Oslo

I 1962 kjørte det biler gjennom Folketeaterpassasjen

Sjekk trafikkaoset i de nå bilfrie Oslo-gatene. - Om noen år vil vi neppe ønske bilene tilbake, sier trafikkforsker.

Folketeaterpassasjen i 1962 Foto: Ukjent, Oslobilder.no

  • Charlotte Karlsen

Folketeaterpassasjen i 2015 Foto: Charlotte M. S. Karlsen

Her har visst fotgjerngerne fått nok av bilene i Torggata, 1964. Foto: Ukjent, Oslobilder.no

Torggata i 2015. Foto: Charlotte M. S. Karlsen

Karl Johans gate i 1966 Foto: Atelier Rude, Oslo Museum, oslobilder.no

Karl Johans gate i 2015 Foto: Charlotte M. S. Karlsen

— Jeg var ikke klar over at det hadde kjørt biler gjennom Folketeaterpassasjenfør jeg så dette bildet, forteller Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundets leder postet historiske Oslo-bilder på sin Facebook-side, hvor han spurte om noen kunne minnes en debatt om bilfri folketeaterpassasje.

— Det skapte stort engasjement på Facebook og Twitter, forteller Haltbrekken.

  • Se også de hundre år gamle paparazzi-bildene, tatt av Norges første snikfotograf, Carl M. Størmer

Før bompengenes tid

Naturvernforbundet sier hurra for bilfritt sentrum og tror ettertiden vil være enig med dem.

menneskevennlig.jpg

— Om noen år vil folk tenke at det var helt vanvittig å la bilene kjøre i gater som da er bilfrie, sier Haltbrekken. Det tror Gustav Nielsen, tidligere forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), at stemmer svært godt.

— Vi kommer helt sikkert til å se det samme om noen år, at ytterst få vil ha tilbake trafikk i bilfrie gater, sier han.

Nielsen har skrevet boken «Byens veier», basert på sluttrapport fra Norges forskningsråds program «Lokal transport— og arealpolitikk». Han minnes debattene på 70-tallet, da bompenger ikke var oppfunnet, og man var tom for penger til å bygge nye veier.

— Da måtte eksisterende gateareal brukes best mulig. Fortauene var trange da det kjørte biler over Ruseløkka, Kampen og områder rundt Majorstua, forklarer Nielsen, som mener man må tilpasse transportløsningene til byen og miljøkravene - ikke omvendt.

Monsterbyen og rehabiliteringsbyen

Byhistoriker Leif Gjerland, som nylig ga ut boken «Oslos elleve byer», forteller at Lille Grensen ble Oslos første gågate allerede i 1966. En lørdag i mai 1971 kom «gjennombruddet» for gågatene i Oslo - da ble første del av Karl Johan gjort bilfritt. Vegvesenet betalte da over 50.000 kroner for å skilte området med 44 skilter.

- Midterstedel av Karl Johan ble gågate i 1978 etter langvarige trusler om utvidelse, og nederste del nærmest Østbanen ble bilfritt tre år senere, sier Gjerland.

Han mener at med til historien hører det at trikken, som ble vedtatt lagt ned i 1960, ble gjenopprettet i 1975, da man hadde en grønn trafikkpolitikk i byen. I september 1973 var debatten om Oslo sentrum het, og det var ønskelig å «presse» bilistene til å benytte kollektivtransport og bygge ut gågatenettet. Aftenposten skrev så i mai 1980 om rådmannssekretæren i Oslo kommune som mente utbedring av bygatene var løsningen heller enn å fjerne bilene.

Se hva som skjedde i Oslo da det ble fri bilimport til Norge. Kortfilm fra 1963.

— Dette illustrerer forskjellen på 1960-tallet og 1970-tallet, påpeker Gjerland, som i boken sin kaller 1960-tallets Oslo for «Monsterbyen», mens 1970-tallet får tilnavnet «Rehabiliteringsbyen».

Les om trikkens historie:

Les også

I 1875 gikk Oslos sporvogner på høy

  1. Les også

    Dette er noen av de første bildene som ble tatt av Oslo

  2. Les også

    Bilfritt Oslo innen 2020 får internasjonal oppmerksomhet

  3. Les også

    8 spørsmål og svar om hva det betyr at Oslo sentrum skal bli bilfritt

Relevante artikler

  1. OSLO

    Oslo før: Slik så det ut i Folketeaterpassasjen i 1962

  2. OSLO

    Oslo før: Dette var byens første gågate

  3. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  4. OSLO

    Høyre, Venstre og KrF vil doble antall gågater i sentrum - se forslaget

  5. OSLO

    Tre ganger har bystyret vedtatt gågate her. Men etter 16 år er ingenting skjedd.

  6. OSLO

    Neste år kommer den bilfrie byen. Slik kan den bli.