Hva gjør man med en by som ikke er bygget for styrtregn?

– Oslo er ikke planlagt for fremtidens styrtnedbør, heller tvert imot.

Ordene kommer fra Inga Potter. Hun jobber som overvannsressurs i Oslo kommune. Det betyr at hun vet det aller meste om hvorfor byen ligger på topp når det gjelder skader på grunn av overvann.

– Man har tidligere vært helt ubevisst for vannproblematikk og klimaendringer når man har bygget, sier hun.

Og når styrtregnet kommer stadig oftere og sterkere, så takler ikke Oslos infrastruktur det. Det betyr biler som stopper i vannmassene, kjellere som fyller seg opp og boliger som skades.

Søndag ettermiddag er det ventet kraftige regnbyger, lyn og torden i Oslo.

Oslo hadde i fjor 2140 forsikringsmeldte skader på grunn av overvann. Samme år ble det utbetalt 43 millioner kroner for påfølgende skader på bygninger og eiendom. Det viser tall fra Finans Norge.

Styrtregnhendelser er koblet opp mot et varmere klima. Derfor forventer man langt flere lignende overvannsepisoder i årene som kommer.

For å komme utfordringene i møte, ønsker nå regjeringen å endre plan- og bygningsloven. Kort forklart betyr det at grunneiere må ta langt mer ansvar for å hindre vannrelaterte skader.

Ifølge Kommunaldepartementet koster overvann samfunnet mellom 3,3 og 5,8 milliarder kroner i året. Mer enn 30.000 personer ble rammet i 2020.

Lovendringen vil blant annet gi kommunene anledning til å kreve tiltak fra grunneiere dersom et bygg blir utsatt for skade fra overvann, ras eller utgliding.

Plan- og bygningsetaten i Oslo har etterspurt lovendringen lenge. De etterlyser særlig mulighet til å kreve at eiere av eksisterende bygninger gjør utbedringer for å få unna vann.

– I dag har vi mye bedre lovgivning for nye tiltak, men de fleste arealene er allerede bebygget og overvann renner like mye der, sier Yvona Holbein, overvannskoordinator i Plan- og bygningsetaten.

Regjeringen ønsker også flere såkalte blågrønne løsninger. Det kan være tak med beplantning, regnbed og parkeringsanlegg med porøse flater der vann kan renne gjennom.

– Dette vil hjelpe oss til å stille strengere krav til arealplanleggingen og at det virkelig avsettes arealer til blågrønne løsninger, sier Holbein.

Finans Norge mener det er på høy tid at myndighetene økter takten når det gjelder forebygging av overvann. De er likevel bekymret for at regjeringens lovforslag vil gi private grunneiere urimelige store utgifter.

– I utgangspunktet er vi positive til å få i gang slike prosjekter, men dette må gjøres på en fornuftig måte, sier Hege Hodnesdal som er direktør for skadeforsikring hos Finans Norge.

Hodnesdal mener at lovforslaget til regjeringen kan slå skjevt ut.

– Grunneiere uten større midler kan få store utfordringer, og de bør ikke bli pålagt å sette i gang tiltak på grunn av kommunens tidligere dårlige byplanlegging.

Dårlig byplanlegging

Overvannsressurs Inga Potter mener at det nye lovforslaget er et skritt i riktig retning, men at mye likevel ikke vil løses.

– Om vi kunne fornye byen med små tiltak overalt, så ville det hjulpet, men da er spørsmålet om vi skal løse de åpenbare problemer vi har nå, eller om vi skal vente på en gradvis forbedring.

– Om man virkelig skulle tatt hensyn til overvannet, burde man revet flere bygg. Egentlig burde Tøyenbekken og den lukkede delen av Akerselva være åpnet, men på grunn av begrenset plass og fallforhold er det ikke realistisk, sier Potter.

Vil løse problemet før det når sentrum

Potter forteller at det derfor er mest hensiktsmessig å avlede vannet lenge før det når Grønland. Ved å gjøre tiltak to kilometer unna der Tøyenbekken skaper problemer.

– Ved å kartlegge utfordringene på denne måten kan vi lage en prioritert liste over hvor det er verst, og så jobbe oss gjennom den.