Oslo

Etterlyser utbyggere som tør satse på arkitektur – ikke bare tenker på tempo

– Altfor ofte ønsker byggherren å kopiere løsninger og gjøre arkitekturen så enkel, rask og kostnadseffektiv som mulig, mener arkitekt Camilla Moneta.

Siktlinjer og åpne plasser er viktige når man bygger høyt og tett, sier Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Her i Tjuvholmen allé i Oslo. Foto: Signe Dons

  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

Nå vil arkitektene vil ha estetikken frem i lyset. I hverdagen.

– Om byggherren gir arkitekten mulighet til å jobbe frem estetiske kvaliteter, samtidig som alle andre formål med bygget ivaretas, så får vi bedre arkitektur. Handlingsrommet arkitektene får, er ofte for snevert.

Det fastslår Camilla Moneta. Hun er fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Hun har bakgrunn fra flere arkitektfirmaer, sist som seniorarkitekt og prosjektleder i Snøhetta.

Hun mener forskjellene mellom de to nye fjordbyene Tjuvholmen og Sørenga i Oslo er påfallende store. Førstnevnte har estetiske kvaliteter sistnevnte mangler.

TJUVHOLMEN: Små fargeinnslag, som i beplantning, skulptur eller enkelte fasadeelementer, bidrar til fine kontraster. Foto: Signe Dons

– Er estetikk et svært forsømt felt i dagens utbygging?

– Byggherrene – altså de som bestiller, kjøper eller er oppdragsgiver for bygget – kan i mye større grad ha ambisjoner som går ut over det rent funksjonelle. Noen byggherrer er forbilledlige, mens andre har et altfor snevert syn på hva arkitektur kan være. Modige og visjonære byggherrer med tillit til arkitektene skulle vi hatt flere av, sier Camilla Moneta.

TJUVHOLMEN: – Akustikken, lysinnfallet, siktlinjene – alt endrer seg når man beveger seg mellom husene og de ulike byrommene her, sier Camilla Moneta. Foto: Signe Dons

TJUVHOLMEN: På Tjuvholmen er det mange eksempler på høy kvalitet på materialer og detaljering. Foto: Signe Dons

Kopierer løsninger altfor ofte

– Har vi fått for like og kjedelige bygninger under den hurtige utbyggingen i Oslo?

– Hvis tempo får forrang, og estetiske opplevelser skrelles bort, får vi ensformige og lite stimulerende bygninger. Vi ser i dag mange eksempler på arkitektur som ikke har noen form for stedstilpasning. Altfor ofte ønsker byggherren å kopiere løsninger og gjøre arkitekturen så enkel, rask og kostnadseffektiv som mulig. Vi risikerer da at det som bygges, ikke muliggjør gode opplevelser og optimale forhold for det livet som skal leves der. Spørsmålet er om det lønner seg for samfunnet å bygge på sparebluss og med raskt tempo.

TJUVHOLMEN: – Fint at noen tør bruke litt farger, lage noe som bryter, samtidig som det er harmoni i linjeføringer, sier Camilla Moneta. Foto: Signe Dons

– Har du et eksempel på hvordan man kan skape bygninger og bygningsmiljøer med estetiske kvaliteter i byen?

Det gjelder å bestemme seg for hvilke kvaliteter man skal kjempe for. Gode arkitekter jobber integrert med arkitektur, interiør og landskap for å finne løsninger som holder seg over tid, og som virker inkluderende og appellerende. De skaper variasjon, men samtidig en ryddig helhet. Det kan godt være høyt og tett, og likevel oppleves komfortabelt, men da må det kompenseres med nærhet til soner med sol og mye grønt, svarer Camilla Moneta.

SØRENGA: Hvis man følger fjordpromenaden fra Tjuvholmen til Sørenga, vil man oppleve store forskjeller i arkitekturen underveis. Foto: Signe Dons

SØRENGA: – På Sørenga er det ikke samme estetiske variasjon som på Tjuvholmen, mener Camilla Moneta. Foto: Signe Dons

Tjuvholmen versus Sørenga

Tjuvholmen har det meste av alt dette. Særlig er det fint på Holmen ytterst mot sør. Landskapsarkitekturen binder det hele sammen.

– Men jeg skulle ønske området kunne trekke til seg et større mangfold av mennesker ved å ha mer differensiert bruk av lokaler. Tjuvholmen virker litt for eksklusivt, og gir meg en følelse av at jeg må kle meg pent når jeg skal dit, sier Camilla Moneta.

– Du ser på Tjuvholmen som et eksempel på at arkitekturen inngår i en helhet med estetiske kvaliteter. Kan du nevne en motsats?

– Man kan jo vandre langs fjordpromenaden og legge merke til forskjellene mellom Tjuvholmen og Sørenga. Ytterst på Tjuvholmen har man fått til en helt annen estetisk variasjon enn på Sørenga. Det gir en rikere visuell opplevelse å gå her.

TJUVHOLMEN: Overraskende innslag beriker opplevelsen, som en bjerkestamme ved en stentrapp. Foto: Signe Dons

– Hvorfor er estetikk så viktig for oss mennesker i hverdagen?

