Her avgjøres Nasjonalmuseets fasade

Varmesjokk, knekktester og frostmotstand, ingenting overlates til tilfeldighetene når det gjelder hvilken skifertype som skal brukes på det nye Nasjonalmuseet.

Laboratorietekniker Niklas Haugen (tv) og bergtekniker Simon Alexander Hagen ved SINTEF heiser steinprøver fra vannbadet som deretter skal inn i et varmeskap.
  • Arve Henriksen

I tre måneder har forskere ved SINTEF drevet avansert testing av de seks skiferartene som er med i konkurransen om å skulle bekle det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.

— Testene vi utfører er etter norsk standard, og skiller seg sånn sett ikke ut fra andre tester vi gjør her ved laboratoriet. Men vi tenker jo selvsagt over at dette er litt ekstra spesielt, dette er ikke stein som skal legges på et helt vanlig gulv, sier Simon Alexander Hagen, bergtekniker ved SINTEF Byggforsk.

Når det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen står ferdig, skal bygningen være kledd med 22.000 kvadratmeter, eller nærmere 6500 tonn med naturstein. Steinen skal dekke museets fasade, gesims, innvendig forblending og heller på tak.

Les også

Nasjonalmuseet skal dekkes med kortreist stein

Derfor er det omfattende tester som de ulike steinprøvene må igjennom før Statsbygg skal avgjøre hvilken leverandør som skal velges.

— Prøvingen dekker standardiserte aldringstester og der misfarging, avskalling og styrke er de viktigste tingene vi trenger å få avklart i kjølvannet av disse testene, sier Hagen.

Etter at skiferen har vært utsatt for varmesjokk og frostmotstand blir de plassert i en testmaskin, hvor lasten øker med cirka åtte kilo pr. sekund frem til prøven knekker. Bergtekniker Simon Alexander Hagen følger med på dataskjermen.

Åtte aktører testes

Seks steinleverandører hadde sendt inn prøver da anbudsfristen gikk ut i vinter. Disse ble deretter sendt til SINTEF i Trondheim, hvor de gjennomgår trykktester, varmesjokk og teser for frostmotstand.

— Styrketestene gjøres for å teste steinens styrkeegenskap, eller bøyestrekkfasthet, som det heter. Hver steinplate er 30 cm lang, 5 cm tykk og 5 cm bred. De blir festet på hver side og deretter belastet i midten.

Det er ikke mye de kan bøyes, men det interessante er hvor mye last som skal til for at de knekker, sier Hagen.

Deretter skal steinprøvene gjennom en akselerert aldringstest, én med tanke på varme og en på frost.

— Da plasserer vi steinprøvene i et varmeskap på 70 grader, hvor de ligger i 18 timer. Deretter senkes de ned i et vannkar som holder 20 grader, hvor de ligger i seks timer. Dette repeteres 20 ganger.

Dette er ganske store temperaturforskjeller i forhold til hva de møter i her i Norge. Deretter måler vi eventuelt volumtap, om det har falt av noen biter eller om det har oppstått en misfarging, sier Hagen.

Etter dette blir steinen utsatt for nok en «bøyestrekkfasthetstest».

Steinprøvene utsettes for tøffe tester, for å være sikre på at de tåler norsk vær.

Testes for Oslovinteren

Den tredje testen går på steinens evne til å tåle frost— og saltpåkjenning. Først blir skiferen saltmettet i et saltvannskar med én prosent natriumklorid, litt for å simulere kystklimaet på vinteren.

Så settes steinen inn i et frysekammer ned mot minus 8-12 minusgrader. Etter seks timer senkes de ned i et vannbad som holder mellom fem og 20 grader. Dette repeteres 56 ganger.

— Her går vi etter de samme kriteriene, styrketap, volumtap, misfarging og avskalling på prøven. Hovedpoenget her er å se hvordan steinen tåler vannet som trenger inn i porene i steinen, når det fryser til is. Etterpå skal steinen gjennom en ny styrketest, sier Hagen.

Bergteknikeren ønsker ikke å opplyse hvilken av steinprøvene som har kommet best ut i testene.

— Det er ikke engang sikkert det er noen stor forskjell i testresultatet mellom de ulike prøvene. Kvartsskifer er et hardt og bestandig byggemateriale, som i noen tilfeller også har et fint fargespill, mens andre er mer anonyme. Det kan være forskjellig utseende, selv om de er av samme bergart, sier han.

Les også

Nå starter steinkampen om Nasjonalmuseet

Avgjøres i november

Statsbygg ønsker ikke å opplyse hvilke norske leverandører som er med i kampen, men Aftenposten vet at både Minera Skifer i Oppdal, Dovre skifer og Alta Skifer er med.

— På bakgrunn av testene som SINTEF regner vi med å vite hvilke leverandører som får tilbud om å levere inn anbud i slutten av denne måneden, sier Birgitte Bye, kommunikasjonsleder for det nye Nasjonalmuseet.

Anbudskonkurransen vil handle om pris, men aller viktigst om aktørene er i stand til å levere 22.000 kvadratmeter med kvartskifer.

— Dette er en veldig stor ordre, noe som vil ha stor betydning for den lokale næringsvirksomheten som til slutt får denne jobben. Avgjørelsen faller rundt november i år, sier Bye.

arve.henriksen@aftenposten.no