Oslo

Oslo før: Gjenerobringstiden

Forskjellige tidsepoker får ulike betegnelser etter hvilke endringer som har skapt dem. Hva vil ettertiden kalle dagens byutvikling i Oslo?

Med Aker brygge fikk Oslo tilbake sjøkontakten byen mistet på 1900-tallet.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Vi deler historien inn i bolker og kaller for eksempel tiårene etter 1850 for «industritiden».«Mellomkrigstiden» er tiårene frem til 1940, mens «gjenreisningstiden» etterpå ga oss drabantbyer, fritt bilsalg og utbygging av motorveier.

Hvilke nye fellestrekk i dagens byutvikling vil ettertiden se og betegne oss med? Siden 1980-tallet har Oslo i stigende grad bestrebet seg på å gjenerobre steder og verdier vi mistet. Så kanskje vil vår tid en gang få navnet «gjenerobringstiden»?

Fjorden er tilbake

Takket være Sissel Rønbecks gamle drøm og stå-på-vilje opplever vi i dag den tidligere forsøplede Akerselva som en vakker, ren og trygg miljøpark.

På 1900-tallet klarte Oslo effektivt å byutvikle seg bort fra sin sentrale sjøside med avstengte havneområder, ruvende containere, en mengde jernbanespor og et mangefelts hovedveianlegg langs sjøkanten. Derfor lagde Oslo Byes Vel i 1979 konkurransen «Byen og Fjorden – Oslo år 2000» i samarbeid med Aker Eiendom og etter hvert Byplankontoret. Kravet lå i slagordet «Gi fjorden tilbake til byen», det konkretiserte Oslos bevissthet om at sjøsiden tilhørte oss alle.

Først ut var Aker Eiendoms behov for å utnytte sitt forlatte verft. I rekordfart preget av 1980-tallets jappetid ble det store verkstedsområdet Akers mek. planlagt og endret til en egen liten by med torg, gater, boliger og fornøyelsesliv. Slik ble Aker brygge det første skrittet inn i Fjordbyen.

I 1998 ble så Fjordbyplanen lagt frem, og endringene siden er både tydelige og høyreiste. Mens vi diskuterer høyt eller lavt, tett eller åpent og stygt eller pent, gror Havnepromenaden frem. Oslo holder på å få fjorden tilbake.

Loenga bro ble revet i 1996 for å åpne for middelalderbyens sammenhengende helhet. Dette ble en sterk symbolhandling som viste at Oslo og staten tar vår eldste historie tilbake.

Akerselva er tilbake

Etter 100 års industrioppbygging og tilhørende utslipp rett ut i elven hadde den en gang så vakre Akerselva blitt en illeluktende kloakk. Den tidligere fiskerike elven var for lengst drept av mengder av utslippsrør, hadde tilvokste bredder og et negativt omdømme.

Det var behov for å forvandle Akerselva « ... fra en skitten rynke til et strålende smilebånd». Da Sissel Rønbeck fra Bjølsen gikk på som miljøvernminister på 1980-tallet, hadde hun med seg et løfte til sin barndoms møkkete elv, slik hun kjente den da hun var jente og bodde i Mogata: «Jeg skal gjøre deg fin igjen!»

Miljøverndepartementet var skeptisk. Hun fant støtte for planene i kommunen og hos IN’BY. I 1986 ble prosjektet «Akerselva miljøpark» født som et godt samarbeid mellom departementet og Oslo kommune. Man gikk inn for å rense elvevannet, registrere kulturminner og lage en åpen gangvei langs hele elven. I dag gjør avskjærende utslippsrør, velholdte historiske bygninger og en sammenhengende gangvei at det er trygt og hyggelig å gå elvelangs. I tillegg får Akerselva fisketrapper, for nå er fiskene tilbake.

Historien er tilbake

Hovinbekken er blitt åpnet og gjenskapt flere steder, bl.a. som Teglverksdammen på Hasle.

I 1624 ble den gamle middelalderbyen Oslo forlatt, lagt under jord på Christian 4.s ordre og deretter glemt som et «Nordens Pompeii». Men veiløpene fortsatte der de lå, og gikk etter hvert også tvers over den glemte middelalderbyen.

De første ruinene ble funnet da Jernbanen skulle legge sine spor over området midt på 1800-tallet. Til å begynne med var det bare steinruinene etter Oslos gamle borger, kirker og klostre som ble verdsatt, og de lå spredt utover. På 1970-tallet begynte arbeidet med å gjenskape helheten og sammenhengen i middelalderbyen.

Derfor ble Loenga motorveibro revet og Middelalderparken med Vannspeilet anlagt på 1990-tallet. Når Follobanen står ferdig i 2022, er det realistisk å håpe at vi kan få gå rundt i en gjenoppbygget del av det eldste Oslo.

Elveløpene er tilbake

Det gamle turveisystemet fra 1930-tallet er vekket til live. Strekningene ble bokstavert fra A til E og delt opp i tilsammen 523 enkeltstrekninger.

Fra gammelt av hadde Oslo et titall elver og bekker som alle selvsagt rant ut i fjorden. Byveksten på 1800-tallet krevde plass, og mange elver ble lagt i rør og overbygget. Derved mistet vi kontakten med elveløpene til f.eks. Tøyenbekken, Bislettbekken, Skillebekk og Hovinbekken.

I dag hentes elvevannet frem igjen i flere nye boligprosjekter. Det blir sett på som særdeles positivt å ha en «ordentlig» elv der man bor. For eksempel kommer nå deler av Hovinbekken frem i lyset på Hasle, og Alna er igjen tilgjengelig og vakker.

Turveisystemet er tilbake

I dag er en gatesanger midt på Karl Johans gate nærmest et hverdagslig syn, men på 1970-tallet var bilfrie gater eksotisk nytt.

På 1920-tallet ble det laget en plan for turveier fra sentrum og ut i byens grønne omland. Den ble tegnet opp ut fra et system på fem hovedstrekninger som skulle vise vei ut i byens omliggende herligheter.

I 1948 slo Oslo og Aker seg sammen, og folk begynte å bo i de nye drabantbyene som da ble bygget utenfor sentrum. Med folk boende nærmere Marka stoppet utbyggingen av turveiene nærmest opp. Det var ikke lenger så presserende å få folk ut fra sentrum.

I vår tid skal vi imidlertid igjen gjerne bo sentralt, samtidig som vi ønsker god tilgang til Oslos grønne omgivelser. Følgelig har turveisystemet med de fem hovedlinjene kommet opp igjen fra skrivebordsskuffen.

Bylivet er tilbake

Den 1. oktober i 1960 ble bilsalget frigitt her til lands, og bilsalget skjøt fart. Bilene trengte plass, og fra da av ble fremkommelighet for biler et dominerende trekk i byplanleggingen. Det mest ekstreme var planene om en inntil 12 felts bred «bymotorvei» tvers gjennom sentrum.

Så snudde samfunnstendensen, og i 1971 ble Lille Grensen første gågate. Pressen beskrev et nytt Oslo sentrum med « ... sydlandske forhold med stoler og bord og fargerike parasoller i gaten». Folk stimlet sammen rundt noe så sensasjonelt som gatesangere midt i tidligere kjørebaner.

I dag har en gatesanger mistet nyhetens interesse. Det yrende folkelivet i de bilfrie gatene viser vel at vi uten større problemer har tilvendt oss dette nye bilforbudet i sentrum. Sist juni vedtok bystyret med et overveldende flertall en reguleringsplan med motto «Byliv for alle». Oslo er rett og slett i ferd med å få tilbake både sentrum og luftkvaliteten der!

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo
  3. Byutvikling