Gatelangs i Pilestredet: Det lange, fornemme veiløpet
Siden det sto en rekke piletrær langs veien, ble navnet «Pilestredet».
«Rakkere» fjernet i gamle dager hestelik og andre uhumskheter i byen. Gaten opp til en stor avfallsplass i Christiania het i sin tid «Rakkerstrædet». I 1820 ble navnet endret til Pilestredet.
En av løkkeeierne som bodde langs Rakkerstrædet, ønsket nemlig en penere adresse.
Siden det sto en rekke piletrær langs veien, foreslo han «Pilestredet». Så kan vi i dag lure på om det opprinnelige navnet Rakkerstrædet ville ha fått en like fornem plass som det Pilestredet har på Monopol-brettet.
1: Stensparken
Fagerborg har navn etter en av de mange løkkene som lå i den felles eide Bymarka fra 1629, som etter hvert ble privatisert. Den udyrkbare Stensløkken ville ingen ha, så den forble kommunal.
Senere påfylt jord har omdannet den øvre delen av det som ble hetende Stensparken til en oase med en sjelden rik blomstereng.
Knausene som ga denne langstrakte parken navn, ble påfylt og opparbeidet fra 1890 frem til den grønne oasen den er i dag.
Tar vi trikk 17 eller 18 til stoppestedet «Stensgata» og klatrer opp den steinete, bratte stien til den 81 meter høye utsiktstoppen, skjønner vi det steinfulle navnet. Der oppe blåser det oftest og kalles «Blåsen», for som vi alle vet: Det blåser på toppene!
Pissoar og sjekkested
Midt i Stensparken ligger en dam, der det tidligere også var en stor barnepark.
Helt i den andre enden av parken rager tårnet på den vakre Fagerborg kirke, omgitt av kontraster. For mens det står en granittstatue av Sigrid Undset rett ved, ligger Oslos siste offentlige pissoar skrått nedenfor, oppført i 1937 i beste funksjonalistiske arkitektur.
I 2009 ble det fredet fordi det « ... særlig representerer fellesskapets møteplasser og behov». Både på grunn av den sirkulære kjernen i midten og fordi det var kjent som et sjekkested for homofile, ble det kalt «Kjærlighetskarusellen».
Før foregikk det unevnelige ting her
2: Oslo Met / Frydenlund bryggeri
Vi ankommer Bislett og gjør det navnet sies å be om: «Bi saa lidd!» når vi stopper opp på plassen foran inngangen og beundrer den spenstige statuen av løpedronningen Grete Waitz på det som offisielt heter Grete Waitz' plass.
Bislett stadion ligger egentlig i en forlatt teglverksgrop fra den gang Bislettbekken gikk her og lagde leire som kunne brennes til teglstein. Arenaen ble anlagt helt på slutten av 1890-tallet i den store gropen som sto igjen etter teglverket.
Videre nedover Pilestredet kommer vi til det store, statlige universitetet Oslo Met. Dette var opprinnelig Frydenlund bryggeri, som ble startet opp av Mads Langaard i 1859. Vi kaster et blikk på de gamle bryggerikjelene som ruver over både side- og hovedinngangen.
Vann skaper trivsel
Her på bryggeriet gjorde elven nytte for seg etter å ha levert leire til teglverket litt høyere oppe. På 1800-tallet måtte alle byens mange bryggerier ha god tilgang til rennende, kaldt vann.
I erkjennelse av at rent vann alltid skaper liv og trivsel, er Oslo nå inne i en gjenerobringstid og henter frem bekker som tidligere er blitt lagt i rør.
Gå gjerne inn i bakgården. Her ser man hvordan Bislettbekken med grøntområde ble gjenskapt mellom nye og gamle bygg da bryggeriet ble tatt i bruk som lærested.
3: Det gamle Rikshospitalet
Neste stopp er det gamle Rikshospitalet, også en ombygget kraftkar. I sin tid fylte sykehuset et enormt kvartal på hele 70 mål. Til å begynne med holdt det opprinnelige sykehuset til i militærhospitalet i dagens regjeringskvartal, men trengte mer plass og måtte nybygges i 1883.
Det vi ser av Rikshospitalet når vi går forbi i Pilestredet, er den gamle kraftige «smittemuren» rundt den nedre delen mot sentrum.
Den skulle beskytte sykehusets pasienter mot smittefarlige stoffer som man mente kunne sive inn i luften fra bysamfunnet utenfor. Teorien baserte seg på en tro om at epidemier og infeksjoner skyldtes uren jord som kunne avgi gass.
Smittemuren vernet
Tett oppunder overgangen til år 2000 flyttet så Rikshospitalet til sine nybygde lokaler på Gaustad. Både smittemuren og enkelte av de gamle bygningene ble vernet som spesialområde for bevaring.
Hele området ble tatt i bruk til Pilestredet Park med rundt 1400 boliger for ca. 2000 mennesker.
Her står miljøtanken høyt. Pilestredet Park har profilert seg på miljøvennlige løsninger i et område med mange små og store grøntanlegg. Boliger her er ganske dyre. Å spille på miljø og trivsel er blitt en suksess. Samtidig blir dette stående som kontrast til det såkalte «Blitzhuset» som ligger på hjørnet vis-à-vis.
4: St. Olavs gate/plass
Når vi kommer frem til St. Olavs gate, blir Pilestredet til Ring 1 før den forsvinner ned i en tunnel.
Vi svinger heller inn til venstre og St. Olavs gate opp til den femsiders store St. Olavs plass som vi med letthet kan utrope til «Oslos stjerneplass».
Den ble stilsikkert planlagt akkurat slik av Christianias senere byplansjef G.A. Bull. Den sto ferdig i 1868 med fem brede fasader som markerte veggene rundt plassen.
I dag står bare det gamle Rikshospitalets apotek på St. Olavs plass 2 tilbake som den eneste av de fem opprinnelige bygningene. Tre av de nye har imidlertid tilpasset seg den femkantede plassen med sine egne nyere formspråk. Leif Justers gamle Edderkoppen revyscene er et eksempel.
Den brede og gode funkisfasaden snakker helt greit med plassen.
Hensynsløs arkitektur
Den femte veggen skiller seg ut. Vakre Gjertsen skole fra 1869 ble revet i 1965 for å gi plass til Helserådets nybygg. Da bare måtte 1960-tallet brøle sin betongdialekt uten hensyn til omgivelsene. I tillegg ble det trekantede betongbyggets spiss plassert inn mot plassen der de andre fire brede fasadene dannet veggene i Stjerneplassen.
Se gjerne på bygget, før du skotter ned på illustrasjonen som viser hvordan det vakre skolebygget fortsatt ville ha gjort Stjerneplassen komplett.
Se gjerne filmen om Pilestredet på oslofilmer.no
