Klokkespill hører julen til - men i Domkirken er det taust

Visst skal klokkene kime og julen ringes inn i Norges hovedstad, men fra Domkirken lyder intet klokkespill.

Klokkenist Laura Marie Rueslåtten drar igang klokkespillet i Domkirkens tårn for Aftenposten en torsdag i desember, men ellers er det taust.
  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

Klokkespillet i Domkirken er taust fordi tårnet mangler automatisk lukeåpning, noe som skyldes dårlig økonomi.

Oslo har flere klokkespill enn dem vi kan høre fra Rådhustårnet og Uranienborg kirke. Få er i bruk.

– Det er trist at det ikke finnes midler til å få dem i bruk, sier kirkeverge Robert Wright.

Høyt henger de og lyse er de. Det er vanskelig og uforsvarlig å åpne og lukke lukene i kirketårnet manuelt.

Klokkespill kommer i tillegg til kirkeklokkene, men kan ikke erstatte disse.

– Tenk om det store klokkespillet i Domkirken kunne brukes mer aktivt! Jeg kan ikke klatre opp og åpne og lukke lukene i tårnet manuelt. Åpne luker er jo vesentlig for at musikken skal nå ut, og det kan installeres en automatisk mekanisme her. Da kan jeg bare trykke på en knapp, sier Laura Marie Rueslåtten. Hun er byklokkenist for Oslo.

Klokkespillere i byens tårn

Klokkenist Laura Marie Rueslåtten ved klaviaturet i Domkirken.

Oslo har én fagutdannet, utøvende klokkespiller på heltid, og det er Laura Marie Rueslåtten.

– Jeg spiller i Rådhuset og i Uranienborg kirke, og skulle så gjerne spilt mer i Domkirken. Der settes nå klokkespillet automatisk inn på bestemte timer, mens klokkene slår hvert kvarter. En lege som studerer til klokkenist på si, sitter der og øver iblant, sier hun.

Kirkevergen forteller at det finnes små klokkespill i syv andre kirker, men disse kan ikke kalles konsertspill. Ikke alle er intakt. Skøyen og Vålerengen bruker sine av og til, og organist Burghard Wellmann jobber med håndklokker i noen av Oslo-kirkene.

Til topps i Domkirken

Byklokkenist Laura Marie Rueslåtten og kirkeverge Robert Wright på vei opp i Domkirkens tårn.

Byklokkenisten hadde sin debutkonsert i Oslo domkirke. Den egentlige debuten skjedde imidlertid i Vor Frelsers kirke i København etter at hun hadde fullført sin syvårige solistutdannelse i klokkespill ved Den skandinaviske klokkenistskole, som er en del av det danske musikkonservatoriet.

Aftenposten fikk bli med henne og kirkeverge Robert Wright opp i Domkirkens tårn for å se og høre klokkespillet der. – Det har aldri vært faste konserter her, men jeg har spilt ved enkelte anledninger. Jeg kan lage konserter når jeg blir spurt, sier Laura Marie Rueslåtten.

Det blir mektig lyd i tårnet når klokkenisten Laura Marie Rueslåtten trår til verket.

Vi går opp mange, bratte trappetrinn før vi kommer til et lite glassbur, hvor instrumentet står med et manuelt stokklaviatur – med klokkene hengende høyt over.

Trappen fortsetter enda litt til, opp til byens gamle brannvakt øverst i tårnet. Der er det et lite museum, men dit er det få som får anledning til å komme.

Klokkespillet er en gave fra 2003

– Klokkespillet er lett og nydelig å spille på. Det har en akasiehonning-klang, sier Laura Marie Rueslåtten. Hun setter i gang. Når man står rett ved uten hørselsvern, er ikke honning det første man tenker på. Lyden er voldsom.

