Nyland mener kommunen presser ham inn i et økonomisk uføre. Vanlig rettspraksis, sier kommunen.

Etter at Geir Kåre Nyland vant mot kommunen i «stupesaken», har anken fra Oslo kommune satt ham i et krevende økonomisk dilemma. Advokaten ber kommunen se det menneskelige i saken.

Geir Kåre Nyland beskriver en «sjakk matt»-situasjon etter at Oslo kommune anket tapet deres fra tingretten. Nyland står nå i en potensiell pengekrise. Situasjonen får advokaten hans til å reagere, og Nyland selv mener kommunen prøver å presse ham ut av rettssalen med økonomisk press. Dette avfeier kommunen, som sier de har behov for å avklare skyldspørsmålet.

Hva skjer?

Bakgrunnen er at Nyland stupte og traff et rør under vann sommeren 2021. Han traff det med hodet først, og skaden gjorde at han ble lam fra livet og ned.

Når lyset er riktig, er det lett å se røret Nyland traff da han stupte og ble lam sommeren 2021.

Konflikten mellom kommunen og Nyland handler om hvorvidt området var en badeplass eller ikke. Tingretten slo i våres fast at området må regnes som en badeplass fordi man må forholde seg til faktisk og ikke tiltenkt bruk. Derfor tapte kommunen, som nå har anket både saken og saksomkostningene.

Dilemmaet Nyland nå står i, er derfor som følger:

  1. Han taper automatisk hvis han ikke stiller til ny rettsrunde. Dermed kan han risikere å måtte betale alle saksomkostninger fra tingretten. Da sitter han med en seier i retten, en regning på én million kroner og er tilbake til start.
  2. Han kan også gå videre med saken og tape, noe som kan doble advokatregningene.

– Kommunen har selvsagt anledning til å anke hele dommen, men det er ikke noe kommunen trenger å gjøre. For kommunens del, som sier de ønsker en utelukkende prinsipiell avgjørelse på saken, er valget betenkelig, sier Nylands advokat, Christian Lundin

– Her burde de sett det menneskelige aspektet og skånet Nyland for ytterligere runder i rettsapparatet. Nå er han fanget i en sak som han tross alt har vunnet, og han risikerer å bli påført store kostnader, sier Christian Lundin.

Les også

Dette «soldatstupet» ble slutten på livet slik han kjente det

Les også

Rapport om badeforhold ved Sørenga og Bispevika: «Betydelig fare for stor skade»

«Betydelig fare»

Kjernen i dommen er at Oslo kommune visste at området ble brukt som en badeplass. Kommunen visste også at det kunne være farlig å bade der fordi det hadde vært flere ulykker i området. Den ene var en dødsulykke. Ulykken hadde en påfølgende redningsaksjon, hvor første lege på stedet ble kvestet for livet.

En rapport om grunnforholdene fra 2021 slår fast at det flere steder utover mot Sørenga fra Munch brygge er «betydelig fare for stor skade ved bading».

Selv om Nyland stupte uten å sjekke grunnforholdene først, noe retten mener han burde gjort, vant han saken. Derfor ble kommunen dømt til å betale Nylands advokatutgifter. Hadde ikke kommunen anket, ville Nyland fått en erstatning.

– Jeg opplever at dette er et maktspill. Hvis de vil løse det prinsipielle i dette, hvorfor krever de pengene fra tingretten? Det er sjokkerende og urettferdig, sier Nyland.

Nyland klinte til etter at han vant i første rettsrunde mot kommunen.

Han har bestemt seg for å fortsette kampen mot kommunen. Han bruker derfor nå resten av pengene han har, men det er foreløpig ikke nok til å dekke egne advokatutgifter.

– Skal jeg betale tilbake alt i tillegg til at jeg har denne skaden, er konsekvensene store. Det er skummelt, jeg vet ikke hvordan fremtiden blir, sier Nyland.

Dette sier kommunen

Oslo kommune mener dommen har feilvurdert flere sentrale momenter og at det foreligger feil i bevisbedømmelse i dommen. De er klare på at det ikke er taktikkeri som ligger til grunn for at de anker.

– Det er ikke noe taktikk, maktspill eller kynisme inne i vår vurdering, sier kommunikasjonsdirektør i Bymiljøetaten, Richard Kongsteien.

Han sier han forstår belastningen Nyland opplever, men peker på at det er vanlig at man går to runder i retten på viktige prinsipielle spørsmål som dette.

– Vi mener dommen etterlater flere spørsmål. Vi har behov for å avklare både lovanvendelsen og skyldspørsmålet, sier Kongsteien.