Barnehager kartlegger hva slags forhold foreldre har til alkohol, om de blir sinte og om de klapser eller truer barn

«Har barnet opplevd at dere blir sinte, har ødelagt ting, klapset, slått eller truet barnet?» Det er et av spørsmålene noen barnehageforeldre i Oslo blir stilt i foreldresamtale.

– Barnehagen går langt over streken når de som rutine spør foreldre om de har slått barna og hva slags forhold de har til alkohol, sier førsteamanuensis Clas Claussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Dette virker mot sin hensikt.

Han har reagert sterkt på spørreskjemaet som barnehager i bydel Østensjø bruker til en «oppstartsamtale». Der spør de blant annet foreldre om «de er blitt sinte, har ødelagt ting, klapset, slått eller truet barnet?»

Foreldrene blir også spurt om sitt forhold til rusmidler, og om søsken i familien er «voldelige» seg imellom, eller overfor barnet.

Svarene registreres på et skjema som de foresatte skriver under på. Dette er en del av Oslo kommunes satsing på «Barnehjernevernet», der målet er å hjelpe barn som er utsatt for fysisk eller psykisk vold.

• Aftenpostens kommentator: Nei, Inga Marte, en volds-selvangivelse for foreldre vil ikke hjelpe utsatte barn.

Går hardt ut mot skjemaet

I en kronikk i bladet Utdanning går Claussen, som jobber ved barnehagelærerutdanningen ved HiOA, hardt ut mot spørreskjemaet.

– Foreldre vil neppe fortelle en barnehageansatt at de er blitt sint på, slått eller «truet» barnet sitt hvis de blir spurt om dette uten noen som helst foranledning. Altså vil noen lyve, svare omtrentlig eller intetsigende, sier han.

– Dette oppfattes som ubehagelig, og det som verre er: Det vil ha en negativ innvirkning på samarbeidet. I neste omgang kan det føre til at de ikke søker hjelp eller betror seg i situasjoner hvor det er viktig, sier Claussen, som mener skjemaet har alvorlige yrkesetiske implikasjoner.

Han understreker at det er viktig å være pågående hvis man skal hjelpe foreldre og barn, men at en nødvendig forutsetning for å hjelpe er at det gjøres med basis i respekt og faglig kompetanse – og innenfor gjeldende lover og regler.

• Helsesøster spurte Aftenpostens journalist om han slår barnet sitt: «Vi foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort»

– Foreldre tør ikke ta det opp

Claussen er blitt kontaktet av sinte og frustrerte foreldre. Han mener mange vil bli usikre på hva som er hensikten med spørsmålene.

– Når man i tillegg må underskrive på skjemaet, blir det et saksdokument som skal lagres og brukes ved senere anledninger.

Ifølge Claussen har ikke barnehagen anledning til å stille slike spørsmål til alle, som rutine eller kartlegging – det følger av Barnehagelovens §1.

– Det er bare når barnet signaliserer at det kan ha vært utsatt for vold eller vitne til vold at barnehagen har rett og plikt til å be foreldre om opplysninger om spesielle forhold, påpeker han.

– Utviklingen uroer meg

Han har sett at lignende skjemaer brukes i andre kommuner i landet, blant annet i Porsgrunn, Steinkjer og Kragerø, og mener dette er uttrykk for en trend.

– Det er viktig å stille spørsmålet: Hvor langt er man villig til å gå for å hjelpe utsatte barn? I det godes tjeneste må man ikke gjøre etisk tvilsomme valg. Utviklingen uroer meg veldig, sier han.

• «Linda» ble arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor etter bekymringsmelding fra barnehagen.

Datatilsynet: – Sensitive personopplysninger

Også Datatilsynet reagerer på spørsmålene som stilles:

– Jeg er overrasket over omfanget av spørsmålene barnehagene stiller, sier seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset.

– Spørsmålene er inngående og handler om både helse, oppdragelse, vold, misbruk og rusmisbruk. Dette er sensitive personopplysninger som man skal ha et bevisst forhold til formålet med og lagringen av. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om det er nødvendig for barnehagen å ha denne type opplysninger for å tilby en barnehageplass.

