Oslo

Advarer unge jenter mot fitness-konkurranser

  • Silje Dyregrov
- IKKE FOR ALLE: Man må ha en sterk psyke for å være fitness-utøver, mener Ida Markussen.
bodyfitnessfront-BfONiku60Q.jpg
  • Det er enormt krevende fysisk og psykisk, og passer overhodet ikke for alle. Mange jenter ender opp med spiseforstyrrelser, sier bodyfitness-utøver Ida Markussen.

«Strong is the new skinny», heter det. Nå er ikke idealkvinnen lenger en skinnmager «haute-couture»-modell, men en trent, muskuløs kvinne. Dette nye kroppsidealet har gjort at flere og flere har fått øynene opp for fitness.

Ringes ned av unge jenter

Personlig trener, bodyfitness-trener og -utøver, Ida Markussen, har merket den stigende interessen. Den siste tiden har hun blitt kontaktet av mange jenter helt ned i 15-16-årsalderen. De vil ikke bare begynne å trene fitness, de vil helst konkurrere i den knallharde sporten med en gang. — De har gjerne lest en eller annen solskinnshistorie om fitness og ønsker å oppnå det samme, uten at de har noen som helst idé om hva som kreves for å komme dit, sier Markussen.

Hun forteller at det kreves beinhard trening, streng diett og knallhard disiplin for å kunne konkurrere i bodyfitness, spesielt i tiden frem mot konkurranse. Dette er det ikke alle som takler like bra, mener Markussen. Hun forteller at mange utvikler spiseforstyrrelser etter å ha kommet inn i miljøet.

Les også

- Dette er en prinsessedrøm

— Det er lett å bli trigget når man er i et såpass kroppsfiksert miljø. De fleste klarer seg bra utenfor konkurransesesongen. Da trener man mindre, spiser mer, sover bra og har bra overskudd. Men konkurransedietten blir veldig tøff for mange, sier Markussen. Hun forteller også om mange som oppsøker miljøet allerede har et anstrengt forhold til egen kropp.

— Sporten har en tendens til, og da vil jeg ikke skjære alle over en kam, å tiltrekke seg jenter som har et problematisk forhold til trening og mat. De søker ofte tilflukt i miljøet og bruker sporten til å rettferdiggjøre spiseproblemene, sier hun.

Har selv hatt spiseforstyrrelser

27-åringen utviklet selv spiseforstyrrelser da hun som 14-åring drev med ballett.

VAR SYK: Ida Markussen har selv slitt med spiseforstyrrelser. Nå har hun lært seg å leve med det og kontrollere det.

— Jeg er ikke født med en ballerina kropp, og under «jakten» på å få en kropp det ikke er meningen fra naturens side at jeg skal ha, mistet jeg både meg selv og gnisten til å fortsette å danse. Det som en gang hadde vært mitt alt, gjorde meg nå mer ulykkelig enn noe annet, og etter en lang kamp både mot spisefortyrrelser og skader valgte jeg å stoppe. Jeg ser meg fortsatt ikke som 100 % frisk. Men jeg har lært meg å leve med det og kontrollere det, sier Markussen.I håp om å hjelpe andre med samme problem sto hun åpent frem med spiseforstyrrelsene på bloggen. Da fikk hun mange henvendelser fra jenter med samme problem – flere av dem i fitnessmiljøet.

Bikiniklassen

Som bodyfitness-trener for unge jenter i Team Bodytech bruker hun mye tid på å prate om viktigheten av et sunt kroppsideal.

- Jeg snakker mye med dem om hvilket forhold de har til kropp og mat. Dette er spesielt viktig i konkurranseperioden, når dagene blir ekstra tøffe, sier Markussen.

Les også

- Befriende å bygge seg opp i stedet for å bryte seg ned

Hun tror ikke det bare er ”strong is the new skinny”-idealet som har gjort at mange unge jenter har fått øynene opp for fitness.— Interessen for fitness eksploderte etter at bikiniklassen kom i fjor. Det er sikkert veldig appellerende for mange jenter å konkurrere i glitterbikini, høye hæler og sminke, sier Markussen.

