Oslo

– Å varsle er som å spille russisk rulett

Pål Stenstad får ukentlig henvendelser fra folk som kommer over forhold som er så graverende at de mener det er nødvendig å varsle. Han har et klart råd til alle: Unngå å varsle. Hvis du ikke klarer å leve med forholdene, bytt jobb.

Pål Stenstad advarer andre mot å gjøre som ham: ta sitt samfunnsansvar på alvor og varsle om alvorlige feil og mangler. Han har gjort livet vanskeligere for seg selv, og han føler at hans varsling ikke er blitt tatt på alvor.
  • Stein Erik Kirkebøen

Pål Stenstad har solid bakgrunn for egne meninger. Han har erfart hva det vil si å ta loven på alvor. Varslerparagrafen i arbeidsmiljøloven slår fast at «arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten». Han varslet, og fikk merke på kroppen at en varsler ikke kan stole på at et annet poeng i loven, at «gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt», tas på alvor.

Varslet om juks

Han gjorde sin samfunnsplikt og varslet da han ble oppmerksom på at arbeidsgiveren, Norweld, ikke fulgte sikkerhetsrutiner og standarder blant annet da ansatte reiste rundt med radioaktive isotoper for å kontrollfotografere sveiseskjøter uten å benytte påbudt sikkerhetsutstyr for å beskytte forbipasserende mot stråling, og da han oppdaget at det ble regelrett jukset med kontrollene.

Fjernvarmeledningen, som forsyner titusener av oslohusstander med varme og varmtvann, er ikke skikkelig kontrollert i henhold til standardene som er satt for slike kontroller. Noen ganger var det kun på papiret de ble kontrollert.

Stenstad varslet sine overordnede, og ble møtt med trusler om oppsigelse. Da gikk han til offentlige myndigheter, til Arbeidstilsynet og til Strålevernet.

Flybensinledningen på Gardermoen ble stengt som en konsekvens av Stenstads varsling.

Han tok sin tidligere arbeidsgiver til retten, og vant. Borgarting lagmannsrett slo fast at varslingen hadde vært forsvarlig, og han ble tilkjent oppreisning.

Latterliggjort

— Men jeg følte meg ikke akkurat som en vinner. Jeg følte meg ydmyket og latterliggjort gjennom fullstendig uriktige prosesskrift og utsagn i retten, og av motpartens bagatellisering av mine varsler av meget alvorlige forhold.

Rettssakene — han tapte i tingretten, vant i lagmannsretten og ble avvist i Høyesterett — kostet ham to, tre år i det han karakteriserer som et helvete. Den kostet ham også flere hundre tusen kroner. Han var blakk og følte seg skadeskutt da han kom ut av retten, og da er det ikke lett å juble over en seier.

– Som russisk rulett

— Dessuten var det ganske tilfeldig at jeg, som den første — og kanskje hittil eneste — vant frem etter varslerparagrafen. Hadde jeg ikke blitt støttet av en annen varsler, Per Yngve Monsen, og hatt en usedvanlig god advokat, Trygve Staff, kunne det endt annerledes. Å gjøre sin samfunnsplikt og varsle om alvorlige feil er som å spille russisk rulett.

Det kan være både dyrt og ubehagelig, og det er ikke sikkert det hjelper. Selv om du har rett.

- Ingenting har skjedd

— Bortsett fra at sertifiseringsselskapet Force har laget to rapporter som bekrefter alvorligheten i mine varsler, har ingenting skjedd. Ikke i de berørte statlige etatene — Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ikke fulgt opp anbefalinger fra Force og Arbeidstilsynet om å politianmelde og det har ikke varslet NVE, som er tilsynsmyndighet for fjernvarmeledningen, om varslersaken - ikke i NDT-bransjen (se fakta), ikke i bedriftene som er berørt.

- Fjernvarmeledningen som jeg varslet om, ligger der som før, til tross for at mine varsler er bekreftet i to rapporter, begge laget etter at jeg hadde vunnet i lagmannsretten. Jeg kjenner ikke til at noen har tatt ansvar for å følge opp funnene i rapportene. Det kan virke som om alle er mest opptatt av å glatte over.

- Er det ikke tvert imot? Er ikke alle opptatt av at vi har varslere, folk som kan tipse når noe er galt, til og med statsråden gir uttrykk for det?

— For det første, det handler ikke om tips, varsling er noe kvalitativt helt annet. Det er en solid fundert bekymring over en viktig mangel. For det andre, så blir det sagt - og skrevet - mye fint. Det er politisk helt korrekt å si at vi ønsker varslere og varsling. Men vi gjør det ikke i praksis. Mitt varsel er ikke blitt tatt på alvor, det har kokt bort i kålen, til tross for at jeg vant frem i retten.

Hans sak er omtalt i Aftenposten og en rekke andre medier, men den blir ikke engang nevnt i Fafos evaluering av varslerparagrafene).

— Vi er så flinke til å få det til å "se ut som" her i landet. Vi har lovparagrafer, regler og politisk korrekte taler. Men virkelig å gjøre noe, å ta seriøse varsler på alvor, det ønsker vi ikke.

Bestemmelsene skal opp i Stortinget

— Det er viktig at arbeidstagerne både kan og vil si ifra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i forbindelse med at varslingsbestemmelsene, som ble tatt inn i arbeidsmiljøloven i 2007, nå skal evalueres.

Advokatfirmaet Arntzen de Besche og forskningsstiftelsen Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført hver sin evaluering av bestemmelsene. Advokatfirmaet har gjennomgått og analysert rettspraksis og Sivilombudsmannens praksis om varsling, mens Fafo blant annet har sammenfattet eksisterende forskning på området og undersøkt relevante tilsynsmyndigheters håndtering og rolle i varslersaker.

— Jeg er glad for at evalueringsrapportene gir et bilde av at varslingsreglene har bidratt til økt ytringsfrihet for arbeidstagerne og i store trekk fungerer etter hensikten, sier ministeren i en pressemelding.

Nå skal han studere rapportene og vurdere behov for endring og oppfølging.

— Deretter vil jeg drøfte videre oppfølging med partene i arbeidslivet. Jeg vil også finne en egnet måte å ta saken opp med Stortinget på, sier statsråden.

Ønsker varslertilsyn

Stenstad er klar på hva som må til hvis vi virkelig vil avdekke korrupsjon og alvorlige feil og mangler i vårt velregulerte samfunn.

— Den eneste løsning jeg kan se, er å opprette et eget varslertilsyn.

Med et slikt ville alle varslere visst hvor de skulle henvende seg, og de ville blitt mottatt av folk med kompetanse på feltet, folk som har forutsetninger fra å skille det som er seriøse varsel fra tull og tøys og hevnangrep uten innhold.

— Men jeg vet ikke om man egentlig ønsker det. Derfor råder jeg ingen til å gjøre som meg.

Les også

Krever bedre kontroll med Hafslund Varme