Oslo kommune vil få flere inn på boligmarkedet: Starter nytt boligselskap sammen med Obos.

«Oslobolig» skal gi Oslo-folk som ellers ikke får lån, hjelp inn på boligmarkedet.

Mandag presenterte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) byrådets første svar på sitt valgløfte om en tredje boligsektor.

Er det nå vanlige folks tur på boligmarkedet i Oslo?

Det er i alle fall motivasjonen for det nye selskapet, Oslobolig, som byrådsleder Raymond Johansen og byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap), lanserte mandag.

Sammen med de private aktørene Obos, Bane Nor Eiendom og det nordiske eiendomsselskapet NREP starter Oslo kommune et prosjekt i den såkalte «tredje boligsektor». Ved å tilby alternative kjøpsmodeller skal flere grupper komme inn på Oslos tøffe boligmarked.

– På 10 år har boligprisene økt med rundt 100 prosent. Er du enslig sykepleier, brannkonstabel eller førskolelærer, er det en forsvinnende liten andel av Oslos boliger du har mulighet til å kjøpe. Det vil vi gjøre noe med, sa Raymond Johansen da han presenterte selskapet.

Rimelige boliger har vært valgløfte

Å opprette en «tredje boligsektor» med rimelige leie- og eierboliger var et av byrådets viktigste løfter i 2019-valget. Byrådet har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023.

Tredje boligsektor er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene.

Men ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

De siste ti årene har gjennomsnittslønnen i Oslo økt med 34 prosent. Samtidig har boligprisene steget med hele 92 prosent, og det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet uten hjelp fra for eksempel foreldre.

Sykepleierindeksen viser dette: Denne er et mål for hvor mange boliger en enslig person kan ha råd til på en vanlig lønn. De siste 6 årene har andelen boliger i markedet som en sykepleier har råd til, falt fra 15 prosent til drøyt 1 prosent.

Stadig flere leier, særlig aleneforeldre

Det nye selskapets målgruppe er nettopp personer som tjener nok til at de kan betale for å leve og bo i Oslo, men som ikke klarer å kjøpe seg bolig på vanlige vilkår.

De klarer typisk ikke egenkapitalkravet fra bankene på 15 prosent av boligens verdi, og de tjener ikke nok til at et lån på 5 ganger inntekten holder til en bolig i hovedstaden.

Det tøffe boligmarkedet gjør at flere blir tvunget til å leie, og andelen som leier, øker spesielt hos aleneboende og aleneforeldre med små barn. Dette er grupper byrådet vil nå.

– Det kan typisk være etter et samlivsbrudd, der man har det litt krevende og trenger ny bolig, sier Victoria Marie Evensen.

Førstegangskjøpere er skal også være en viktig målgruppe.

– De kan ha gode muligheter til å betjene et lån, men de klarer ikke kravet om 15 prosent egenkapital. Også sykepleierindeksen vært en viktig rettesnor for oss. Det har vært viktig at Oslobolig skal klare å nå den gruppen der, sier byråden.

Vil lage 1000 boliger

«Opprettelsen av selskapet er én av pilotene byrådet jobber med innenfor tredje boligsektor», ifølge byrådet.

Helt konkret vil Oslobolig kjøpe prosjekterte og nybygde boliger i Oslo fra utbyggere og selge disse boligene videre til kjøperen i målgruppen gjennom en boligkjøpsmodell.

Selskapets ambisjon er å nå 1000 boliger i løpet av 5 til 7 år.

– Vi håper at de første boligkjøperne skal kunne kjøpe bolig gjennom Oslobolig løpet av første halvår neste år, sier Raymond Johansen til Aftenposten.

Det er ennå litt tidlig for potensielle boligkjøpere å melde sin interesse.

– Men dette vil vi komme raskt tilbake til, lover byrådslederen.

Skal tjene penger

I første omgang vil Oslobolig tilby boliger der kundene får kjøpe minst halvparten av boligen. Resten leier de fra selskapet. Senere kan de kjøpe en større andel av leiligheten sin.

Dette er en modell som opprinnelig er utviklet av Obos.

Modellen gjør at en trenger mindre egenkapital og mindre lån for å komme inn på markedet.

For at kommunens investering i selskapet skal være i tråd med regelverket om statsstøtte, må det drives på markedsmessige vilkår.

– Det er forretning her også. Dette er ikke sosialpolitikk, understreker Raymond Johansen.