Oslo

Her finner de ut hvorfor du ikke tåler det du spiser

Både epler og kaffe latte kan være plageånder. Men over 70 prosent av pasientene blir hjulpet på en ny avdeling for matintoleranse ved Lovisenberg sykehus i Oslo.

Pasient Ingunn Eikerol (t.v.) har vært på gruppemøte og har noen spørsmål til klinisk ernæringsfysiolog Norene Grytten Kjøsnes. Spesielt for den nye poliklinikken ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er at pasientene følges opp til de selv har kontrollen og spiser det som holder dem friske. Foto: Rolf Øhman

  • Bethen Steenbuch

Det er lunsjtreff for teamet med leger, sykepleier og kliniske ernæringsfysiologer ved den nye poliklinikken for utredning av cøliaki og matintoleranse. Kaffekannen går rundt. Pasientene diskuteres. På bordet ligger epler, gulrøtter, grovbrød og makrell i tomat.

En av fire mener de ikke tåler vanlig kosthold:

Les også

Syke av angst - ikke av mat

Ligger tvekroket hvis hun følger myndighetenes kostholdsråd:

Les også

- Irritabel tarm er ikke en særlig sexy sykdom

Teamet ved poliklinikken leter etter matvarer som gir kraftige reaksjoner på pasientenes fordøyelse.

— Noen reagerer på brødmat og har en underliggende, udiagnostisert cøliaki eller ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Andre kan ha matvareallergi, sier professor og overlege Trond S. Halstensen, leder av fagrådet i Norsk Cøliakiforening.

Er blitt en ny livsstil:

Les også

Nå skal «alle» ha laktosefri kesam og glutenfri Grandiosa

Mange pasienter ser ut til å reagere på de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydratene, som finnes i endel matvarer. Mye av arbeidet er å skille disse pasientgruppene fra hverandre for å tilby pasientene den beste behandlingen. Mange leger anbefaler pasienter å prøve glutenfri kost før de er blitt diagnostisert. Det vanskeliggjør cøliakidiagnostikken, sier professoren.

Den nye poliklinikken for cøliaki og matintoleranse ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mottar 400 nye pasienter i året. F.v. konstituert overlege Geir Larsson, overlege Arne Gustav Røseth og sykepleier Lene Dommarsnes. T.h.: Kliniske ernæringsfysiologer Mari Borge Eskerud, Norene Grytten Kjøsnes, overlege Tahir Riaz Ahmad og klinisk ernæringsfysiolog Torunn Knudsen. Professor Trond S. Halstensen var ikke til stede, da bildet ble tatt. Foto: Rolf Øhman

Faktisk bør ikke alle spise epler eller drikke eplejuice, selv om det er sunt. Epler og annen mat som for eksempel løk, pære og noen kålsorter inneholder tungfordøyelige karbohydrater, FODMAP. I likhet med andre forskere har man ved denne klinikken funnet ut at en FODMAP-redusert kost kan hjelpe rundt 70 prosent av pasientene. Vil ha bedre merking av næringsinnhold i mat :

Les også

Fet mat ble kraftig kost

Pasientene noterer matinntak og symptomer i skjemaer. I tillegg kartlegges livsstilsfaktorer, måltidsrytme og væskeinntak. Pasientene eliminerer matvarer i en periode for å oppnå tilnærmet symptomfrihet. Deretter re-introduseres eliminerte matvarer, sier klinisk ernæringsfysiolog Norene Grytten Kjøsnes. Slik finner teamet frem til pasientens individuelle toleransegrense for forskjellige matvarer.

Hvitløk og juice

— Pasientene synes det er godt å bli tatt på alvor, sier sykepleier og koordinator Lene Dommarsnes. Hun har akkurat tatt imot dagens nye pasientgruppe, der Ingunn Eikerol har deltatt.

- Det er fint å få hjelp. Jeg har slitt med matvare-intoleranse halve livet. Jeg vet ikke hvorfor jeg for eksempel kan drikke melk, men ikke kaffe latte, sier Ingunn Eikerol.

