Oslo

Slik skal det bli mer liv i Kvadraturen

I 2009 bodde det 600 mennesker i Kvadraturen. Disse menneskene kan få mange nye naboer i årene fremover. Plan- og bygningsetaten har allerede gitt grønt lys for 130 boliger i Kvadraturen. Og flere kan det bli.

OPT_1802boligerkvadraturen_doc6oh7ce3cagg16c487rb-21jqiye73S.jpg

  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

i 2009 vedtok det forrige byrådet handlingsplanen «Ny giv for Kvadraturen – handlingsplan 2009-2014-2024». Målet var å gjøre Kvadraturen til et mer levende sted. Rapporten slår fast at det er et stort potensial for boliger i Kvadraturen — og skisserer også hvilke gårder som kan egne seg for dette.

Byplanleggere mener at planene om et bilfritt sentrum krever flere boliger i Kvadraturen. Det er også byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) enig i.

I handlingsplanen fra 2009 står det:

  • En større andel boliger vil føre til mer variasjon
  • Flere beboere vil bidra til mer byliv på kveldstid og skape trygghet.
  • Flere beboere vil føre til lengre åpningstider i områder og nye typer tilbud.
    Rapporten peker på at det har vært mange boliger i området før: «Det faktum at en større del av bebyggelsen tidligere har rommet boliger, legitimerer ytterligere tilbakeføring av også bevaringsverdig bebyggelse».

Bo, spise og jobbe i Skippergata

Utbyggeren Infill, som har spesialisert seg på fortetting, jobber med å få til boliger i to bevaringsverdige gårder i Skippergata 22 og 26. Planen er 35 til 40 boliger på toppen av eksisterende bygg og på et nybygg i bakgården. I etasjene under planlegges kontorer og utadrettet virksomhet.

Infill jobber med å få til boliger i to bevaringsverdige gårder i Skippergata 22 og 26. Og felre skal det blir, på toppen av et nybygg i bakgården og på et eksisterende bygg. Foto: Atelier Oslo og Kima Arkitekter

— Dette er et urbant konsept, hvor man skal bo, spise og jobber samme sted. Målet er å skape den miljøvennlige timinuttersbyen med gang- og sykkelavstand til daglige gjøremål og liv på gateplan store deler av døgnet. Vi ønsker å få til en blanding av servering, kontorer, boliger og kanskje en jazzbar, sier Bjørnar Johnsen, utviklingsleder i Infill.Målet er å få godkjent en reguleringsplan i løpet av året. - Hvis alt går bra, kan vi starte byggingen i 2017, sier Johnsen.

Vurderer å kjøpe flere bygårder i Kvadraturen

Han har tro på boliger i Kvadraturen.

— Kvadraturen er et fantastisk område. Vi vurderer å kjøpe flere gårder i Kvadraturen for å bygge om etter samme konsept. Vi mener en blanding av funksjoner er nøkkelen til liv døgnet rundt i Kvadraturen, sier Johnsen.

Syersker ved Brøchers paraplyfabrikk i Prinsens gate 29, ca. 1863-1883 Foto: Ole Tobias Olsen / Oslo Museum

Hvor mange boliger man bør ha for å få mer liv i området, går handlingsplanen ikke inn på. Byplansjef Ellen de Vibe mener Kvadraturen har hatt en positiv utvikling.— Det er blitt en økning i antall butikker som gir liv på gateplan, og flere tiltak er i gang, blant annet i Prinsens gate, noe som vil gjøre det mer attraktivt å etablere butikker i tiden fremover, sier hun.

Ifølge de Vibe førte planen blant annet til at flere tomme lokaler er blitt fylt opp av arbeidsplasser.

— Det foregår en gradvis opprusting av Kvadraturen, som vil gi merverdi til bylivet, både boligbygging, opprusting av private næringslokaler og store offentlige prosjekter, sier de Vibe.

Makten bodde i Dronningens gate

Boliger er ikke noe nytt for denne delen av byen. Kvadraturen var boligområde på 1600-tallet

Makten bodde i og rundt Dronningens gate. Fattigfolket ble plassert i leiegårder i Akersgata.

I 2009 bodde det bare 600 mennesker i Kvadraturen. Posthallen, på bildet, ble bygget om til boliger før 2009. PBE har gitt rammetillatelse til 130 nye boliger i Kvadraturen siden 2009. Foto: Rolf Øhman

Oppbyggingen av Kvadraturen startet etter den store bybrannen i gamlebyen Oslo i 1624. Lars Roede ved Oslo Museum fortalte om livet i Kvadraturen i en artikkel i Aftenposten for et drøyt år siden.— Kong Christian Kvart flyttet hele byen og besluttet at de rike skulle bo her i kvartalene langs Dronningens gate, sa Lars Roede.

Ifølge Roede var kongen også opptatt av sosial boligbygging; de som som fikk tildelt tomt nede ved havnen, forpliktet seg til å overta en tomt og bygge en leiegård for å leie ut til fattige i området rundt Akersgata.

Interessert i byhistorie?

Les også

Her er appen som tar deg tilbake til det gamle Oslo

Ny boom på 1800-tallet

Også da Norge og Danmark ble skilt i 1814, var Dronningens gate et boligstrøk for folk med makt og penger:

  • Eidsvollsmannen Diderich Hegermann bodde i Tollbugata 10.
  • Eidsvollsmannen Georg Sverdrup leide leilighet i Dronningens gate 11.
  • Bernt Anker, Norges rikeste mann på den tiden, bodde rett nede i gaten.
    Ifølge Roede var mange av dem som bodde i Kvadraturen rundt 1814 selvforsynt med melk og kjøtt. Nesten alle hadde kuer, høner, griser, fjøs og stall i bakgården.

Tollbugata, utsikt mot Øvre Vollgate. Bilde fra 1863. Foto: Henry Rosling / Oslo Museum

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, sa til Aftenposten at hun ønsket flere boliger i Kvadraturen. Videre sa hun: «Kommunen kan ikke bestemme at de skal regulere om til bolig, men vi vil stille oss veldig positive til forslag om å omregulere til bolig».

  • Les mer om argumentene for flere boliger i Kvadraturen her
    — Vi synes byråden er passiv når hun sier at kommunen ikke kan bestemme at utbyggere kan omregulere fra næring til bolig. Her er det ofte snakk om gårdeiere som eier flere gårder. Høyre mener at man kan gå inn i en aktiv dialog med dem som eier eiendom i Kvadraturen for å få til flere boliger der, sier komitéleder Pia Farstad von Hall (H) i byutviklingskomiteen.

Hun trekker paralleller til Ensjøbyen. Ensjøbyen gikk under navnet bilbyen, fordi det var så mange bilforretninger og verksteder der. Nå er boligbyggingen i full sving i bilbyen.

— Høyre tok den innfallsvinkelen da Ensjø skulle transformeres fra næring til bolig med godt resultat. I kommuneplanen er jo Ensjø blitt et satsingsområde for boligutbygging. Det var mange ulike eiere. Kommunen gikk i aktiv dialog med eierne på Ensjø for å få til salg. Det man gjøre i Kvadraturen også, sier von Hall.

Les også

  1. Oslos nye miljøbyråd: Elbilene skal også ut av sentrum

  2. Statens vegvesen: Bilfrie gater kan være en fordel for butikkene

  3. Slik kan et bilfritt Oslo sentrum bli

Les mer om

  1. Sykkelpatruljen
  2. Samferdsel
  3. Historie
  4. Politikk
  5. Byutvikling