Oslo

Arkitekturopprørets Saher Sourouri: – Vi satt fingeren på en misnøye og lengsel blant folk

Saher Sourouri syntes det var flaut å røpe at han likte tradisjonell arkitektur. Nå har han skapt en folkebevegelse og kan bli Årets osloborger.

Saher Sourouri har frontet opprøret mot kald, upersonlig og lite menneskevennlig arkitektur. Han elsker Victoria terrasse. Men har liten sans for andre ting i nabolaget.
  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard
    Journalist

Gi din stemme nederst i saken. Du kan stemme til og med 27. desember.

Som barn ble Saher Sourouri tatt med fra Skien til Oslo. I de klassiske gatene med utsmykkede fasader og symmetri merket han at han følte seg vel. De harmoniske omgivelsene virket positivt på ham.

Først som psykologistudent skjønte han at han ikke var alene om opplevelsen. Han kom over en studie som viste at pasienter på sykehus med vakre omgivelser ble raskere friske enn andre. Han oppdaget arkitekturpsykologien.

– Mine personlige opplevelser ble bekreftet. Det noen forståsegpåere hadde definert var ikke det eneste riktige, minnes han.

Les også

Disse kan bli Årets osloborger 2021

Tok gledelig feil

Nå – etter et nesten absurd år som frontfigur i Arkitekturopprøret – vet han at han overhodet ikke er alene. Facebook-gruppen med 2000 sjeler da han meldte seg inn, er blitt en aksjon med 63.000 følgere på Instagram. De har fyrt opp et glødende engasjement over hele landet og tvunget frem en helt ny diskusjon om «stygt og pent».

Sourouri selv er i tillegg nominert til årets Oslo-borger, med desidert flest forslag i ryggen.

– Det er jo utrolig hyggelig, åpner han, men tilføyer:

– Nominasjonen er vel så mye en anerkjennelse av hele Arkitekturopprøret. Men jeg blir selvsagt veldig glad personlig også. Ikke minst fordi folk berømmer meg for å snakke om temaet på en ikke for enkel måte.

– Hadde du sett det for deg på forhånd?

Latter.

– Ikke i min villeste fantasi trodde jeg budskapet skulle treffe så mange. Arkitektur er blitt en sak som engasjerer på linje med klima og innvandring.

Skambelagt å like det tradisjonelle

For et år siden levde han et stille liv som småbarnspappa med leilighet i Nydalen og psykologpraksis på vestkanten. Han hadde null medieerfaring og hadde aldri tenkt å fronte noen form for opprør. Tvert imot følte han at det nærmest var skambelagt å snakke høyt om at han foretrakk tradisjonell arkitektur.

– Det ble sett på som noe tilbakelagt. Som å bruke årelating i medisinsk behandling, sier han.

Men etter å ha lest seg opp, forsto han at det var snakk om moter og trender – ikke en fasit.

– Jeg har skjønt at en slags elite har definert hva som er riktig og galt på vegne av folk. Og de har promotert noe som ikke faller i smak hos flertallet.

Kalt høyreekstrem

– Hva slags motstand har dere møtt?

– Vi ble stemplet som både Trumpister og høyreekstreme med smak fra Disney-land.

– Har det vært en belastning?

– Jeg er passe tykkhudet. Men latterliggjøringen har avtatt. Vi har klart å engasjere så mange at vi ikke kan avfeies lenger. Folk skjønner at vi er kommet for å bli.

Nå gleder Sourouri seg desto mer over at flere i arkitektbransjen har begynt å ta dem på alvor.

Sourouri liker også nye bygg – som disse på Frogner. Her sammen med «medopprører» Audun Engh.

Satt fingeren på en lengsel

Så hva er det egentlig de ganske fredelige opprørene har truffet? Sourouri tror de har gitt en stemme til veldig mange som har følt seg utdefinert.

– Vi har satt fingeren på en misnøye og en lengsel. Selv om boligene får stadig høyere teknisk standard er estetikken kraftig neglisjert. Og politikerne har trukket seg helt ut, sier han.

– Som potensiell Årets osloborger 2021, hva er ditt største ønske for byen?

Kort tenkepause.

– Nå er både Bjørvika, Sørenga og Aker brygge bygget i modernistisk stil. Tenk om Filipstad kunne bygges tradisjonell, som en forlengelse av Frogner. Det ville vært en demokratisk avgjørelse.

På ønskelisten står også politikere som tør å snakke om stygt og pent. Og som tør å stille krav til estetikk på samme måte som brannsikkerhet.

– Det har vært litt av et år. Hva har gledet deg mest?

– Det store folkelige engasjementet. Og at flere utbyggere har bedt oss om innspill for å bygge mer vennlig arkitektur. Vi trodde de skulle være de store stygge ulvene. Også der tok jeg gledelig feil, sier Sourouri.

  • Vær obs på at du må være logget inn for å kunne stemme. Du trenger ikke være betalende abonnent.
  • Det blir kun én stemme pr. bruker. Du kan bytte stemmen din underveis.

Les også

  1. Disse kan bli Årets osloborger 2021

  2. Annemarie Erichsen-Kuster kan bli Årets osloborger: – Stadig flere barn trenger en friplass

  3. Vebjørn Sand kan bli Årets osloborger: – Flere forandret mening da de så hva dette var

  4. Jan Grue kan bli Årets osloborger: – Det må være plass til alle i samfunnet

Les mer om

  1. Årets osloborger 2021
  2. Arkitektur
  3. Oslo
  4. Byutvikling