Oslo

Oslo før: Major Sundts lille stue

Majorstua? Majorstuen? Uansett stavemåte vet vi at det enten var Michael Wilhelm Sundt eller Michael Wilhelm Sundt som var opphavet til navnet. Forvirrende?

Det opprinnelige Majorstuen-huset. Områdenavnet startet som et beskjedent og litt avsidesliggende restaurant-mål for Christianias borgerskap. (Fotografert og håndkolorert av Anders B. Wilse / Oslo museum)
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Majorstua hadde kanskje hett «Generalstua» dersom den eldste Michael Wilhelm (von) Sundt hadde vært opphavsmannen til navnet.

Som dansk yrkesmilitær hadde han nemlig vært både major, kaptein, oberst og generalløytnant før han døde som nyslått adelsmann i 1753.

Men fordi generalen kalte sin sønn opp etter seg selv, flakker ettertidens «hvem-er-hvem-blikk»; hvem av dem ga opphavet til navnet?

Svaret ligger nok i majorens lille stue, for en adlig militærleder ville neppe bodd i en stusslig liten to-rommer.

Les også

Oslo før: Trange leiligheter var svaret på 1800-tallets boligmangel

Fire år etter åpningen i 1913 var borgerskapets tidligere turmål «Majorstuen» blitt et populært utgangspunkt for det nye hundreårets fritidsfolk.

Forpaktet løkken under Blindern

Vi bør nok heller se mot sønnen som døde ung og oppnådde kun å bli «karakteriseret major», en ulønnet militær grad.

Han forpaktet løkken under Blindern, der han døde bare én uke etter at han giftet seg med sin kone nr. to.

Enken Anne Katrine ble boende der fram til hun døde i 1812, da neste forpakter fikk bygget på en etasje til.

Men da hadde nok allerede folk i strøket gitt den det tilnavnet «Majorstua», den gang folkelig uttalt «Majjorstua», dvs. med fortrykk.

Muligens var det også omtrent da at huset ble et serveringssted som fordansket navnet for bedre å kunne tekkes Christianias borgerskap.

Her fikk nemlig noble herrer med ditto fruer puste ut og nyte friluftservering i hagen etter en anstrengende rusletur gjennom Uranienborg-skogen.

På 1800-tallet ble det startstedet for folks utfart

Det er uklart hvem som valgte å gi bevertningsstedet det danskklingende navnet etter den da for lengst avdøde «karakteriserte major» Sundt.

Men siden navnet klang godt og ble skrevet på veggen med store bokstaver, smittet det over på hele strøket.

1900-tallet kom med nye friluftsidealer, og borgerskapets turmål fra 1800-tallet ble nå startstedet for folks utfart.

I 1913 krevde Holmenkollbanens nybygde endestasjon plassen, og det gamle Majorstu-huset måtte bort.

Det ble gjenoppsatt i Husebyeien, der det fortsatt står og rommer historien om en «karakterisert major», en språkstrid og en helt ny tur-kultur.

(Vesentlig basert på opplysninger av Lars Roede)

Leif Gjerland ( leif.gjerland@gmail.com) er historieformidler og byvandrer. Han skriver for Aftenposten om historiske Oslo.

Les mer om

  1. Oslo før