Luksuseiendommer på Bygdøy får tursti inn i hagen
Fra privat idyll til tureldorado for alle. Men Bygdøy-beboere gir ikke slipp på solplasser og bryggeanlegg uten støy.
– Hva man taper ...?
Gustav Henriksen (80) står på kaikanten og skuer utover fjorden. Han har bodd her i Dronninghavnveien hele livet.
– Det er jo vår privacy.
En solseng står ved hans side, vestvendt. Et spisebord med blomsteroppsats er rigget klart til neste utendørsmåltid. Dette er uteplassen til Henriksen, hans barn og barnebarn. Her nyter de kveldssol og lyden av bølgeskvulp. På gjerdet ut mot veien står det skiltet «privat».
Men går det som byrådet vil, blir det i fremtiden langt mer folksomt i kaikanten.
Oslo kommune ønsker å anlegge en 150 meter lang kyststi mellom Dronninghavnveien og Huk Aveny, tvers gjennom noen av Oslos kanskje mest eksklusive eiendommer. Turstien blir en forlengelse av en allerede eksisterende vei fra Frognerkilen.
«Ekstremt inngripende»
Planene har vært kjent i snart ti år. Da ble en ny reguleringsplan for området vedtatt. Siden har det stort sett vært stille om turstien, og grunneierne har levd i uvisshet. Inntil i vår. Da fikk de varsel om permanent ekspropriasjon ekspropriasjon Ekspropriasjon av eiendom innebærer at du som grunneier må gi fra deg hele eller deler av eiendommen din mot en erstatning.av de attraktive stripene langs sjøen.
Totalt ønsker Oslo kommune å gjøre nesten tusen kvadratmeter privat strandsone om til turidyll for alle langs sjøen. Ekspropriasjonen gjelder seks eiendommer i Dronninghavnveien, Mellbyedalen og Huk Aveny, og enda flere hjemmelshavere. Det er mildt sagt ikke populært. «Ekstremt inngripende» og «ødeleggende» er adjektiv som går igjen.
– Det som er skissert, vil virke totalt raserende for eiendommen til min klient. Familien vil få turgåere fire-fem meter unna middagsbordet, sier advokat Marius A. Rød i Bing Hodneland til Aftenposten, som representerer en av grunneierne i Mellbyedalen.
Han anslår at turstien gir et verditap for eiendommen på «et tosifret millionbeløp.» Hvor mye som blir kompensert gjennom ekspropriasjon, er foreløpig i det blå.
Tett på hagemøbler
Advokat Jøran Kallmyr i Ræder representerer totalt seks av de berørte i Dronninghavnveien, med hage og uteareal ned mot kaikanten.
– Hagen har bare en relativt smal stripe med flat mark hvor det er godt tilrettelagt for hagemøbler, og denne delen er på nivået med planlagt kyststi. Turgåere vil derfor komme helt innpå de som sitter i hagen, skriver Kallmyr i et brev til Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
– Dersom grunneierne skal forhindre innsynet, vil de samtidig miste sin egen utsikt som utgjør en vesentlig del av eiendommens økonomiske og opplevde verdi, heter det videre.
Norske kommuner vil bygge ned 85 mil med strandsone, viser ny rapport.
Begge advokater kritiserer kommunen for mangelfull informasjon om hva slags kyststi de ser for seg. Foreløpig er det bare tegnet som en stripe på et reguleringskart. De viser også til at det allerede finnes en eksisterende tursti, noe høyere i terrenget.
Advokat Marius A. Rød mener det er påfallende at turstisaken kommer opp akkurat nå. Ekspropriasjon kan kun gjennomføres innen ti år etter at reguleringsplaner er vedtatt. Planen ble vedtatt i 2013 – og fristen går snart ut.
– Dette bærer preg av hastverksarbeid for å rekke fristen. Det er synd at man ikke heller tar seg tid til å kna gode løsningsforslag til det beste for alle parter, sier Rød.
Attraktivt for flere
– Ja, det var nødvendig å sikre dette nå, bekrefter partileder i MDG og byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad. Han minner om at flertallet i bystyret stilte seg bak planen for ti år siden.
– Nå sikrer vi en sammenhengende kyststi helt fra Frognerkilen til fergeleiet ved Dronningen. Det gjør området enda mer tilgjengelig og attraktivt for alle.
– Har du sympati med grunneiere som nå får turgåere tett på?
– Jeg har selvsagt sympati med beboerne. Ideelt sett skulle vi klart oss uten ekspropriasjon, men vi må tenke på hva hele byen er tjent med.
Hvor mye det vil koste å innløse de private strandstripene, er uavklart.
– Men på sikt vil det være verdt det. Å gjøre kysten attraktiv for flere er en god investering, sier Hermstad.
Savner svar
Gustav Henriksen er barnebarn av skipsreder Gustav Severin Henriksen, Den Norske Amerikalinjens første leder. Han er født og oppvokst på Bygdøy, og har bodd i Dronninghavnveien hele livet.
Nå savner han klarere svar fra kommunen om hva de faktisk ser for seg.
– Skal kyststien legges på land eller vann? Og i så fall på flyteelementer eller på pæler? Vi kan jo ikke gå inn på en avtale med kommunen når vi ikke vet hva som skal bygges. Og vi vet ingenting om erstatningssummer, sier Henriksen oppgitt.
Han sier han er «mentalt forberedt på at stien muligens kommer»
– Men er dette rett bruk av fellesskapets penger? Jeg stiller spørsmål om det.