Hun ønsker ikke skremme unge jenter fra å begynne med fitness, men hun ber de vite hva de går til.

— Jeg synes det er veldig positivt at kroppsidealet har endret seg, og at det har blitt in i tiden at jenter skal trene styrke. Jenter på 15-16 år er ikke for unge til å begynne med styrketrening, så lenge de får god oppfølging fra starten av. Men det er alt for tidlig å tenke konkurranse, sier Markussen.

- Høyrisikomiljø

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole har utført en rekke forskningsprosjekter om spiseforstyrrelser i idretten siden hun tok en mastergrad om temaet i USA i 1984. Hun kjenner seg godt igjen i det Markussen forteller.

- Dette er helt klart et høyrisikomiljø med tanke på utvikling av ortorexi (en tilstand hvor man unngår absolutt alt som er usunt, red.anm.) og alvorlige spiseforstyrrelser. Kropp, kroppsform og kroppssammensetning er sentrale prestasjonsvariabler. Det i seg selv er en risikofaktor sammen med det faktum at mange «i miljøet» har et helt forstyrret forhold til mat, kropp, vekt og trening, sier Sundgot-Borgen.

Les også

Slik blir du sprek og sunn

Hun viser blant annet til en studie som ble gjort av Dr scient Solfrid Bratland Sanda for noen år siden, som viste at så mange som 25% av fitness-instruktørene selv rapporterte at de hadde eller hadde hatt en spiseforstyrrelse. — Er det slik at mange jenter som begynner med sporten/begynner å konkurrere i sporten ender opp med spiseforstyrrelser?

— Vi har ikke noe tall på det, men slik de ulike kategoriene det konkurreres i er, er selve evalueringen av «prestasjonen» så knyttet til hvordan utøveren fremtrer utseendemessig at risikoen for at utøvelse av denne konkurranseformen og de regimene som benyttes av mange utøvere bidrar til et forstyrret forhold til kropp, vekt og mat- og alvorlige helseproblemer, sier Sundgot-Borgen.

- Snakk med noen

Hun forteller også at mange som allerede har et problematisk forhold til egen kropp, «føler seg hjemme» i et miljø med aksept for ekstreme dietter og treningsregimer.

- Er dette et problem i andre idretter med mye fokus på vekt f.eks styrkeløft, strongman og vektløfting?

— Nei det er ikke et så stort problem i de aktivitetsformene du nevner, sier hun.

- Er problemet størst for unge jenter?

EKSPERT: Jorunn Sundgot-Borgen er Norges fremste ekspert på spiseforstyrrelser i idretten. Hun anser fitnessmiljøet for å være et høyrisikomilijø med tanke på utvikling av ortorexi og alvorlige spiseforstyrrelser.

— Problemet når det gjelder ortorexi og spiseforstyrrelser er størst for jentene, men vi finner mange gutter som ikke kan bli store nok- noe som populært lakkes megarexi. De ønsker å bygge maksimalt med muskelstyrke men er ikke nødvendigvis så opptatt av om de funksjonelt sett er veldig sterke - bare de ser veldig store ut, sier Sundgot-Borgen. - Hva bør de som har en spiseforstyrrelse gjøre for å bli friske, og hva bør de rundt gjøre?

— Jenter og gutter med spiseforstyrrelse er ikke nødvendigvis selv beviste på at de har et alvorlig problem, men mange med en spiseforstyrrelse er veldig slitne, lei seg og litt engstelige. Det er selvfølgelig å anbefale at de da tør å snakke med en de har tillit til. Dersom de fremdeles er i skolealder oppsøk helsetjenesten på skolen, eller oppsøk en av interessegruppene. For de som «er rundt» denne personen som synes å ha et problem - ta opp med vedkommende det du bekymrer deg for. Vær ærlig si hva du har registrert. Før du tar en slik samtale bør du ha planlagt samtalen og undersøkt litt hva som eksisterer av helsefaglig hjelp som det kan være aktuelt å kontakte. Alle treningsenter burde ha en tiltaksplan i forhold til spiseproblematikk, sier Sundgot-Borgen.

