Oslo

Oslo før: Torggatas badepalass

I vinter fikk Oslo sin tredje mathall. Dermed fortsetter gamle Torggata bad en tidsreise som i alle år har speilet Oslos politiske verdi- og byutvikling.

Da Torggata bad ble reist midt på 1920-tallet, var de to staslige poplene utenfor inngangen det eneste som ble stående. Foto: Hans Christian Christoffersen/Oslo musem

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Sett med dagens øyne var verken folk i middelalderens Oslo eller i det senere Christiania spesielt renslige, de klarte seg med et bad til jul og kanskje til påske.

Tar vi av nåtidsbrillene og myser inn i en fortid uten dusjmuligheter og nok av varmt vann, får vi bare konstatere at hver tid lever etter sin sannhet og sine muligheter.

Les også

Oslo før: Frogner stadion «for æille»

Torvegadens Vadske- og Badeanstalt

Mot slutten av 1800-tallet endret oppfatningen av renslighet seg, ikke minst takket være leger som sterkt anbefalte noe så radikalt som ukentlige bad.

Derfor anskaffet datidens mest kondisjonerte egne badekar i sine leiligheter, mens badebaljene ble hyppigere brukt i de fleste andre hjem. Og ikke minst ble de første offentlige badene bygget rundt om i byen med badene på Enerhaugen og Sagene som de to første. Begge ble for øvrig reist med midler fra Kristiania Brændevinssamlag.

Høy grad av innendørs eleganse skulle friste alle klasser av samfunnet inn til Torggata bad. Foto: Anders B. Wilse / Oslo museum

Allerede i 1861 hadde den rike Thorvald Meyer fått bygget «Torvegadens Vadske- og Badeanstalt», utstyrt med 28 karbad i to klasser, samt vaskekummer og dampbad. Derfor ligger «Badstugaten» rett ved siden av som et minne om denne første tiden.

Hele anstalten ble i 1863 overlatt til Christiania kommune som drev det videre som et kommunalt vaske- og badeanlegg, det som i tidens fylde skulle bli til «Torggata bad».

Les også

Oslo før: Majorstuen eller Majorstua?

Et mer moderne bad

For det gikk med «Torvegadens Vadske- og Badeanstalt» som det ofte går med nyskapte bekvemmeligheter, selv om de oppleves aldri så moderne: De blir etter hvert håpløst gamle, og da særlig i en mellomkrigstid som hadde «Luft og Lys» som slagord og sunnhet som et ideal.

Så da stadig hyppigere kroppsvask ble stadig mer vanlig for flere, fant 1920-tallet ut at den nå kommunale gamle anstalten i Torggata var avleggs og for trang med sine to klasser og stigende utvidelsesbehov.

I 1924 ble derfor grunnsteinen lagt ned til det som skulle bli dagens staslige funkispalass med svømmehall, badstue, romerbad og egne dusjer. Og vakre karbad som i det gamle anlegget, men nå uten å være inndelt i klasser. Populært? Javisst. I toppåret 1940 var det bortimot 1 million badende der!

1924 ble det siste året for den gamle «Torvegadens Vadske- og Badeanstalt» fra 1863. Foto: Anders B. Wilse/Oslo museum

Privatisert, solgt og nedlagt

Etter krigen sank besøkstallet, både fordi det ble stadig mer selvsagt å ha badeværelse i leiligheten, og fordi det ble anlagt store utebad på Frogner og Tøyen. Selv om det kommunale Torggata bad ble brukt til svømmeopplæring, førte 1980-tallets rådende privatiseringspolitikk til at badet ble solgt i 1989 uten krav om fortsatt badevirksomhet.

Derfor har en rekke virksomheter siden holdt til i det gamle Torggata bad, med bowlinghall som kanskje det mest kjente. Før det nå er blitt mathall, også det i tråd med de rådene samfunnsidealer. Så får vi se om vi etter hvert vil kalle bygget noe annet enn det vi hittil har kalt det: «Torggata bad».

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLO

    Oslo før: 2020 blir oslobadenes skjebneår

  2. OSLO

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  3. OSLO

    Nå åpner Oslos tredje mathall i gamle Torggata Bad

  4. OSLO

    Oslo før: I koleraens tid måtte folk i karantene her

  5. OSLO

    Gatelangs: Kirkeveien er kåret til en av landets vakreste og byr på en god dose oslohistorie

  6. OSLO

    Oslo før: Også forslaget om 13 etasjer på Egertorget utløste i sin tid storm