Klokkespillet fra Olsen Nauens klokkestøperi ble gitt i gave til Oslo domkirke fra disponent Ørnulf Thorbjørn Myklestad i 2003 – med følgende ønske:

«Måtte det lyde i mange, mange år fremover til glede for alle som bor i Oslo eller gjester Norges vakre hovedstad.»

Konsertklokkespillenes historie

Klokkenist Laura Marie Rueslåtten og kirkeverge Robert Wright ser lyset fra tårnlukene høyt over klokkespill-instrumentet.

Tradisjonen med klokkespill stammer fra 1300-tallet. Olsen Nauen i Tønsberg er i dag Norges eneste klokkestøperi, etablert i 1844. På firmaets hjemmeside kan vi lese at da tårnurene kom, ble det vanlig å koble flere klokker til tårnuret og spille en enkel melodi før timeslaget. Disse melodiene blir kalt ritorneller. På 1500-tallet kom så de første klokkespill som ble tilkoblet et mekanisk stokklaviatur.

Bruk av klokker som musikkinstrumenter kom da man lærte seg å beherske teknikken med å stemme tonen i klokker. Siden har klokkespill vært forbundet med tårnur og timeslag på kirker og rådhus, og flere norske byer har i dag sitt eget klokkespill.

Les også

Mange ur i Oslo går ikke riktig:

Fantastisk akustikk i Uranienborg

Uranienborg konsertklokkespill ble innviet i 2004, som landets niende. De 37 klokkene er laget av bronse. Klokkene er støpt av sjette generasjon klokkestøper hos Olsen Nauen. Ritornellene blir spilt fra Uranienborgs tårn fire ganger daglig, og skulle tradisjonelt angi tiden klokken 9, 12, 15 og 18, opplyses det på Uranienborg menighets hjemmeside.

– Ja, og første søndag hver måned og i høytider spiller jeg selv. Det blir klokkespill i Uranienborg i julen, og det gleder jeg meg til! Der er det et veldig moderne klaviatur og helt fantastisk akustikk. 37 bronseklokker i et tårn av murstein og treverk gir en optimal klang, som er jevn og balansert. Her kan man spille alt mulig, sier eksperten.

Strenge regler for offentlige rom

Klokkenisten i konsentrasjon ved klaviaturet.

– Er klokkespillet i Uranienborg kirke svært forskjellig fra det i Rådhuset?

– Ja, jeg vil si de har forskjellig personlighet. De er ulike på mange måter, både i størrelse og standard. I Rådhuset blir det en helt annen klang, også fordi tårnet der er åpent, sier Rueslåtten.

– Er det stor forskjell mellom profane og religiøse spill?

– Faktisk ikke. Klokkespilltradisjonen kommer fra Belgia, hvor alle tårn er offentlig eiendom. Det har hele tiden vært ansett som ekstremt viktig å ta hensyn til at folk ikke kan velge om de vil høre det som kommer ut i friluften, som jo skal være for alle. Instrumentene blir stemt etter strenge regler, og det spiller i så måte ingen rolle hvor klokkene henger, forteller klokkenisten.

Forfall på byens kirkebygg

Oslo domkirke med Stortorvet. Klokkespillet skal høres best hvis man står like ved tårnet, uforstyrret av trafikk.

Oslo kommune er ansvarlig for kirkebygningene. For 2017 er det bevilget 20 millioner kroner – langt mindre enn før – til restaurering og vedlikehold, mens det er et dokumentert vedlikeholdsetterslep på oppunder én milliard kroner.

– Vi har 64 kirkebygg og må bruke av menighetenes driftsmidler til vedlikehold. Å få klokkespillet mer i bruk er ett av mange små prosjekter som gjenstår for å gjøre Domkirken ferdig etter restaureringen. Vi fikk midler til å gjøre veldig mye der, men mangler altså noe, sier kirkeverge Robert Wright.

– Stortorvet er byens navle, Domkirken er på en måte byens felleseie og klokkespillet er en del av helheten. Det ville gitt en ekstra stemning til høytidene, sier kirkevergen.