Datatilsynet har tidligere kommentert et lignende skjema som barnehager i Porsgrunn kommune har brukt.

– Når man innhenter personopplysninger, er man for øvrig pliktig til å informere om hvorfor man innhenter opplysningene, hva de skal brukes til, hvem som skal ha tilgang, hvor lenge de skal lagres og om de slettes på noe tidspunkt, understreker hun.

Avdelingsdirektør: – Skjemaet burde vært kvalitetssikret først

Spørreskjemaet som Claussen kritiserer, er ikke ferdig utviklet, forklarer Tommy Grotterød, avdelingsdirektør for barn og kultur i bydel Østensjø. Først høsten 2017 skal man sette i gang med skjemabaserte samtaler for alvor.

– Vi ser nå at det var uheldig å starte med dette før skjemaet var kvalitetssikret, fastslår han.

– Spørsmålene det vises til her synes jeg nok kan oppfattes som for detaljerte og nærgående. Men jeg har tro på at det i seg selv har en forebyggende effekt å snakke om disse temaene med alle barnehageforeldre, understreker han.

– Gjør det lettere å ta opp vanskelige ting

– Claussen mener skjemaet ødelegger tillitsforholdet til foreldrene og gjør at de ikke vil ta opp problemer?

– Jeg vil tenke motsatt; jeg tror det er lettere for foreldre å ta opp vanskelige ting med barnehagen når det er et tema man er vant til å snakke om, sier han.

– Vår erfaring i barnehagene som har prøvd det ut, er at foreldre er positive.

Når det gjelder spørsmål rundt lovverk og lagring av data, sier han at jurister vil se nøye på dette før samtalene settes ut i livet neste høst.

Barnehageleder: – Gir oss reaksjoner og informasjon

Oppsaltunet barnehage i Bydel Østensjø startet med å bruke skjemaet i høst og har stort sett fått positive reaksjoner fra foreldre.

- Vi følger ikke spørsmålene i skjemaet slavisk, men bruker det som bakgrunn for en samtale om ting vi mener det er viktig å snakke om, sier Åse Merethe Bakkemyr, leder i Oppsaltunet barnehage.

– Tror dere mødre og fedre svarer ærlig når dere spør om de slår barna og hva slags forhold de har til alkohol og rus?

– Jeg tror ikke folk står frem med «sensasjonelle» opplysninger der og da. Men vi får reaksjoner og informasjon som gir oss et godt utgangspunkt og som gjør at vi kanskje bruker mer tid på noen familier enn andre, sier hun.

Barnehagen har ikke felles rutiner for signering av skjema i barnehagen. En del pedagoger har bedt om underskrift fra foreldrene. Skjemaet blir oppbevart i låst arkivskap.

Mor (36): - Fikk følelsen av å bli avhørt

Aftenposten har snakket med en 36 år gammel mor som var til foreldresamtale etter at gutten deres hadde gått i en Østensjø-barnehage i to år. Paret fikk skjemaet tilsendt på forhånd.

-– Vi opplevde hele samtalen som litt merkelig. Etterpå satt vi igjen med en følelse av å ha blitt avhørt og at vi ikke hadde fått så mye informasjon om hvordan det gikk med barnet vårt i barnehagen, sier hun, og legger til at det føltes som om barnehagepersonalet ikke lenger hadde noen tillit til dem.

Sagene: Har spurt alle om vold og rus i ett år

Kommunale barnehager i bydel Sagene har i ett års tid brukt en mal for foreldresamtaler som omfatter spørsmål om vold i familien og rusproblemer.

Men det er ikke et skjema som skal fylles ut og underskrives.

– Vi vil at foreldre skal vite at dette er temaer barnehagen er opptatt av og forhold som barn ikke skal leve under, sier Kari Eriksen, leder for Torshov og Bjølsen barnehageenhet.

– Samtalen starter også refleksjoner hos noen foreldre – det hender de kommer til barnehagepersonalet i etterkant og forteller om problemer de har.