– Estetikk handler om hvordan vi oppfatter omgivelsene med sansene. Vår spontane respons på miljøet rundt oss baserer seg jo på sanseinntrykkene som kroppen erfarer. Når vi opplever at omgivelsene er gode, blir vi mer positivt innstilt til omverdenen. Dette vet vi. Gode estetiske erfaringer er inspirerende. De gjør livet rikere, sier hun.

Les også

LES OGSÅ: Her kan du få psykologtime på dagen – og rommet er designet for å gjøre samtalene bedre

TJUVHOLMEN: – Her er det er tatt hensyn til den menneskelige dimensjon ved at gatebelegg, planter, sitteplasser og lekeapparat gjør at det godt å være på bakkenivå, sier Camilla Moneta. Landskapsarkitekt for Holmen: Gullik Gulliksen. Foto: Signe Dons

En rettesnor for kvalitet

– Er det forskjell på å la estetikken spille en hovedrolle og det å ta estetiske hensyn når man bygger?

– Jeg vil si estetikken har én av hovedrollene. Den estetiske opplevelsen alene er ikke et suksesskriterium for god arkitektur, men estetikk er en nyttig rettesnor for kvalitet. Arkitekt og forfatter Birgit Cold sier at dersom vi isolerer den bruksmessige, sosiale, konstruktive og tekniske siden fra det estetiske og opplevelsesrike, har vi ikke tatt vare på eller skapt omgivelser av kvalitet. Sverre Fehn hadde en poetisk visjon for Døveskolen i Skådalen, som jeg synes vitner om en dyp forankring til det sanselige og respekt for mennesket. «Hva trenger døve barn? En arkitektur som kompenserer for tap av lyd», sa han.

TJUVHOLMEN: – Her er det stor visuell variasjon fordi byggene er tegnet av ulike arkitekter, og hvert bygg har en begrenset material- og fargepalett, slik at det ikke blir for visuelt støyende, mener Moneta. Foto: Signe Dons

God hverdagsarkitektur

Selv i hverdagsarkitekturen kan arkitekten få inn gode sanselige erfaringer.

– Det kan være måten lyset faller inn i et rom på. Det kan være materialenes struktur og fargesammensetning. Ofte spiller arkitekten på stedlige kvaliteter, enten det er naturgitte egenskaper som utsikt, trær, sollys, eller historiske referanser og nabobyggenes proporsjoner. Samspillet mellom løsninger og egenskaper kan tilsammen gi en rik sanseopplevelse. Det er også mye estetisk nytelse i det som er håndverksmessig godt utført, sier Moneta.

Solide fasadematerialer, ikke minst der fasaden møter bakken, gjør at alt vil kunne holde seg fint over tid. Foto: Signe Dons

– Må vi regne med at klimaendringer også kan endre vårt syn på gode hus?

– «Form følger funksjon» er en type estetisk ideal vi ofte referer til i modernismen. Dersom vi skal ta klimautfordringene på alvor, må vi også forvente at uttrykket på byggene vil endre seg. Formen, orienteringen, grad av åpenhet og lukkethet, materialene – alt dette vil være med å gi en ny type arkitektur. Det vil for noen oppleves som uestetisk, men kanskje er det bare en reaksjon på det som er annerledes og fremmed, sier arkitekten.


I den norske byggetradisjonen er det mange eksempler på bygg som opptrer i god sammenheng med stedets natur, klima og topografi. Opprinnelig bygget vi med stedstypiske materialer, som har holdt seg over lang tid og eldes på en vakker måte.

Grønne planter som endrer farge og struktur gjennom årstidene, bidrar til å stimulere sansene på flere måter. Foto: Signe Dons

Estetiske kvaliteter setter dagsorden

Estetikk setter også dagsorden på Arkitekturdagen i Oslo torsdag 21. september. Der samles arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter til foredrag og debatter, og alle andre interesserte kan melde seg på.

– Trenger arkitekter flest mer skolering innen temaet estetikk, eller er det tale om bevisstgjøring?

– Dette er først og fremst en inspirasjonsdag for alle som er opptatt av de menneskeskapte omgivelsene våre. Den vil gi større bevissthet rundt hvordan vi kan jobbe for estetikken i samfunnet. En god arkitekt kjenner til de virkemidlene som må til for at helheten får en blanding av overraskelse og harmoni. Mennesket reagerer positivt på variasjon i sanseinntrykk, men blir det for mye sansestimuli, vil det oppleves kaotisk og ubehagelig, sier fagsjefen.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Byplanlegging

Relevante artikler

  1. OSLO

    Hva med et regjeringskvartal fullt av farger?

  2. KULTUR

    Disse boligene skal redusere stress

  3. BOLIG

    Har pusset opp to hus: Lærte seg knepene på Youtube

  4. KULTUR

    Historiske Oslo-farger vant frem da bygårdene skulle pusses opp. Nå roser byantikvaren valget.

  5. KULTUR

    Arkitekter svært kritiske til nye høyhus i Oslo: – Blottet for menneskelig omsorg

  6. BOLIG

    Arkitekten tok styring: Paret ville egentlig ikke ha peis, men fikk den største de hadde sett.