Østkantungdommen foretrekker politikk, mens de unge på vestkanten går for idrett

Idretten står sterkest på vestkanten, mens det politiske engasjementet er størst i Groruddalen og indre Øst, viser ny studie. Ungdomspolitikere mener skolen må tilrettelegge bedre for politisk aktivitet.

Mens idretten står sterkt blant ungdom på Nordstrand og ytre vest, er deltagelsen i mer politisk orienterte aktiviteter høyere blant unge i Groruddalen og Oslo indre øst.

Det viser en ny studie fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning.

Omtrent halvparten av ungdommene i vestlige bydeler og Nordstrand er med i en idrettsorganisasjon, ifølge studien, mot bare 29 prosent av ungdommene i indre øst-bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo.

Oslo-ungdom mer samfunnsengasjerte enn på flere tiår

Studien viser altså at ungdom på vestkanten er mer involvert i idrettsorganisasjoner enn østkantungdom. Men nesten halvparten av elevene på videregående skoler i Oslo har deltatt i politiske aktiviteter, ifølge studien.

Ungdom i Groruddalen og indre øst er dem som er aller mest aktive i politiske partier og organisasjoner.

– Unge i dag fremstår som noe mer samfunnsengasjerte enn for ti til femten år siden, sier Guro Ødegård, forskningsleder ved NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og en av forskerne bak studien.

Audun Fladmo fra Institutt for samfunnsforskning står også bak studien.

Funnene baserer seg på Ung i Oslo 2015, en spørreundersøkelse der over 24.000 elever på ungdomsskoler og videregående trinn i hovedstaden har svart.

• Les mer om politiske ungdommer: – Etter terroren følte jeg et ansvar for å bruke stemmeretten min

– Ungdomsskolene tar ikke utfordringen på alvor

Flere av elevene som Aftenposten møter på Ullern VGS, driver med idrett. Men alle fem sitter også i styret til Vestre Aker Unge Høyre.

De opplever at veldig mange på deres alder er engasjert i samfunnet rundt seg. Men de skulle gjerne sett at enda flere valgte å bruke tiden på å engasjere seg partipolitisk i tillegg til å drive med idrett.

– Jeg tror ikke løsningen er å kutte i idrettstilbudet, sier Markus Fleten Kreutzer (17) med et smil. Han driver også med tennis, men prioriterer ofte det politiske arbeidet etter at han ble andre nestleder i lokallaget.

– Skolene, og spesielt ungdomsskolene, burde tilrettelegge bedre for politisk aktivitet. På min ungdomsskole hadde vi valgfag i fotball, tennis og andre idretter, men nesten ingen om politikk. Ungdomsskolene har et ansvar for å engasjere ungdom. Det tar de ikke tar helt på alvor, mener Kreutzer.

Ønsker å bli hørt

Lederen for Vestre Aker Unge Høyre, Oscar C. Husebye (16), har fått politisk fravær fra samfunnsfagtimen sin for å snakke med Aftenposten. En slik ordning finnes ikke på ungdomsskolen, ifølge den unge politikeren.

– Hvis man får engasjert ungdom tidlig, blir de ofte værende i politikken lenger. Jeg har vært involvert i Unge Høyre siden 8. klasse og håper å være medlem i mange år fremover, forteller Husebye.

Elevene legger ikke skjul på at det krever mye tid å være politisk aktiv, men mener engasjementet lønner seg.

– Politikk er den beste arenaen for å bli hørt. I politiske forum blir vi anerkjent på lik linje med alle andre, mener Fredrick Falck Skogstad (18).

Husebye tror at gjennomføring av lokale tiltak, som bedre busstilbud på Ullern, viser at politikken kan utgjøre en forskjell for alle:

• Vil få flere unge til valgurnene: – Vi må slutte å lyve for ungdom

22. juli ga økt engasjement

Det er grunn til å tro at det økte engasjementet kan knyttes til terrorhandlingen 22. juli 2011, ifølge studien. "De som i størst grad lot seg påvirke av denne samfunnsgjennomgripende hendelsen, synes å være unge i sine mest formative år," skriver forskerne.

De hevder at selv om de voksnes politiske verdier gikk tilbake til det normale kort tid etter terrorangrepet, har unge i større grad tatt med seg det høye deltagelsesnivået videre.

I dag er 65 prosent av ungdom i alderen 13–19 år i Oslo med i én eller flere organisasjoner.

• «Den seriøse generasjonen»: Terroren satte dypest spor hos de unge

Størst økning av førstegangsvelgere ved forrige stortingsvalg

Ungdomspartiene hadde i overkant av 15.000 medlemmer i 2015, noe som var langt høyere enn i 2010, da det samlede medlemstallet var på om lag 10.000.

