Oslo

Byantikvaren vil frede kirker som legges ned

Byantikvaren mener det haster med å frede kirker hvis de tas ut av menighetsbruk. – Dette er verdifulle kulturminner, sier Byantikvaren.

– Iladalen kirkes funksjonalistiske stil fra 1941 må tas godt vare på, sier Morten Stige, avdelingsleder hos Byantikvaren og ekspert på kirkearkitektur. Kirken ble tegnet av arkitekt Ragnar Nilsen til en helhetlig plan for boligområdet. I vår ble den foreslått nedlagt, men får kanskje huse bispedømmets unge voksne. Status: regulert til bevaring, oppført på Gul liste og RAs kirkeliste. Foto: Dan P. Neegaard

  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

– Fem av de ni kirkene som ble foreslått nedlagt som menighetskirker i april, er særlig verdifulle som kulturminner. Tre av dem er blant byens viktigste modernistiske kirker. Bakkehaugen, Iladalen, Sofienberg og Østre Aker er klart fredningsverdige, sier Morten Stige, avdelingsleder hos Byantikvaren.

Han er kunsthistoriker og spesialist på middelalderkirker og kirkearkitektur.

Ni kirker foreslått nedlagt

I april kom meldingen om at ni kirker i Oslo foreslås nedlagt: I tillegg tilde nevnte, kommer Lilleborg, Klemetsrud, Stovner, Ellingsrud og Romsås. Åtte av disse ligger i hovedstadens østlige bydeler.

Bakkehaugen kirke (1959) er et modernistisk hovedverk i Norge. Ove Bang og Erling Viksjø tegnet en nyskapende kirke i naturbetong med overflater og vinduer dekorert av Kai Fjell og Carl Nesjar. Status: bevaringsverdig, oppført på Gul liste og RAs kirkeliste. Foto: Rolf Øhman

Bakgrunnen for nedleggelsen er et ønske om å spare 10 millioner kroner, fordi Oslo kirkelige fellesråd i flere år har gått med underskudd.

– Den økonomiske rammen er for liten i forhold til den aktiviteten vi har i dag. Vi må sette oss ned og se hvordan vi kan få mest mulig kirke for pengene vi har, sa kirkeverge Robert Wright til NRK i april.

Wright understreker at aktiviteten i kirkebyggene ikke skal opphøre, og at det ikke er de store innvandrermiljøer i Oslo Øst som gjør at kirkene skal få ny bruk.

I et revidert høringsdokument er anbefalinger om til dels andre løsninger kommet med. Bispedømmerådet fatter endelig vedtak i desember.

Riksantikvaren har foreslått en automatisk fredning av kirker som er bygget før 1850. Alle de berørte kirkene er bygget etter 1850.

– Om vi ikke også sikrer flertallet av kirkene bygget etter 1850, kan vi miste hele historien om Oslos vekst fra en fattig småby, frykter Morten Stige hos Byantikvaren.

– Bør fortsatt tjene lokalsamfunnet

Lilleborg kirke (1966) er en arbeidskirke i tegl og betong, tegnet av arkitekt Harald Hille. Status: Listeført av Riksantikvaren. Det foreslås å fristille kirken for utleie når sognekirken Torshov er rehabilitert om to-tre år. Foto: Rolf Øhman

Byantikvaren er ikke motstander av at kirker kan brukes på nye måter, men understreker at bruken må baseres på at kulturminneverdiene sikres. Da må byggenes arkitektur, inventar og kunst ivaretas og videreføres.

– I Norge er kirkene våre viktigste kulturminner. Utover i landet hadde vi knapt andre monumentalbygg før langt inn på 1900-tallet. I Oslo er det annerledes, men disse kirkene er også viktige landemerker og identitetsmarkører i sine nærmiljøer. De bør fortsette å tjene det lokalsamfunnet som bygde dem, sier Stige.

  • Les også: Det kirker kan brukes til

Maleri av Iladalen kirke, som kom til under den annen verdenskrig. Den var hvitpusset frem til en brann i 1972. Foto: Dan P. Neegaard

Uavklart fremtid for kirkebygg

Byantikvaren vil starte en fredningssak hvis forslagene til ny bruk ikke er forenlig med bevaring av kirkene. Dette må i så fall godkjennes av Riksantikvaren.

– Nå håper vi kirkebruksplanen finner en vei videre som ikke fører til at vi må starte fredningssak umiddelbart, men vi er bekymret for bruk som ikke egner seg i byggene. Vi ser at mye av problemet bunner i underfinansiering av en viktig gruppe kulturminner, sier Stige.

Byantikvaren håper å få på plass en ordning hvor staten bidrar til bevaring. Det er ikke avklart nasjonalt hvordan kirkebygg av høy kulturhistorisk verdi skal sikres etter at Den norske kirke og staten skilte lag.

Byantikvaren mener at når vi ikke lenger har statskirke, må bevaringsstatusen sikres gjennom fredning i henhold til kulturminneloven.

Sofienberg kirke (1887), tegnet av J.W. Nordan. Ligger i Sofienbergparken, som var kirkegård frem til 1931. En jødisk gravplass på nordsiden er fredet. Status: listeført av Riksantikvaren. Foto: Dan P. Neegaard

– Må tas vare på av fellesskapet

– Fredning er den eneste måten å ivareta kirkenes helt spesielle verdier som kulturminner på. De har en fellesverdi i samfunnet som går ut over deres funksjon som gudshus for menighetene, og de må få en bruk som er bygningene verdig, sier Stige.

– To 1800-tallskirker i nygotisk stil kan virke ganske like ved første blikk, men Sofienberg er en bykirke, og Østre Aker – moderkirken i Groruddalen – lå langt ute på landet med prestegård og kirkegårdsstaller.

Stige mener begge har høy kulturminneverdi.

– Østre Aker er med sin kirkegård og markante plassering i landskapet et symbol som kirke og lokalt samlingspunkt, og det er vanskelig å se for seg annen bruk, sier Morten Stige.

Østre Aker kirke (1860) ble oppført uten arkitekt, basert på tegningene for Vestre Aker kirke. Status: oppført på Gul liste og Riksantikvarens kirkeliste. Foto: Espen Hofoss

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Fredning
  3. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLO

    Fant denne gamle fiskebutikken og 98 andre kulturminner i Hovinbyen: – Må ikke gjemmes bort blant høye bygninger

  2. OSLO

    Oslo før: Dette kunne blitt Oslos stortingsbygg

  3. OSLO

    Det enorme Oslo-prosjektet ble lovet et nytt badeland. Nå spør utbyggerne om å få slippe.

  4. OSLO

    Dette er Oslo før-spalte nr. 400! Bli med på byvandring på Sagene i kveld

  5. OSLO

    Snøhettas nye hytte i Marka overrasker: – Det er jo helt magisk!

  6. OSLO

    Dette altermotivet er en skjult skatt fra krigen