Oslo

Marka-hjelperne

Utflytende og våte stier er blitt et større problem de siste årene. Frivillige fra DNT Oslo og Omegn sørger for at folk kan gå på stien uten å bli altfor våte på bena.
Rigmor Rytter Axelsen og Dag Olav Brækkan bærer gangbaner ut fra depotet et lite stykke unna stien.
Gangbanene må ligge støtt så turfolket klarer å holde balansen. Egil Svien, Thorleif Maurdal og Anja Hougaard Storaker jobber med saken.

Vi har møtt de frivillige som gjør gjørmete og våte Marka-stier tilgjengelige for alle.

  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

Turistforeningen drifter store deler av stinettet i de store skogsområdene i og rundt Oslo. Nå ser de at stiene slites raskere.

– Kombinasjonen av flere på fottur, syklister og noen steder ridende, gir større slitasje på stiene. Det resulterer ofte i at stiene blir tråkket opp. Det blir gjørmete, og stitraseen eser ut i bredden, forklarer naturforvalter Dag Olav Brækkan i DNT Oslo og Omegn.

Ifølge Brækkan er våte partier på stiene et økende problem. For å redusere slitasjen på stiene, og for at folk skal holde seg tørre på bena, legger de ut såkalte gangbaner, eller planker.

Gangbaner brukes flere steder enn tidligere. I fjor gikk det med 500 løpemeter med gangbaner av malmfuru i Nordmarka, Lillomarka og Haneborgåsen.

Slik ser det ut mellom Frønsvollstråkka og Vettakollen når det er som våtest i Marka. Det gjør frivillige noe med. Bildet er fra 2020.

Stinettet driftes på dugnad

Aftenposten møtte de frivillige i stigruppen i Nordmarka under en arbeidsøkt på stien mellom Frønsvollstråkka og Vettakollen i Nordmarka. Akkurat nå er det veldig tørt, men flere partier trenger gangbaner.

– Denne stien har vært veldig mye i bruk nå under koronaen. Stien er blitt våtere og mer gjørmete. Derfor legger vi ut gangbaner på flere steder. Her legger vi ut gangbaner for tredje år på rad, forteller områdeleder i DNT Egil Svien.

Å drifte stiene er et kontinuerlig arbeid.

– Det er stadig behov for å jobbe med stiene. Hvert år går vi over og rydder etter vinterens herjinger, sier Brækkan.

På store gangbaneprosjekter bruker de malmfuru, som ifølge Brækkan har lang holdbarhet, og er påkrevd i vernede områder.

– Malmfuru er dyrt å handle inn. Alt må fraktes, ofte bæres ut, og tilpasses i terrenget. Det er krevende mannskapsmessig, sier Brækkan.

Han sier at de også velger å flytte på stier fra våte til tørrere områder, noe som er søknadspliktig. Nye stier tilrettelegges på mest mulig tørr grunn.

Anja Hougaard Storaker (26) er en av de frivillige som drifter turnettet i Nordmarka. Her frisker hun opp blåmalingen langs den mye brukte turstien mellom Frønsvollstråkka og Vettakollen.

Kommunen velger grus

Klimaet i Oslo-området har blitt, og vil fortsette å bli, varmere og våtere. Gjennomsnittstemperaturen har ifølge Klimaprofilen for Oslo og Akershus økt med 1,7 grader siden målingene begynte på begynnelsen av 1900-tallet, og nedbøren har i samme periode økt med 15 prosent.

Nedbørsøkningen skyldes først og fremst en økning i ekstremnedbør, ikke i antall nedbørsdager.

Også Bymiljøetaten har økt innsatsen på stiene grunnet flere brukergrupper og mer fuktighet.

– Forsterkning trengs på alle stier grunnet slitasje. Dette for å hindre at stiene blir bredere og bredere og svartere og svartere av gjørme, sier seksjonssjef for Nordmarka i Bymiljøetaten, Knut Johansson.

Bymiljøetaten bruker grus i stedet for gangbaner der hvor det lar seg gjennomføre. Sykkelklubbene Rye og Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) legger ut grusen.

Ifølge Johansson henter naturen seg raskt inn etter gruslegging. Både syklister og turgåere ønsker seg bedre tilrettelegging for syklister i Oslos skogsområder.

Oslo kommune: – Grus bedre for syklister

Johansson presiserer at turgåere, syklister og andre brukere har lik rett til å bruke stiene.

– Det er blitt mange syklister på stiene. De er en av de nye brukergruppene på stiene i Marka, påpeker Johansson.

– Grus er bedre for syklistene enn gangbaner, både med tanke på mulighet for å følge terrenget bedre, og at grusen ikke blir glatt slik plankene ofte blir ved nedbør og frost. Vi håper også DNT forsterker med grus i stedet for gangbaner der det er mulig, sier Johansson.

Grus på sti er et forholdsvis nytt tilskudd.

– Vi har bygd opp noen turstier med grus stedvis over en strekning på et par mil, spesielt i Maridalen, i løpet av de tre-fire siste årene, sier Johansson.

DNT: – Stor jobb å legge grus

Brækkan i DNT påpeker at det er mer krevende å få lagt grus enn gangbaner av tre. Derfor velger de gangbaner.

– Grus glir godt inn i terrenget og føyer seg bedre til naturen enn gangbaner, men våre stier er ofte langt unna vei, og materialer må ofte bæres et godt stykke med ren muskelkraft. Grus vil som regel da bli for omfattende å få fraktet inn, sier Brækkan.

Ifølge Brækkan er det også en mer omfattende prosess å få tillatelser til å legge grus enn gangbaner. Han understreker at de ønsker å gjøre stiene brukervennlige for alle typer brukere.

– I utgangspunktet ønsker vi så liten grad av tilrettelegging som mulig, samtidig som stien skal være robust nok for den bruken som er på stedet, Brækkan.

Oslofolk bruker stiene i Marka mye. Mye tråkking, mange føtter og flere sykkelhjul fører til mer slitasje. Anja Hougaard Storaker og Rigmor Rytter Axelsen jobber med å få gangbanen til å ligge plant på den ujevne stien.

Les mer om

  1. Marka
  2. Dugnad
  3. Nordmarka