Fant hundretalls menneskeknokler under nye Follobanen

Arkeologene trodde knapt det de så da det i forrige uke ble funnet beinrester fra nærmere 100 personer under arbeidet med den nye Follobanen.

Funnene ble gjort rett sørvest for Saksegården i Oslo sist onsdag.

– Om det ikke er julaften og nyttårsaften på en gang, så er det i alle fall litt julaften for en arkeolog. Dette kom totalt overraskende på oss, siden knoklene var dypt begravd i et område der ingen arkeologiske funn er påvist tidligere, sier arkeolog Håvard Hegdal ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning.

• Slik så det ut i Bjørvika før i tiden: Dette er et historisk bilde

Det var under arbeidet med den nye Follobanen at den italienske entreprenøren Condotte kom over store mengder beinrester. Arbeidet ble umiddelbart stanset og NIKU ble kontaktet.

– Vi lette gjennom hauger med oppgravde masser, og hadde snart levninger etter minst et titalls individer. Ytterligere undersøkelser avslørte en gammel grøft i området under den gamle jernbanelinjen, fylt med stein, leire og menneskeknokler. Totalt antar vi at det er knokler etter 50–100 mennesker, for det meste arm- og beinknokler, sier Hegdal.

Knoklene ble funnet i en grøft på ca. 2x2 m, som inneholdt rester av mellom 50 og 100 mennesker. Knoklene er for det meste knust og oppbrukket. Det er først og fremst lange bein, overarmer, legger og lår, med fragmenter av hodeskaller og enkelte mindre knokler. Det er ingen hele hodeskaller eller ansiktsbein.

Rester fra Østfoldbanen

Foreløpige analyser kan tyde på at funnet mest sannsynlig er rester fra jernbaneutbygging på 1800-tallet, nærmere bestemt 1878. Den gang ble en stor middelalderkirkegård tilhørende Nikolaikirken, gravd vekk under konstruksjon av «Smaalensbanen» (dagens Østfoldbane). Knoklene er derfor omtrent 500–800 år gamle.

– På den tiden ble bare hodeskaller tatt inn, og andre rester på en eller annen måte fjernet. Vi har trodd alt dette var tapt, frem til nå – men noe av disse levningene har altså tydeligvis blitt gjenfunnet. Arbeiderne på 1800-tallet gravde ganske enkelt et dypt hull i bakken, fylte det med knokler, dekket til og la jernbanelinjen over, sier Hegdal. Det første funnet var et stort lårbein fra en stor mann.

I forbindelse med arbeidet med nye trasé til Follobanen er det utført omfattende arkeologiske tester langs området i forkant av anleggsarbeidet. Stedet hvor funnene ble gjort var derfor allerede klarert for anleggsarbeider.

– Dette ligger allerede innenfor et automatisk vernet område for middelalderbyen Oslo og er blitt undersøkt. Men beinrestene ble funnet mellom to sjakter. Samtidig er det litt mystisk. Funnet er gjort et stykke unna der den opprinnelige kirkegården ligger. Det er vanskelig å skjønne hvorfor de skulle ha flyttet restene 100 meter sørover, sier Hegdal.

DNA kan gi svar

Beinrestene vil nå bli nøye undersøkt, datert og gruppert etter kjønn og alder.

– Vi skal se om vi finner mer ut av konteksten, se etter sydommer og skader. Hvis det i fremtiden blir muligheter for DNA-forskning på materialet, vil vi kunne si mer nøyaktig hva slags befolkning vi hadde her i byen og hvor de kom fra, hvilke sykdommer de hadde. Av og til kan vi også lete etter bakterier via DNA-analyser, sier han.

• Dette fant arkeologene i Bjørvika: Båtfunn til 100 millioner kroner

Kulturminneloven sier at den som avdekker større arkeologiske funn, også må ta regningen for registrering og konservering av funnene. Funnet som nå er gjort vil ikke koste Jernbaneverket all verden. Det er Jernbaneverket som betaler, mens Niku gjennomfører utgravningene på oppdrag av Riksantikvaren.

– Her er det ikke snakk om store arkeologiske utgravinger. Det er funnmaterialet som er verdifullt, ikke selve funnstedet. Vi har hentet opp materiale og arbeidet er i gang igjen, sier Håvard Hegdal.

Han roser entreprenøren for å ha opptrådt korrekt når slike funn blir gjort.

– Heldigvis reagerte Condotte eksemplarisk, og vi har fått sikret det verdifulle materialet. Ikke alle ville skjønt hva de gravde opp, sier Hegdal.