Arild Knutsen om uteområde for rusmisbrukere i Oslo: – Ingen vil ha et lovtomt rom
Arild Knutsen var den som først foreslo et eget uteområde for Oslos rusmisbrukere. Han mener det er til det beste for alle i hovedstaden.
I november fortalte Aftenposten at et flertall i bystyret vil gå inn for et fristed for rusmisbrukerne i det åpne rusmiljøet i Oslo.
Men Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, liker ikke begrepet «fristed». Han mener det drar med seg mange misoppfatninger.
Knutsen foretrekker betegnelsen «skjermet uteområde» og beskriver det som et stille og rolig område, i praksis et sprøyterom i det fri. Han ser for seg åpne områder hvor man kan stå i ansamlinger på et avgrenset område, men også båser med vegger og tak, hvor folk kan røyke i fred.
– Ingen vil ha et lovtomt rom. Det blir ikke sånn at alt skal være lov, og at man tillater alt. Det skal være et skjermet, tilrettelagt uteområde for rusmiljøer, sier Knutsen og legger til:
– Ingen av innendørstiltakene som finnes i dag, kan konkurrere med samholdet man får utendørs.
Helsebyråden om fristed for rusmisbrukere i Oslo: – Overilt og dumsnilt
– Alternativ til jaging og offentlig gapestokk
Det var Arild Knutsen som etter et besøk til Aarhus i Danmark i mars, lanserte forslaget for politikerne i Oslo. De bygger sitt forslag på den danske modellen.
– Før har det ikke engang slått meg at vi kunne hatt noe sånt i Norge ettersom situasjonen i ruspolitikken har vært så fastlåst. Men nå er det rusreformtid, tankegangen vrir seg mer fra straff til behandling i narkotikapolitikken, og plutselig slo det meg at dette trenger vi i Norge.
Han mener det er til det beste for alle: næringslivet, skoler, andre naboer, byen, politiet – og rusmisbrukerne.
– Vi må legge til rette for trygge og verdige omgivelser for rusmisbrukerne. Det har vært vellykket i Aarhus og vil være vellykket i Oslo, mener Knutsen, som selv har vært rusmisbruker i lengre perioder.
Han betegner et skjermet uteområde som et «alternativ til jaging og offentlig gapestokk».
Vil ha Elgsletta
Elgsletta er et av de få områdene som så langt er blitt nevnt. Området ligger ved Akerselva, ikke så langt fra Hausmanns gate, men forslaget er blitt kategorisk avvist av politikerne fordi det ligger for nær skoler i området.
Det holder ikke, mener Knutsen, som først foreslo Elgsletta.
– Det er jo en total misforståelse å avvise det på grunn av at det er nær skoler og barnehager. I dag settes sprøyter inne på skoleområdet på Vahl skole og Elvebakken skole, det er slåsskamper i Urtegata, og kirker og moskeer er plaget. Det er en forferdelig situasjon som må gjøres noe med, og det haster.
Anslag: Minst 2000 tunge rusmisbrukere i Oslo
Ellen Amundsen har jobbet med rusmiddelforskning og -statistikk i 16 år, først ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), så ved Folkehelseinstituttet da Sirus ble lagt ned.
Sammen med kolleger står hun blant annet bak publikasjonen Narkotika i Norge.
I 2012 beregnet hun hvor mange sprøytebrukere det var i Oslo: 1670. På bakgrunn av dette anslår hun at det er rundt 2000 tunge rusmisbrukere/narkomane i Oslo i dag.
– Tallet er basert på mye gjetting og noe kunnskap, og jeg tar alle mulige forbehold, sier Amundsen.
I Oslo var det 3924 personer som mottok tjenester på grunn av rusproblemer i 2017, men dette inkluderer også alkohol. 32 prosent oppga at de hadde et betydelig eller omfattende bruk av alkohol. Til sammenligning oppga 10 prosent at de hadde betydelig eller omfattende bruk av heroin.
Men tallet er trolig høyere. I Velferdsetatens russtatistikk for 2017 anslår de at minst 6000 mottar kommunale tjenester på grunn av rusproblemer.
Åpner for flere skjermede uteområder
Heidi Hansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) støtter forslaget, men også hun mener debatten er kommet skeivt ut fordi forslaget er omtalt som et fristed.
– Det skal absolutt slås ned på ulovligheter som vold, trusler og annen uønsket adferd. Vi ønsker heller ikke at alle skal ned til Oslo sentrum, men at det i tillegg kan opprettes områder i bydelene.
Hansen mener forslaget vil bidra til at man får oversikt over de unge rusmisbrukerne.
– En del unge er innom rusmiljøene for så å forsvinne igjen. Hvor drar de? Det er viktig at vi har en dialog med dem, og det vil være lettere med et skjermet uteområde.
