalet i Seilduksgata 6 B er blitt endret fra næring til bolig. Arkitekt og nabo Olav Kvalnes tar en titt på byggearbeidene.

Har vært butikk siden 1890

Det har vært butikk i lokalet i Markveien 16 siden 1890. I rammesøknaden om bruksendring argumenterer søkeren med at lokalene ligger i den stille delen av Grünerløkka, og at det har vist seg å vanskelig å drive næring i lokalet/ få leietagere.

«Samtidig er behovet for butikker og næring dekket meget godt i nærområdet i den aktive delen av Grünerløkka», står det i søknaden. Søkeren presiserer at tiltaket ikke vil medføre fasadeendringer og at døren på hjørnet av næringslokalet vil beholdes.

— Hvorfor vurderer dere å omregulere lokalet til bolig?

— Bolig er ett av flere alternativer som kom opp på generalforsamlingen, og som vi nå ser på muligheten for å få til. For et lite borettslag med 15 enheter har det vært et stort merarbeid å drive med næringsutleie. Dette er en del av en større prosess. Lokalet er i dårlig stand og skal renoveres, sier Eilert Paulsen, vararepresentant i styret i borettslaget Markveien 16.

Ønsker butikker i første etasje

Ifølge Trude Isaksen, kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten, finnes det ikke statistikk over antallet omreguleringer fra næring til bolig.

— I utgangspunktet ønsker vi butikker og forretningsvirksomhet på gateplan. Vi er skeptiske til slike endringer, spesielt i viktige, lokale handlegater, såkalte strøksgater. Der ønsker vi ikke å godkjenne slike tiltak fordi butikker og annen utadrettet virksomhet i første etasje er viktig for å skape liv på gateplan, sier Isaksen.

- Er Markveien en strøksgate?

— Ja, Markveien er en strøksgate, sier Isaksen, som presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Søknaden fra Markveien 16 er ikke behandlet ennå.

«Bobby» Chaudry Mahboob Elahi har drevet Markveien Frukt og Tobakk i Markveien siden 1995. Det ønsker han å fortsette med, men leiekontrakten går ut 30. november. Borettslaget, som eier lokalene, har søkt om tillatelse til å regulere lokalene om til bolig. Så langt har Bobby fått 405 underskrifter fra folk som ønsker at butikken består. Her sammen med Olav Sara Afonso, Heidi Larsen og Fergus Kvalnes, og ønsker å beholde nærbutikken.

Bekymret for utviklingen på Løkka

At forretninger bygges om til bolig er et kjent tema for Byantikvaren.

— Vi er bekymret for utviklingen på Grünerløkka generelt. Det handler om kvaliteten på Grünerløkka som bymiljø. Vi mener kvaliteten på fasadene forringes når første etasje endres fra næring til bolig. Derfor ønsker vi at denne utviklingen bremses, sier Vidar Trædal, antikvar hos Byantikvaren i Oslo.

Han påpeker at trenden i nye boligområder er motsatt. Der reguleres førsteetasjene til utadrettet virksomhet.

Nye boligområder reguleres med næring

— Det er et paradoks at man i nye boligområder regulerer førsteetasjene til næring, mens førsteetasjene i eldre byområder bruksendres til bolig, sier han.

Ifølge Trædal er det lite sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse til fasadeendringer i bygårder som er fredet etter kulturminneloven, deriblant Markveien 16.

Han presiserer at Byantikvaren ikke kan blande seg inn i bruken av bygninger, selv om de er fredet etter kulturminneloven.

— I fredningsområdet tillater vi ikke fasadeendringer, men vi ser jo ofte i andre deler av byen at bruksendring fører til fasadeendring fordi det for eksempel trengs vinduer som kan åpnes. Så da kommer jo det ofte i konflikt med verneinteressene, sier Trædal.

Les også

  1. Én av to sier ja til bilfritt sentrum

  2. Fem års venting er nok – nå vil han stoppe bilene i Markveien

  3. Stengte gate, fikk politiet på nakken

Les mer om

  1. Sykkelpatruljen
  2. Samferdsel
  3. Byutvikling