Slik bygger de fremtidens digitale Osloskole

Mandag er første skoledag på Nydalens nye barneskole. Fernanda Nissen satser på Ipader og aktiv læring, og blir med det en av «fremtidens» digitale Osloskoler.

Rektor Elisabeth Rudi Lund (36) er spent på skolestart. Hun har ti års erfaring fra Osloskolen, og er den yngste rektoren i kommunen.

Fra skolestart 22. august skal elevene fra første til tredje klasse på nye Fernanda Nissen ha tilgang til én Ipad hver.

Ifølge ledelsen vil det bidra til å styrke elevenes motivasjon, og skape en mer tilpasset og helhetlig skolehverdag.

– Digitale verktøy er et godt utgangspunkt for variasjon. Vi er veldig opptatt av at elevene skal ha det interessant og spennende på skolen.

I Oslo er det 20 skoler som bruker eller planlegger bruken av nettbrett, ifølge Utdanningsetaten. Noen har nettbrett for alle elever, andre i enkelte klasser eller grupper.

Ledelsen på Fernanda Nissen ønsker at elevene skal se helhet og sammenheng mellom fagene, som her blir organisert i fagområder.

I tillegg til å satse hardt på digitale læringsverktøy, vil skolen tilrettelegge for praktisk og estetisk undervisning, der elevene får være aktivt deltagende i egen læring.

– Vi vil legge til rette for at barna skal produsere kunnskap, ikke bare konsumere den, sier Lund.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, tror at Fernanda Nissen vil kunne løfte frem Osloskolen.

– Når man får nye skoler har man muligheten til å legge noen grunnverdier i bunn som kan være med å løfte tilbudet. Flesteparten av fremtidens jobber finnes ikke i dag, men de går på skolen nå.

Smart nettbruk

Dagens barn og unge bruker mye tid på nettet. Ledelsen på Fernanda Nissen tror at det kan være en fordel for elevene å lære seg å tenke smart og bevisst på eget nettbruk. Her blir én-til-én Ipaden et viktig verktøy.

– Når vi digitaliserer får vi også muligheten til å lære barna kritisk tekning om nett og nettbruk. Dette er en verden som barna blir eksponert for uansett, og vi er glade for at vi kan få være med på å legge grunnlaget for hvordan de kan tenke kritisk på sin egen digitale hverdag, sier Lund.

Byråd Tellevik Dahl tror at digitale ferdigheter er helt grunnleggende for dagens elever.

– Byrådet skal legge frem en sak i bystyret i løpet av det neste året om ed-tech – educational technology - og hvordan vi kan bruke det i skolen. Her er det ikke iPaden i seg selv som er viktig, men å koble teknologi til det pedagogiske i undervisningen.

Kan øke engasjement og motivasjon

Vibeke Kløvstader kommunikasjonssjef for senter for IKT i utdanningen.

– Vi ser at den digitaliserte skolehverdagen er med på å
øke engasjement og motivasjon blant elevene, og det kan være med på å gi dypere læring og fleksibilitet. I tillegg blir elevene mer aktive og de får større eierskap til egen læring, sier hun.

Lektor Simon Malkenes tror at digitalisering av skolen kan bidra til mye positivt for elever og lærere. Han understreker likevel at «teknologi for teknologiens skyld» er en dårlig strategi.

– Ipaden i seg selv gir ikke mer læring, det avhenger av at lærerne får hjelp, støtte og tid til å jobbe med elevene og at de bruker verktøyene riktig.

Sentralstyrt digitalisering av bærumsskolen

I Bærum finnes det flere digitale skoler. Rektor Frode Sømme på Jong skole mener at digitaliseringen har bidratt til økt produksjon av elevarbeid. Skolen har kuttet ut håndskrift i første klasse, og satser heller på touch-tastatur.

– Mange gutter som ville hatt vegringer for norskfaget produserer nå masse tekst. Elever med utfordringer rundt lese- og skriveproblematikk produserer også mer elevarbeid enn de ville ha gjort ellers, sier han.

Med én-til-én iPad for alle elever tror Sømme at en «tidstyv» er fjernet. Her er det derimot uenighet. Dersom et digitalt verktøy kortslutter, kan det bli både dyrt for skolen og tidskrevende for elever og ansatte, mener Simon Malkenes.

– Verktøyene må virke, oppdateres og oppgraderes, og det opprettes dataavdelinger som tar av driftsbudsjettet som kunne blitt brukt på lærere, sier han.

Malkenes er også usikker på hvorvidt sentralstyrt digitalisering, som dominerer i Bærum kommune, gagner elevene.

– Med en gang du sentralstyrer og pålegger digitalisering, kommer dette pålegget mellom lærer og elevens behov. Voksenpersonen som kjenner barnet best kan ikke lenger tilpasse undervisning og opplæring til den enkelte på best mulig måte, med eller uten Ipad.

Læreboken kastes ikke ut

Til tross for at Ipaden er de nye skolenes hovedverktøy, skal ikke læreboken kastes ut av hyllen. Jong skole bruker tradisjonelle lærebøker som et supplement til den digitale læringen, og på Fernanda Nissen skal skolebøker forbli en del av skolehverdagen.

– Det snakkes veldig ofte om fremtidens skole, men vi ikke kan lene oss tilbake og «vente» på den. Vi utdanner elevene til å møte fremtiden nå, og vi har ingen tid å miste, sier rektor Lund.