Oslo

Landskapsarkitekter om utviklingen i Oslo: – Utearealene blir gjemt bak en mur av boligblokker

Krav til uteareal rundt boliger fører til at byens grønne lunger kun er til for dem som er med på kjøpefesten, mener landskapsarkitektene Elise Rustad Fossnes og Pernille Steen Fjeldhus.

Gjemt bak leilighetsblokker finner man dette utearealet, som er satt inn her for å møte kravene i utearealsnormen som praktiseres i Oslo. Landskapsarkitektene Pernille Steen Fjeldhus (t.v.) og Elise Rustad Fossnes mener det beste hadde vært litt mindre uteareal her, som kunne blitt brukt til en større park ikke langt unna.
  • Lorns Bjerkan

– Det planlegges gode utearealer, men de er gjemt inne bak en mur av boligblokker, sier landskapsarkitektene Elise Rustad Fossnes og Pernille Steen Fjeldhus.

– Den massive boligutbyggingen i Oslo skaper flere grønne lunger, men kun for dem som er med på kjøpefesten, legger de to til.

De to, som til daglig jobber for henholdsvis Norconsult og Pir II, tar et oppgjør med dagens krav til uteareal rundt nye boligprosjekter.

Det skjer etter at byrådspartiet Sosialistisk Venstreparti tidligere denne uken satte foten ned for å endre utearealsnormen slik representantene til utbyggerne i Boligvekstutvalget foreslår.

  • Les debattinnlegget de to landskapsarkitektene har skrevet: «Fellesskapet taper på at private områder i byen lukkes»

Ønsker fortetting rundt parker og knutepunkt

Utbyggerne ønsker å lempe på kravene til uteareal og sollys i områder som er i nærheten av kollektivknutepunkter og parker.

Får de viljen sin, kan det i flere mindre tettbebygde områder og enkelte områder med spredte leilighetsblokker bygges like tett som i randområdene til sentrum.

Ett av disse områdene er Løren. Der pågår det nå massiv utbygging av boliger som møter kravene som nå settes til uteareal.

– Her setter de av masse grøntareal, som bare brukes av dem som bor her. For dem som ikke bor her, er ikke arealene store nok til at det er naturlig å gå hit, forklarer Rustad Fossnes, mens hun viser Aftenposten rundt i et område med nyoppsatte leilighetsblokker. Mellom disse blokkene er det områder med plen og gangstier.

– Du ville ikke gått hit for å grille, legger Steen Fjeldhus til.

To minutter fra den nye t-banestasjonen på Løren er det nyoppførte blokker, med stier og plen mellom. Hadde Rustad Fossnes og Steen Fjeldhus fått bestemme skulle byggene vært strukturert på en annen måte, slik at det kunne kommet et større grøntområde.

Samtidig tror de to at disse arealene også i liten grad blir brukt av beboerne.

– Dette er åtte minutter med T-bane fra Grünerløkka og innenfor Ring 3. Her er det kjempebehov for boliger, påpeker Rustad Fossnes.

– Skaper hull i bystrukturen

I en masteroppgave de leverte sammen i vår sjekket de ut hvor mange som bor innenfor ti minutters gangavstand fra et bestemt punkt. De fant da ut at det bor halvparten så mange rundt T-banestasjonen på Nydalen og togstasjonen på Skøyen, som på Majorstuen og Grünerløkka. Det til tross for at byggene i Nydalen og på Skøyen har dobbelt så mange etasjer.

– I dag hadde det ikke vært mulig å bygge som det er gjort på Grünerløkka. Er det noe som må rives der, klarer man ikke å få samme utnyttelse, sier Rustad Fossnes.

Samtidig mener de to at det med kravet til disse private utearealene skaper hull i bystrukturen.

– Det blir ikke blir helhetlig og sammensatt. Dagens boligutvikling krever mye plass, skaper større avstander og bidrar til byspredning, sier de to.

– Hemmer utviklingen

Den massive arealbruken mener de går på bekostning av å få til aktive bydeler.

– Det er ikke plass til goder som store, private grøntarealer i en by med høy befolkningsvekst og sterkt boligpress. Godene som kun gagner enkeltbeboere hemmer utviklingen av den tette og urbane byen, mener de.

Det de ser for seg er at det lempes på kravene, men at det samtidig må bygges større parker som er tilgjengelig for alle.

– Tenk hvis halve arealet her kunne blitt brukt i en felles park, sier Steen Fjeldhus i en bakgård på Løren.

Landskapsarkitektene ønsker at det lempes på kravene til uteområder på nye byggeprosjekter, fordi de mener det er sløsing av areal.

I bakgården er det en større plen og flere benker. Området er ikke mulig å se for forbipasserende.

– Tar man areal fra mange sånne bakgårder, så har man Sofienbergparken, sier hun.

– Slik det er her nå, er det sløsing. Det er lite arealeffektivt og synd for samfunnsutviklingen, sier Rustad Fossnes.