Ved det forrige stortingsvalget i 2013 stemte 78,2 prosent av de potensielle velgere. Økningen i valgdeltagelsen var størst blant førstegangsvelgerne. Seks av ti førstegangsvelgere gikk til valgurnene i 2009, mens syv av ti førstegangsvelgere stemte i 2013, ifølge tall fra SSB.

Ungdom i Oslo har samlet sett blitt noe mer politisk- og samfunnsinteresserte i perioden fra 2006 til 2015. I 2006 var det 36 prosent som sa de var svært eller ganske interesserte, mens det i 2015 var 41 prosent som svarte det samme.

Tall fra tidligere undersøkelser er ikke direkte sammenlignbare, men forskerne er helt klare på at ungdomsengasjementet øker. Dette gjelder særlig politisk deltagelse.

I studien pekes det på at minoritetsungdom er bortimot like interesserte i politikk og samfunnsspørsmål som sine jevnaldrende med majoritetsbakgrunn.

Flyktninger og pizza førte til politikken

– Min ambisjon er å hjelpe folk som virkelig trenger det, forteller Anujan Kathirkamalingam (17). Han er leder i Grorud AUF og lot seg engasjere av flyktningkrisen. Eller, det startet egentlig med en pizza.

– Jeg ble invitert til et møte i Ungdomsrådet der de lokket med pizza til dem som deltok. Folk var så engasjerte der, og det gjorde noe med meg.

Derfra tok politikken over, forteller Anujan. Han mener at ungdom føler at de ikke blir hørt, spesielt på østkanten. Lederen for Grorud AUF ble inspirert til å gjøre noe med det av de andre i Ungdomsrådet.

– De brant for hver minste ting: Hvorfor får vi ikke den tingen? Hva er det kommunen egentlig bruker pengene på? Folk bryr seg om nærmiljøet sitt. Etter å ha vært med på det, skjønte jeg at jeg måtte fortsette i politikken, sier Anujan.

Nå ønsker han å bruke sitt engasjement til noe positivt.

– Foreldrene mine kom fra krig i Sri Lanka, og det sårer meg å se at barn dør i Syria. Jeg vil være med på å gjøre en forskjell.

Idrett koster mer for foreldre enn politikk

Idretten er den organisasjonstypen flest Oslo-ungdom deltar i, med en klar overvekt av gutter.

– Vi ser at idretten dominerer i vest, men bydelsforskjellene er små når det gjelder deltagelse i andre typer frivillige organisasjoner og ulik politisk aktivitet, sier forskningsleder Guro Ødegård, en av forskerne som står bak studien.

I fjor skrev Aftenposten at minoritetsjenter deltar mye mindre i idrett enn andre unge. Bare én av fem deltar.

– Idretten krever ressurssterke foreldre som både har økonomiske ressurser og kapasitet til å la barna drive med tidkrevende idrett. Familiens økonomi har mindre å si for unges deltagelse i andre typer organisert fritidsaktiviteter, sier Ødegård.

Et funn forskeren syns er særlig interessant, er at deltagelse i politiske aktiviteter, som eksempel ungdomspartier, ungdomsråd og demonstrasjoner, i liten grad påvirkes av familiens sosioøkonomiske ressurser.

– Ikke avhengig av ressurser for å være politisk

Dersom ungdommene er med i en upolitisk organisasjon, er sannsynligheten høyere for at de også er politisk aktive. Denne sammenhengen er sterkest blant minoritetsungdom.

– Generelt er resultatene positive, ettersom det betyr at unge i liten grad er avhengige av ressurser i familien for å delta i frivillige organisasjoner eller politiske aktiviteter, sier forskningsleder Ødegård.

– De organiserte fellesskapene ser ut til å være viktige for sosial og politisk integrasjon. At disse arenaene ikke bare er forbeholdt privilegerte grupper av ungdom, styrker demokratiet og dets legitimitet, sier hun.

For tradisjonelle politiske aktiviteter, altså deltagelse i politiske partier, andre politiske organisasjoner og ungdomsråd, viser studien en høyere deltagelse blant unge bosatt i Groruddalen og Oslo indre øst.

• Se kartet over Oslos mest populære barnenavn: Hvor i byen bor William og Muhammed?

– Ungdom er bedre enn sitt rykte

Styrelederen i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Stian Seland, syns funnene i forskningsrapporten er veldig gledelig.

– Dette bekrefter inntrykket vårt om at den politiske deltagelsen blant dagens unge øker. Det viser også at ungdom er bedre enn sitt rykte når det kommer til deltagelse i viktige demokratiske prosesser.

Seland mener at barne- og ungdomsorganisasjoner rekrutterer enda mer på tvers av sosiale skillelinjer enn idretten gjør. Han opplever at unge som lærer frivillighet i tidlig alder, holder på det livet ut.

– Siden starten av 2000-tallet har engasjement bare blitt større. Ungdomsorganisasjonene har fått nesten 100.000 flere medlemmer, det blir flere lokallag, og tallene øker jevnt.