- Ikke veldig utbredt problem

Presse- og fitnessansvarlig i Norges Kroppsbygger & Fitnessforbund, Yvonne Skjellin, kjenner ikke til problemene som Sundgot-Borgen og Markussen skisserer.

— Det er klart at det er en sport med mye fokus på kropp, så det kan absolutt hende at noe følger i kjølvannet av dette. Men jeg tror ikke det er et veldig utbredt problem, sier Skjellin.

- Gjør dere noe for å unngå at folk i miljøet utvikler spiseforstyrrelser?

— Nei. Dette er ikke noe vi tar tak i, så sant ikke coatchene og treningsgymmene kontakter oss og sier det er et problem, sier Skjellin.

- Og det har de ikke gjort?

— Nei, sier Skjellin.

Les også

Brunkrem, bikini og blodtrente kropper

Hun forteller at de ikke har så mye med utøverne å gjøre utenom selve konkurransedagen.— Det er coatchene og de forskjellige treningsgymmene som gjør mye av jobben med utøverne, sier Skjellin, som presiserer at det er 18-årsgrense på deres stevner.

Hun er enig med Markussen i at de som skal konkurrere i fitness må være sterk psykisk.

— Det er en fordel at man har beina plantet på jorden, og at man vet at den formen som man har konkurransedagen, ikke skal vedvare. De fleste synes at den dagen de går av diett, er pyton, så har man en svak psyke i forhold til egen kropp, så er det ikke fordel, sier Skjellin.

Styrketrening ble løsningen

Julie Rafoss har tidligere slitt med anoreksi. For henne var styrketrening veien ut av sykdommen.

— Da jeg begynte å trene styrke, fikk jeg større behov for mat, og lysten til å bli sterk og få større muskler ble større enn lysten til å bli syltynn, sier Rafoss.

I dag er hun helt fri fra anoreksi, jobber som personlig trener og beskriver seg selv som en ekte livsnyter. Hun deltar også i fitnesskonkurranser.

FRISK: For Julie Rafoss var styrketrening en måte å bli frisk fra anoreksi, men hun mener at det krever en sterk psyke for å drive med fitness.

— Fitness og konkurranser er kun en hobby for meg og ikke noe jeg gjør fordi jeg er kontrollert av en eller annen tvangstanke om at jeg må se slik og slik ut. Det er gøy med trening og konkurranse og det er godt med mat, sier Rafoss.Hun er likevel enig med de som mener at fitnesskonkurranser ikke passer for alle.

— Jeg vet om enkelte som sliter når det kommer til dette med diett, samt det å legge på seg etter konkurranse. Det er dette som krever at man har hodet på plass og aksepterer seg selv, selv når magerutene forsvinner under fettet igjen. Det kreves en sterk psyke, mye sterkere enn mange tror. Det krever også en helt frisk tankegang. Hvis ikke blir du fort vippet av pinnen i en slik setting. Styrketrening i seg selv er bare bra og kan ha veldig god innvirkning på jenter og gutter som sliter med spiseforstyrrelser, sier Rafoss.

Anoreksi er ikke lenger en del av livet til 20-åringen fra Kristiansand.

— Jeg trives med meg selv uansett vekt. Selvaksept kommer innenfra. Jeg liker å holde meg i form men passer på å nyte godt av livets goder. Spesielt i form av sjokolade. Jeg brenner for å vise andre at det går an å like seg selv - uavhengig av hvordan man ser ut, hvor mange kilo man går opp eller ned eller hva man presterer. Hver enkelts verdi er konstant, sier Rafoss.