Brukte 124 mill. på billettkontroller i fjor. Fikk inn 58 mill. i gebyrer.

Ruter bruker mer enn dobbelt så mye penger på billettkontroller som de får inn i snikegebyr. Det mener de er god bruk av penger.

Mange har allerede lagt merke til det: Det er blitt flere billettkontroller de siste ukene. Dette fordi Ruter ønsker at flere skal betale.

Lønner det seg å ha billettkontroller? Ruters tall viser at det ble brukt 124 millioner kroner på kontroller i fjor. Selskapet fikk inn 58,3 millioner kroner i gebyrer. Det betyr at Ruter brukte 65,7 millioner kroner mer på kontroller sammenlignet med inntekter fra gebyrene.

– Den viktigste oppgave til billettkontrollørene er å sørge for at folk reiser med gyldig billett. Billettinntektene til Ruter utgjorde omtrent halvparten av Ruters inntekter. De resterende inntektene kommer som tilskudd fra Oslo og Viken fylkeskommuner. I Ruter ser vi derfor ikke på gebyrene isolert, men vi er opptatt av å holde andelen som betaler for seg så høy som mulig.

Det skriver Sofie Bruun i en e-post. Hun er Kommunikasjonssjef i Ruter.

Flere billettkontroller

Merker du at du må vise frem billetten oftere enn tidligere, så er det bare å venne seg til det. For nå har Ruter økt kontrollaktiviteten betraktelig.

– Under pandemien gikk betalingsandelen ned, og nå har vi som mål å få denne opp igjen. Derfor har vi også satt inn ekstra kapasitet på kontrollene og kjører samtidig kampanjer for å minne folk på at billettinntektene er viktige for å kunne opprettholde tilbudet, skriver Bruun.

Mot slutten av fjoråret betalte nesten 92 prosent av passasjerene. Det betyr at nesten én av ti var gratispassasjerer. For noen år siden var andelen snikere helt nede på tre-fire prosent. Med så mange som reiser uten å betale, taper Ruter over 300 millioner kroner i året.

Ruter har avtale med Sporveien som kontrollerer passasjerene på trikk og T-bane. I tillegg utfører tre vekterselskaper kontroll på bussene.

Voksne (over 18 år) som blir tatt, kan velge om de vil betale på stedet eller betale i ettertid. Gebyret er på 950 kroner hvis man betaler på stedet. Velger man å betale i ettertid, så koster det 1150 kroner. Barn og ungdom får et gebyr på 950 kroner, uansett oppgjørsform.

Ønsker ikke sperrer

I 2019, som var det siste normalåret før pandemien, fikk Ruter nesten fem milliarder kroner i billettinntekter. I tillegg kom 4,1 milliarder i offentlig tilskudd.

– Hadde vi ikke hatt billettkontroller, så ville veldig få av passasjerene ha betalt. Da ville vi ha mistet betydelige beløp i billettinntekter, sier Bruun.

– Hvorfor kan dere ikke ha en ordning med sperrer på stasjonene?

– I tillegg til at sperrer er lite heldig med tanke på evakuering av T-banestasjoner, så måtte vi ha permanent bemanning på mange stasjoner og innført flere tiltak for å sjekke passasjerene før de gikk om bord i transportmidlene våre. Det hadde ført til lengre reisetid for mange. Nå har vi valgt et åpent og tillitsbasert system som ligner på det man har i Berlin, svarer Bruun.

Kjøper billett når de ser kontrollørene

Stadig flere passasjerer har de siste årene droppet plastkortet og kjøper billetten sin via Ruter-appen. Ved hjelp av appen kan man kjøpte billett når som helst. Enkelte passasjerer prøver å slippe gebyr ved å kjøpe billett idet de får øye på kontrollørene.

– Vi får tilbakemeldinger fra kontrollørene våre på at en del betaler billett først når de ser at det er kontroll. I Ruters reisevedtekter står det at reisende skal ha gyldig billett før de går om bord. Derfor hjelper det ikke å betale når man er i en kontroll-situasjon, påpeker Bruun.

Når det gjelder flyktninger fra Ukraina, så reiser de inntil videre gratis med ukrainsk pass, Nasjonal-ID eller asylsøkerbevis som gyldig reisehjemmel på Ruter sine driftsmidler. Dette er bestemt av Oslo kommune og Viken fylkeskommune som sammen eier Ruter.