- IBS (irritabel tarm) er blitt en sekkepost som pasienter ofte havner i når de egentlig burde vært utredet videre. Matintoleranse er en sammensatt problemstilling som vanskelig lar seg påvise av blodprøver. Det har med gener og bakterieflora og muligens også med autoimmun sykdom å gjøre. Det er ofte nødvendig å skopere tarmen for å ta nye prøver av slimhinnen som spesialundersøkes, sier overlege Arne Gustav Røseth. Foto: Rolf Øhman

Mange pasienter reagerer på stekt, røkt, fet og/eller sterkt krydret mat. Det har ikke noe med tungfordøyelige karbohydrater å gjøre. Matintoleranse er individuelt. — Én pasient fikk bra fordøyelse ved kun å unngå juice og hvitløk og begynne med laktosefri meieriprodukter og speltmel, sier klinisk ernæringsfysiolog Mari Borge Eskerud.

— Men det er for krevende for pasienter å prøve seg frem alene, sier klinisk ernæringsfysiolog Torunn Knudsen. Hun har fagansvar for mage-tarm-sykdommer og er den i teamet som har jobbet lengst med matintoleranse.

— Nøkkelen til alt vi gjør, er individuell oppfølging, oppsummerer overlege Arne Gustav Røseth, initiativtager til poliklinikken.

Blodprøve er ikke nok

Gastroenterologen ser at mange pasienter med uforklarlige tarmplager har en forstyrrelse i bakteriefloraen. Slike pasienter kan oppleve bedring med endret kosthold.

- Alle nye pasienter kalles inn til gruppemøter for å gå gjennom behandlingsprosessen og skjemaene de må fylle ut underveis. Her instruerer klinisk ernæringsfysiolog Mari Borge Eskerud de nyankomne pasientene Ingunn Eikerol (t.v.) og Ragnhild Blindheimsvik. Foto: Rolf Øhman

— Vi kan også se endringer i tarmfunksjonen når vi tester disse pasientene med en d-xylose pusteprøve før og etter kostveiledning. De endringene vi finner i slike biologiske markører, underbygger at mange av de såkalte irritabel tarm-plagene ikke bare er stress, men skyldes tarmfysiologiske endringer. Ofte får pasientene beskjed om at de har irritabel tarm (IBS) på grunn av en stresset livssituasjon når årsaken er en annen, sier Røseth.- Mange leger mener det er nok bare å ta en blodprøve på cøliaki-antistoffene (anti-tTG, anti-deaminert gliadin) for å utelukke cøliaki, sier professor og overlege Trond S. Halstensen.

— Da mister man nesten 20 prosent av pasientene. Ikke alle cøliakipasienter har slike antistoffer i blodet, ofte fordi de har begynt å spise mindre glutenholdig mat. De har egenbehandlet sin cøliaki slik at den ikke lenger kan påvises. Ved å undersøke tarmbiopsiene kan vi påvise at disse antistoffene fortsatt sitter fast på tTG i tarmen. Det er et tegn på lokal produksjon av cøliaki-spesifikke autoantistoffer.

— I tillegg bruker vi en spesialteknikk som påviser endring i tarmens forsvarsceller (såkalte gamma-delta T-celler) som er typiske for cøliaki. Dette er undersøkelser som bare vi på Lovisenberg gjør, og som gjør det mulig å skille cøliaki fra ikke-cøliakisk glutenreaksjon, selv når pasientene spiser glutenfritt, sier professoren.

  1. Les også

    Betenkelige motiver bak «allergimat»-trenden

  2. Les også

    Sønnen (20 mnd.) må stenges ute fra kjøkkenet

  3. Les også

    - Påfallende mange mener barna ikke tåler gluten og melk

  4. Les også

    Riktig mat med et tastetrykk

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Forskere: Å reagere på brød betyr ikke alltid at man er glutensensitiv

  2. DEBATT
    Publisert:

    Glutenfritt? Lav-Fodmap? Gå til legen før du setter deg selv på unødvendig strenge dietter

  3. SPREK
    Publisert:

    Eksperter kaller matintoleransetester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde.

  4. SPREK
    Publisert:

    Kan mat egentlig dempe eller gi betennelse i kroppen? Svarene spriker.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Nina Kristiansen utelater et viktig budskap om vår forskning på glutensensitivitet

  6. NORGE
    Publisert:

    Forskere advarer mot å sette barna på «allergi-diett» uten grunn