Oslo

Jul i Brakkebygrenda

Mens Bakkebygrenda er omtrent som andre grender, er Brakkebygrenda noe for seg selv. I kveld var det fest. Men den var helt uten julepreg, med enmannsorkester og flammesluker. Og brente marshmallows.

Anton ( fra h.), Erik og Ranja forsket på hvordan marshmallows forholder seg til varme da de i kveld besøkte den omstridte Brakkebygrenda på Grønland.
  • Stein Erik Kirkebøen

Ikke ett hvitt helskjegg er å se, men musikanten har en frodig bart, og det eneste treet er ikke pyntet, men kløyvd. Det er ved. Vi kunne vært på en annen klode midt i julemaset, og det er vi også. Selv om vi er på Grønland, Oslo, Norge. Her er ikke snev av "trafikale utfordringer", som politiet melder om på Storo.

En banjo dras i gang og dens toner sniker seg mellom de mørke skyggene som varmer seg på bålet. Vi, 30-40 mennesker, er midt i den pulserende julebyen, men den masete sluttspurten på det lange juleløpet merker vi ikke mye til bak de kamuflasjefargede gjerdene til Brakkebygrenda i Gamlebyen.

Vognlandsby

For noen er det frihetens utpost, for andre en forargelsenes tomt. Brakkebygrenda er Oslos eneste vognlandsby. Der prøver et dusin mennesker, og deres besøkende venner, å leve livene sine slik de vil livene sine. De har slått seg ned på en ubebygd tomt i St. Halvards gate i Gamlebyen, og der har de standhaftig bitt seg fast i mange år. Selv om kommunene vil ha dem bort.

Den har gitt grunneieren pålegg om å rydde området innen 15. januar. Men grunneieren vil hverken ta bryet eller utgiftene ved å fjerne okkupantene som har bygget et bittelite samfunn i lia ned mot jernbanelinjen — til noen naboers misnøye. Beboerne har likevel grunn til å føle angst, de bor utrygt. Hvem er det som holder til bak gjerdet?

Les også

- Flyttet inn da vi så<br/> hvor fett det var her

— Hvem vi er? Vi er veldig forskjellige, omtrent som folk flest. Noen studerer, noen jobber og noen er arbeidsledige. Vi er mellom 20 og 40 år og i den grad vi har noe felles, så er det at vi ønsker å leve livene våre slik som vi ønsker å leve livene våre og at vi er opptatt av boligsituasjonen og boligpolitikk, sier en av beboerne, Anine Nonshaugen. - Er dere en protestaksjon?

— Nei, vi er bare oss selv og det synes vi at vi burde få lov til å være. Vi synes alle burde ha en rett til å bo, og at boligprisene i denne byen er urimelig høye. Og så synes vi det er både håpløst og urimelig at kommunen, som ønsker å kaste oss ut, nekter å snakke med oss, sier Anine.

Les også

<span style="font-size:102%">De fikk politisk<br/> asyl i bakgård</span>

"Ufarliggjøring"I går var det ingen kampdag for beboerne i det annerledessamfunnet som har fått navnet Brakkebygrenda og består av både brakker, biler og minst en båt. «Boenheter», kaller Anine det. I går var det fest, eller åpen dag. Det betyr at porten mot St. Halvards gate ble åpnet, brennende lys satt ut og naboer og nysgjerrige invitert inn.

Jul for full musikk i Bakkebygrenda da Mr. Orkester dro i gang alle sine instruemnter.

— Vi ønsker å la folk komme og se hvem vi er og hvordan vi er. Vi trenger fokus på vår situasjon. For å si det litt flott, kan du si at vi er ute etter å ufarliggjøre oss selv. Vi vil jo bare bo sånn som vi vil, sier Anine som sammen med de andre beboerne lokket med en fest som ikke minnet mye om kjøpefesten som ble avviklet på alle kjøpesenterne akkurat samtidig. Mens det der gikk i pengegaloppen, sto helt andre verk på repertoaret til enmannsorkesteret Sebastian, Mr. Orkester. For ikke å snakke om flammeslukeren. Han har neppe heller vært innom CC Vest.

Positivt mangfold

Noen få naboer tok sjansen, krysset gaten og besøkte det som noen betrakter som en utemmet slange i det som skal bli et velordnet paradis. Ole Pedersen er en av noaboene som iikke ser det sånn:

— Nei, jeg synes detet er et prisverdig initiativ som en storby som Olso burde ha plass til, sier han som tok med seg døtrene Ranja og Jin Lykke og gikk på en julefest kjemisk ren for nisser og pyntede trær, men som kunne by på suppe og grilling av marshmallows - noe som ikke er lett å gjøre på en ordentlig måte over et brennende bål.

Les også

- Verre bråk enn da<br/> pønkerne hadde fest

Ingvild Wang var en annen nabo som hadde tid — og mot? - til å ta med sine to gutter til annerledesgrenda.- Når det skjer noe i vårt nabolag, så må vi selvfølgelig støtte opp. Og her skal det jo komme en flammesluker i kveld, det er ingen hverdagslig sak, sier hun som ikke ser noen grunn til å ergre seg over at noen velger å leve på en måte som ikke er helt A4 - for å si det forsiktig - i hennes nabolag.

— Nei, dette er et mangfoldig strøk. Det har det alltid vært. Flytter man hit, så må man være åpen for det, og det har jeg inntrykk av at naboene er. Dette er da hyggelig , synes hun mens sønnene kortet ventetiden på flammeslukerne med å eksperimetere med hvordan marshmallows brenner.

Jul for full musikk i Bakkebygrenda da Mr. Orkester dro i gang alle sine instruemnter.