Frykter hjemmeskole vil få store konsekvenser for barna. Rektor ønsker endring i karantenereglene.

Byrådet innfører digital hjemmeskole fra fredag. Rektor Trond Nilsen på Lofsrud skole i Oslo mener digital hjemmeskole vil vare lenge hvis man ikke endrer karantenereglene.

På Lofsrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo gjør rektor Trond Nilsen noen siste forberedelser. Fredag går skolene i Oslo over til digital hjemmeskole frem til juleferien, slik byrådet besluttet onsdag.

– Kjipt å stenge ned

Nilsens skole har oversikt over alle sårbare elever, og lager et eget tilbud der de kan få komme på skolen og delta i den digitale undervisningen derfra.

– Det er så kjipt å stenge ned. Vi vet at for mange av våre elever så er skolen en lykke og et fristed. For veldig mange elever vil dette bety at de kan bli mer isolert og få mindre læring, sier han.

Nilsen mener likevel at digital hjemmeskole var det eneste byrådet kunne gjøre i dagens smittesituasjon. For med så mye smitte i skolene ryker lærerne ut i karantene hvis en elev er smittet. Elevene er unntatt fra karantenereglene, det er ikke lærerne. Og det er problemet, ifølge Nilsen.

Karantenefrykt

– Det som skjer på skoler overalt nå er at lærere må ut i karantene. Hverken pensjonerte lærere eller studenter som skal hjem til jul er veldig lystne på å ta vikartimer slik situasjonen i skolen er nå.

Han forteller at mange frykter å få en etterlengtet avspasering ødelagt av å måtte sitte alene i karantene, dessuten er frykten for å få korona også reell.

– Så er det jo også slik at lærere sammen med noen få andre yrkesgrupper ikke har en reell mulighet til å holde avstand i sin yrkesutøvelse, sier han og mener det er karantenereglene som ødelegger.

– Vi hadde veldig gjerne ønsket å ha skolen åpen, for vi vet at det er det beste for elevene.

Må endre reglene

Nilsen mener derfor regjeringen må se på karantenereglene. For han tror at digital hjemmeskole kommer til å fortsette også i januar, hvis smittetrykket er like høyt.

– Så lenge det er slik at elevene er unntatt karantene, så vil det være en viss andel skjult smitte på en skole. Når læreren da ikke er unntatt karantenereglene eller enda har mottatt tredje vaksinedose, så er det en stor sjanse for at læreren må i karantene mens elevene sitter igjen på skolen. Det har i noen tilfeller allerede ført til en negativ spiral hvor bemanning til slutt blir et særdeles stort problem. Det er derfor viktig at myndighetene får tilbakemelding på denne uheldige konsekvensen av nåværende regelverk.

– Her har man gjort en feil. Og dette bør myndighetene se på en gang til, sier Nilsen.

Brenna: – Avveining mellom ulike hensyn

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier til Aftenposten at det er flere grunner til at det er krevende å organisere opplæring nå.

– Karantenereglene er en av dem. Men vi har jo karantenereglene for å prøve å begrense smitte, men at det er krevende å organisere skoler og barnehager med disse, det skjønner jeg veldig godt.

Brenna vil ikke svare på om det er aktuelt å gjøre noe med reglene.

– Det er jo helsemyndighetene som hele tiden kommer med anbefalinger for karanteneregler, så jeg tør ikke spå det. Men vi vet jo av erfaring at disse har vært endret flere ganger.

– Men det er jo dere som til syvende og sist som bestemmer hva som gjelder, så hvordan henger disse karantenereglene sammen med å prioritere barn og unge?

– Når vi har tiltak på ulike områder, er det jo hele tiden en avveining mellom drift og smittevernhensyn. Og vi har jo sagt at det er et mål å holde skoler og barnehager åpne, som står i motsetning til karanteneregler for oss voksne. Akkurat nå er det dessverre sånn det er, sier Brenna.

Hun understreker at situasjonen følges nøye av departementet, også gjennom julen.

– Så håper vi jo at nyåret byr på noe bedring, men det er rett og slett for tidlig å si hvor godt de tiltakene vi har nå vil virke.

Vurderte tidligere juleferie

Regjeringen vurderte om skolene skulle slutte tidligere før jul eller ta lengre ferie, før innstrammingene denne uken.

Det skriver VG. Men det ble hverken anbefalt av Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Her er det forholdsmessighetsvurderinger som teller inn, altså hvor mye vinner vi smittevernmessig mot hvor stor tiltaksbyrden er, sier avdelingsdirektør i FHI, Line Vold til avisen.