Oslo

I år skal Oslos bydeler bosette tusen nye flyktninger

I 5. etasje på Majorstua bor en familie fra Syria. De begynner å bli vant til sitt nye liv. I år får de selskap av tusen nye flyktninger som skal bosettes i Oslo.

Det er helt sant at en tegning noen ganger kan si mer enn tusen ord. Tvillingen Sidra og Faisal har illustrert forskjellen på Syria og Norge. Ahmad er stolt av storesøskenene sine. Trykk på bildet for å se flere bilder fra familien Alhaj-Ahmads nye liv på Majorstua.
  • Stein Erik Kirkebøen
Beviset på at pappa og Sidra er godt i gang med å bli norske, her er de ute på skøyter. Det var de aldri i Syria!
Kvinneprat på kjøkenet. Zainab Alhaj-Ahmad og byråd Thorkildsen utveksler erfaringer på kjøkkenet mens barna følger interesert med.
Byråd Thorkildsen takker for besøket hos familien Alhaj-Ahmad. Fra v. pappa Aziz, lillebror Ahmad og tvillingene Sidra og Faisal.
Faisal og Sidra viser byråd Inga Marte Thorkildsen rommet til Sidra og utsikten ned på Frogner stadion og Oscar Mathisen-statuen.
Sidra forteller Inga Marte Thorkildsen hvor god den syriske spesialitetet knafe (i forgrunnen) er.
Praten gikk lett i familien Alhaj-Ahmads stue da byråden kom på besøk for å lære litt om hvordan det er å være ganske fersk flyktning i Oslo.
Ahmad har en snodig kompis i vinduskarmen.

— Syria er forbi. Vi har selvfølgelig mange minner og vi har lengsel, men etter at vi kom hit har vi åpnet et nytt kapittel i våre liv. Et norsk kapittel. Det er her vi skal bo, det er her vi skal bygge et liv for oss selv og våre barn, sier Aziz Alhaj-Ahmad.

Han er i full gang.

Han går på introduksjonsprogram, det er et tilbud på heltid over inntil to år hvor flyktninger lærer norsk språk og om norske samfunnsforhold i tillegg til at de får hjelp inn mot en yrkesutdannelse. Aziz vil jobbe med det han kan.

Var murer, vil bli murer

— I Syria var jeg murer, det vil jeg jobbe som her også. Men før jeg kan begynne å jobbe, må jeg bli flinkere i norsk. Jeg lærer på kurset og på Frivillighetssentralen hvor jeg jobber litt.

- Det er politikk. Vi er vanlige mennesker som bare vil leve våre liv i fred. Vi er ikke opptatt av politikk, og vil ikke snakke om politikk.

Det svarer Aziz Alhaj-Ahmad når vi spør hva han synes om at Norge sender flyktninger til bake til Russland.

Beviset på at pappa og Sidra er godt i gang med å bli norske, her er de ute på skøyter. Det var de aldri i Syria!

De tre barna snakker bortimot perfekt norsk. Tvillingene Sidra og Faisal (10) går på Majorstua skole mens lillebror Ahmad (5) går i barnehagen. Tvillingene liker seg på skolen, de liker seg i vennegruppene og de stortrives med is og snø. Stolte viser de bilder av at de går på skøyter på Frogner stadion, rett over veien.— Det er fint å leke i snø, synes Sidra, som synes det er lett å få norske venner og som er glad i norsk mat: - Taco, pizza og særlig pannekaker og kokosmakroner, det har vi laget på skolen.

Klare fremtidsplaner

Hun drømmer om å bli lege, Faisal vil bli ingeniør, mens Ahmad kan tenke seg om noen år til.

— Vi vil at barna skal ta utdannelse og hjelpe til med å bygge landet, sier Aziz.

Aziz, Zainab og barna har bodd på Frogner i halvannet år. I fjor ble det bosatt 69 flyktninger i bydelen. I år skal det bosettes 87. Totalt skal Oslo i år ta imot tusen flyktninger, mens vi i 2015 hadde en kvote på 811 og bosatte 746.

— Kvoten fordeles på bydelene etter innbyggertall. Det er bydelenes ansvar å ta vare på sine nye innbyggere, forklarer byråd Inga Marte Torkildsen som er på besøk hos sine ferske bysbarn. – Det har vært fantastisk å se hvor foroverlent og offensivt kommunale ledere på alle nivåer og frivillige har tatt utfordringen med flyktningen.

Kvinneprat på kjøkenet. Zainab Alhaj-Ahmad og byråd Thorkildsen utveksler erfaringer på kjøkkenet mens barna følger interesert med.

Omfattende jobb

— Men det er en omfattende og krevende jobb, innrømmer Hege Kristin Traagstad, avdelingsleder ved NAV Frogner.

  • Carl I. Hagen mener det er så dyrt å ta imot flyktninger at Oslo bør si stopp.
    – Vi kan bidra med mye, og har trappet opp fra tre til fire programrådgivere i introduksjonskurset vårt. De har en nøkkelrolle, og kobler flyktningene opp mot kommunale etater, bedrifter og - ikke minst – frivillige organisasjoner. Vi skal ikke bare sette dem i stand til å mestre et yrke og en jobb, vi skal hjelpe dem inn i det norske samfunnet. Det kan vi ikke gjøre kun i den kommunale arbeidstiden, derfor er det frivillige initiativet helt avgjørende. Vi har til og med fått flere tilbud fra folk som vil leie bort bolig til flyktninger. Men uansett hva vi kan stille opp med, det er helt avgjørende at flyktningene bidrar selv, sånn som denne familien gjør, sier Traagstad.

I fjor gikk 51 prosent av Frogner-flyktningene over i jobb eller videre utdannelse etter å ha gjennomført introduksjonskurset.

Faisal og Sidra viser byråd Inga Marte Thorkildsen rommet til Sidra og utsikten ned på Frogner stadion og Oscar Mathisen-statuen.

Forventninger

Det er mye som skal læres når du kommer til et helt nytt land. Noe så enkelt som å handle mat i butikker hvor du ikke finner noe av det du er vant til. Du kjenner ikke igjen emballasjen og du skjønner ikke et ord av språket.

— Det var vrient en stund, men det aller vanskeligste, det er forventningene, sier Zainab.

– Jeg vet ikke hva som forventes av meg. Da reagerer jeg med å bli tilbakeholdende og reservert. Men når jeg blir kjent med menneskene, da våger jeg å vise frem en annen side, mitt egentlige jeg, sier Zainab som byr byråden og oss andre på arabisk kaffe, småkaker og – ikke minst – knafe: en syrisk kakelignende spesialitet som er så god og så mektig at det ikke bør spises før middag…

Takk til kongen

Så må byråden haste videre. Til avskjed får hun enda en takk fra familien: – Tusen takk til kongen, dronningen og hele deres familie og alle nordmenn som har vært så snille mot oss

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Syria