Oslo er Europas murby

Murgårdene i Oslo er symbolet på småbyen som ble en storby.

Mot siste halvdel av 1800-tallet vokste innbyggertallet i Oslo dramatisk, fra 25.700 mennesker i 1845 til hele 227.000 innbyggere i år 1900.

Kristiania, som byen da het, gikk fra å være en liten by med lav trehusbebyggelse til å bli en storby med murgårdskvartaler.

- Oslo er Europas murby. Berlin var forbildet, men der er dekoren skrelt bort på tre av fire murgårder. Mange gårder ble også bombet under andre verdenskrig. Stockholm, København og Helsingfors har murgårder, men de er stort sett fra litt senere stilepoker. Så murgårdsbebyggelsen i Oslo er unik, sier Morten Stige, kunsthistoriker og avdelingsleder hos Byantikvaren. I dag er det igjen 2500 murgårder fra denne tiden i Oslo. Regner vi med stort og smått av bakgårdsbebyggelse er vi oppe i 2900 murgårder.

Lyst og luftig i vest

Leiegårdskvartalene i mur ble oppført både øst og vest for Akerselva, men det var stor forskjell på standarden i øst og vest.

- På vestkanten stilte de som utparsellerte tomter krav gjennom servitutter. Servituttene inneholdt krav som at leiegårdene skulle ha forhage og at det ikke skulle være støyende og luktende aktiviteter, som verksteder og slaktere i bakgården. Slik ble gårdeierne sikret tomt i et pent strøk og prisene ble holdt oppe, forteller Stige.

50 pr. etasje i øst

Så strengt var det ikke på østkanten. På Grünerløkka ble gårdene bygget tett i tett. I bakgårdene var det gjerne småfabrikker eller verksteder.

- På Grünerløkka var de gjerne ett— og toromsleiligheter og opptil 50 mennesker i en etasje. På Frogner bodde det kanskje to familier i hver etasje, ifølge Stige.

Men det fantes familier som hadde råd til et ekstra rom på Grünerløkka også.

- Det kunne kanskje være en håndverkerfamilie som hadde en spisestue som knapt var i bruk. Den viste status, men balkonger hadde de ikke. De hadde jo ikke noen fritid til å bruke den, forteller Stige.