Oslo

«Brannsikkerheten her er ikke vesentlig bedre enn i år 1900»

Hans-Henrik Egede-Nissen er leder i Bergfjerdingen velforening. Han har bodd i et trehus i Damstredet hele livet, og mener mye mer burde vært gjort med tanke på brannsikring av området.

Kun én av trehusbebyggelsene i Oslo har sentralt brannvarslingsanlegg. Ingen har sprinkelsystem installert.

  • Mats Bleikelia

Det er tett mellom de små trehusene i Bergfjerdingen. Veldig tett.

Hans-Henrik Egede-Nissen har bodd her hele livet, og som velforeningsleder er han blant annet opptatt av brannsikkerheten i nabolaget. Så sent som i fjor sommer måtte han ut med pulverapparatet på nattetid da en brannstifter satte fyr på en søppeldunk ved nabohuset.

— Der var tilfeldighetene på vår side. Men selv etter den episoden og dødsbrannen i Telthusbakken for noen år siden er det ingen bevegelse i det kommunale apparatet, sier han.

Disse fem områdene i Oslo har tett trehusbebyggelse som er spesielt brannutsatt.

I Norge finnes det 180 trehusbebyggelser, hvorav fem ligger i Oslo: Telthusbakken, Bergfjerdingen, Vålerenga, Kampen og Rodeløkka.Av disse har kun Telthusbakken installert et brannvarslingsanlegg som automatisk kontakter brannvesenet dersom uhellet skulle være ute. Ingen av områdene har sprinkleranlegg.

Egede-Nissen mener storbrannen i Lærdalsøyri aktualiserer debatten om vern av trehusbebyggelse.

— Brannsikkerheten her er ikke vesentlig bedre enn i år 1900.

— Nå må vi slutte å være etterpåkloke, vi må være proaktive. Hvis vi mener alvor med å bevare gamle trehusområder, så må faktisk storsamfunnet være forpliktet til å ta et ansvar for brannsikring, ikke bare den enkelte huseier, sier han.

Mangler tvangsgrunnlag

I Bergfjerdingen er det rundt 120 trehus, de fleste fra tidlig på 1800-tallet. Installasjon av sentralt brannvarslingsanlegg og felles avfallshåndtering koster penger. Ikke alle huseierne er interessert i å bidra. Og i motsetning til for eksempel borettslag eller sameier, har ikke velforeningen beslutningsmyndighet over strøkets mange eneboliger og små bygårder. Når ikke alle trår til, er det liten vits for enkeltpersoner å gjøre noe.

— Jeg mener blant annet at man må ha lovhjemler for å pålegge huseiere tilstrekkelig brannsikring, og så må det finnes kompensasjonsordninger som gjør dette økonomisk farbart, sier Egede-Nissen.

Han etterlyser handling fra lovgiverne på Stortinget, og får støtte fra fagfolkene i brannvesenet.

— Per i dag finnes det ingen forskrift som gjør at man kan pålegge eiere å gjennomføre felles brannsikringstiltak. Derfor er det ekstra viktig med finansierings- og støtteordninger for å få eierne til å samarbeide, sier Beatrice Eriksson, som er prosjektansvarlig for tett trehusbebyggelse i Brann- og redningsetaten (BRE) i Oslo kommune.

BRE mener dessuten at en større del av finansieringsordningene må øremerkes til store tekniske tiltak, som installasjon av brannvarslingsanlegg, sikker avfallshåndtering og sprinkleranlegg.

Kjøpte anlegg etter dødsbrann

I desember 2008 omkom to personer da en bolig nederst i Telthusbakken tok fyr. I etterkant av dødsbrannen opprettet de øvrige beboerne i gaten en brannvernkomité. Dernest søkte de om midler og fikk tildelt tilsammen 600.000 kroner fra Riksantikvaren og Stiftelsen UNI. Det var nok til å koste på seg både en brannsikringsplan og et trådløst varslingsanlegg.

Leder i Telthusbakkens venner, Knut Nordby, flankert av Beatrice Eriksson fra Brann- og redningsetaten. Telthusbakken har som eneste trehusbebyggelse i Oslo installert et sentralt trådløst brannvarslingsanlegg som er koblet direkte til brannvesenet.

— Vi har samme brannvarslingsanlegg som de har i den vernede delen av Lærdalsøyri, sier Knut Nordby, leder av Telthusbakkens venner.Driften av anlegget må de imidlertid betale selv. I likhet med Egede-Nissen mener Nordby at det offentlige må gjøre det mindre kostbart å innføre brannsikringstiltak.

— Og så er det moms på alt sammen. Staten skal tydeligvis tjene penger på at det ikke skal brenne her, sier han.

- Kan få store ringvirkninger

Etter 2008 har man ikke hatt alvorlige branner i trehusbebyggelsen i Oslo. Men Beatrice Eriksson i BRE er enig i at trehusbebyggelsen i Oslo er sårbar.

— Vi har en del fordeler i Oslo sammenlignet med Lærdal, blant annet at vi har veldig godt med ressurser og er ikke så utsatte for vind. Men dersom det blåser kraftig og brannen sprer seg til takene på trehusbebyggelsen, så kan det få store ringvirkninger også her.