«Dating for dummies»
Lær av singelmamma Ida Slettevolls tabber og erkjennelser før du kaster deg ut i sjekkemarkedet.
Å bli singel i en alder av 30 år kan være vanskelig når en er omgitt av venner som planlegger bryllup, baker cupcakes og produserer babyer, mener Oslobys nyeste gjesteblogger, Ida Slettevoll. I bloggen «Bokstavkjeks og singelliv» deler hun situasjoner som singel småbarnsmamma hos Osloby.
Du har kanskje ikke vært singel på en stund og befinner deg i totalt ukjent terreng. Les og lær av mine feil!
Jeg er invitert på min første date på evigheter. Det går helt rundt for meg! Skal jeg virkelig treffe en fremmed fyr sånn uten videre? Det kjennes ikke helt sømmelig og veldig, veldig uvant.
Han spør om vi skal møtes på Grünerløkka. Jeg sender en melding til mine mer erfarne single venninner: «Hvor treffer en fremmede gutter for en kaffe nå til dags? Helst en mørk og bortgjemt pub med minimal sjanse for å treffe noen kjente. Blir det for suspekt å invitere til skogs?»
«Jepp. Offentlig date på første date», er svaret. Søren også. Så pinlig! Etter å ha forhørt meg litt foreslår jeg Dattera til Hagen eller Morgenstjerne. Først en halvtime før vi skal treffes går det opp for meg at ingen av stedene faktisk ligger på Løkka.
Tips: Hvis du ikke har vært ute på årevis, forhør deg med vennene dine. Men husk å sjekke på Google Maps først.
Jeg sitter på bussen. Hjertet hamrer i brystet. Er det mulig å være så nervøs? Jeg kan ikke huske denne følelsen siden jeg ventet på at eksamensoppgavene skulle deles ut i studietiden. Hvorfor utsetter en seg for den slags risikosport frivillig igjen?
Når jeg kommer frem ser jeg en gutt med bag som står et stykke unna. Jeg får solen i øynene og ser ikke så godt. Kan det være han? Jeg går mot ham, smiler og løfter en hånd i været som et lite vink. Han snur seg og ser på meg. Å, nei. Er det mulig? Det er jo ikke han. Jeg piler inn til høyre under tak, ute av sikt. Ok. Rolig nå. Pust med magen.
Tips: Vær sikker på at du vet ganske sikkert hvordan vedkommende ser ut på forhånd.
Vi møtes. Gir hverandre en klem. Jeg registrerer at samtalen går på et vis. Jeg har enda ikke snublet i mine egne ben. Han spør noe om det er noen spesiell film jeg har lyst til å se.
— Ja, det er lett. Det er jo den.. hva var det den het nå igjen? Var det Fifty shades of grey ?
— Eh. Okei?
— Nei, herregud. Jeg mener jo ikke den. Hva var det nå den het? Nyanser av brun. Nei, noe med blått.
— Blå er den varmeste fargen ?
— Ja, den var det ja (Jeg dør)
Tips: Er ikke namedropping din sterkeste side? Sørg i det minste for at du husker tittelen på en av bøkene som ligger på nattbordet og en film du har lyst til å se.
Nå begynner jeg å bli varm i trøya. Jeg er i ferd med å bli meg selv igjen. Dette går jo riktig så bra. Jeg hører i alle fall meg selv prate i vei. Han ler av noe jeg sier. Ordene strømmer ut nå, som perler på en snor. Så går det plutselig opp for meg. Sitter jeg virkelig her og forteller historien om da datteren min ble født i detalj? Å, Gud. Jeg skotter bort på han. Han ser kanskje en anelse blek ut og smilet er litt stramt.
Tips: Du trenger ikke å fortelle om alle kjønnssykdommene og ekskjærestene du har hatt på første date. Og dropp fødselshistorien!
Osloby vil jevnlig publisere innlegg fra Ida Slettevoll i tiden som kommer.
